Dagen før finalen i sangstevnet på Fornebu er nasjonen, rettere sagt mediene, opptatt av at Sverige ikke kom til finalen. Det er ikke måte på hvor ille det var at vår nabo i øst røk ut i semifinalen. Musikkjendisene står fram i rad og rekke og beklager det inntrufne. En svensk forståsegpåer sier Sverige blir hånet av Europa. Intet mindre, må vite. Det hjalp ikke at den svenske artisten ifølge en kommentator i Svenska Dagbladet "gick genom rutan", sang bra og så lykkeligere ut enn alle andre.
Så vidt jeg forstår hører visst Sverige etter ekspertenes mening med i finalen i denne sangkonkurransen, visstnok fordi de alltid har vært med. Som om det er noe argument. Eurovision Song Contest er som navnet sier en sangkonkurranse, og da vinner noen og andre taper. Så hvorfor skulle ikke Sverige være blant taperne, likeså vel som noen av de andre?
Alle som nå stønner og oier seg over at Sverige ikke gikk videre, synes å glemme at de ikke har vært alene om å tape. De deler faktisk skjebne med 13 andre deltagerland, blant annet Finland. ”Det er vel litt synd på dem og?” for å sitere en revylinje. Den svenske artisten er naturlig nok skuffet, men sier: ”Jeg er atten år. Jeg har hele livet foran meg”. Antagelig det klokeste som ble sagt etter den såkalte sensasjonen. - Vår mann på Fornebu går til finalen uten å måtte delta i semifinale. Hele nasjonen setter sitt håp til unge Didrik. Ja, kanskje bortsett fra NRK-sjefen da. Han tør vel knapt tenke tanken på å skulle bruke 200 millioner neste år også på dette showet.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar