Popmusikk har liksom ikke vært min ”greie” i livet. Men jeg har da fått med meg de mest populære låtene gjennom årene, selv om kunnskapen både om musikken og artistene har vært heller liten, for å si det mildt. Jeg kjenner likevel et visst vemod når meldingen når oss om at Arne Bendiksen er gått bort.
Jeg hørte ham allerede som ung gutt i min barndomsby da Arne Bendiksen selv var helt ung. Den glade tjuagutten fra Bergen som sang countrysanger og spilte på gitar og munnspill, gjorde inntrykk i småbyen der lite skjedde på 1950-tallet. Ikke lenge etter opplevde jeg ham på konsert i nabobyen med The Monn Keys. Utrolig artig. Jeg stemmer på ”Davy Crockett” som den hitlåten jeg likte best blant hans mange.
Jeg tror Arne Bendiksen var den første popartisten jeg opplevde ”live”. At det siden ikke er blitt så mange andre, er en annen sak. Men kanskje nettopp derfor har han hatt en plass i mitt ikke alt for store pophjerte. Senere har jeg fått med meg at mannen ikke bare var en gladgutt, men også hadde et stort hjerte for andre mennesker, og ikke minst for sine kolleger, ja, at han rett og slett var et godt menneske.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar