mandag 17. desember 2012

Jenta ble trodd - Vågå-ordføreren dømt

Jeg må innrømme jeg var sterkt i tvil om Rune Øygard ville bli dømt. Men mangelen på tekniske bevis betyr ikke at det manglet bevis. Skype-meldingene og Rune Øygards telefonoppringninger og tekstmeldinger ble lagt til grunn som de viktigste bevisene da Sør-Gudbrandsdal tingrett med tingrettsdommer Torunn E. Kvisberg i spissen dømte Vågå-ordføreren til fire års fengsel for seksuell omgang med en mindreårig jente. Han ble dømt for brudd på straffelovens paragraf 195 og 196. Brudd på paragraf 195 har en strafferamme på ti år, med et minimum tre år.

Dommen på hele 105 sider er lite hyggelig lesning for Øygard og hans støttespillere. Retten gir den nå 17 år gamle jenta medhold på alle punkter. Dommen er følgelig knusende for Øygard. Hans forklaringer blir karakterisert som ”oppkonstruerte, kunstige og ikke troverdige".  Øygard, hans kone og flere av hans nærmeste venner forklarte i retten at tiltalte har vært en omsorgsperson for jenta. Dette blir helt avvist av retten. I dommen heter det: ”Retten finner ikke å kunne feste noen lit til tiltaltes forklaring om at han hadde et voksent og farslignende omsorgsforhold til fornærmede. Retten har funnet det bevist at tiltalte og fornærmede hadde en kjæresteaktig og seksualisert daglig kommunikasjon. Retten tror ikke på tiltaltes forklaring om at dette forholdet ikke har omfattet samleie.” 

I ettertid er det lett å være enig med kommentatorer som peker på at Øygard konsekvent har underminert sin egen forklaring ved å forsøke å bagatellisere, bortforklare og omgå alle de mange spørsmålene som hans ganske så spesielle forhold til den unge jenta reiste. Ikke på noe punkt har han vist vilje eller evne til å ta innover seg det fullstendig uholdbare i hans sex-chatting med et barn.

Øygard bedyrer fortsatt sin uskyld, og han anket dommen på stedet. Dommen er følgelig ikke rettskraftig. Det maner til forsiktighet i kommentarene.

Også for Vågå er dommen mye av en katastrofe. Ikke rart kommunen i nærmeste framtid vil sette ned en gruppe som skal se på omdømmet til bygda og hva som kan gjøres med dette i kjølvannet av dommen. Mange i bygda kan fortsatt ikke få seg til å tro at deres populære ordfører kan være skyldig i de grove lovbrudd han nå er dømt for. Sammen med Øygard setter de sin lit til at lagmannsretten vil komme til en annen konklusjon. Eidsivating lagmannsrett har satt av seks uker til ankesaken som vil gå fra 22.april til 30.mai.

I lagmannsretten settes retten med tre juridiske fagdommere og en lagrette – en jury – bestående av ti leke medlemmer (meddommere), fem av hvert kjønn. Lagretten avgjør skyldspørsmålet i en kjennelse, og det kreves at syv eller flere stemmer for at tiltalte skal kunne domfelles. Er det seks stemmer for domfellelse og fire for frifinnelse, blir resultatet frifinnelse. Det blir spennende å se hvilket resultat denne type rett kommer til.

Skulle Øygard tape også i høyere rettsinstanser, har han signalisert at han vil kjempe helt til Menneskerettsdomstolen i Strasbourg.

fredag 7. desember 2012

Kirkerådet bestod prøven


Etter at Stein Reinertsen ble en klar vinner i den kirkelige avstemningen til ny biskop i Agder og Telemark bispedømme, lå det an til at Kirkerådet ville stå overfor en forholdsvis enkel oppgave når det for første gang i historien skulle tilsette biskop i Den norske kirke. Men biskopene ønsket det annerledes. Underlig nok gikk et flertall av de tolv biskopene ikke bare forbi Reinertsen når de skulle innstille, men også Ludvig Bjerkreim som ble nummer to i voteringen. Ikke en eneste biskop innstilte Bjerkreim som nummer en. Hvilken begrunnelse de åtte biskopene har hatt for å velge den tredje kandidaten, får vi ikke vite, ettersom deres innstilling ikke blir offentliggjort.

Dermed ble den historiske tilsettingssaken likevel en spennende affære, og Kirkerådet ble satt på en prøve. Ville Kirkerådet desavuere et klart avstemningsresultat og dermed gjøre nøyaktig det samme som man fra kirkelig hold så mange ganger har kritisert regjeringen for å gjøre? Tilsettingsorganet har etter reglene full rett til å utnevne akkurat den de vil blant de tre kandidatene som har fått flest stemmer totalt. Men når avstemningsprosessen ender opp med et tydelig resultat med hensyn til hvem man først og fremst vil ha som biskop, bør dette etter min mening respekteres av den som har utnevningsretten. Selv om vi ikke velger biskop i Den norske kirke, slik man i realiteten gjør f eks i den danske folkekirken, har vi i Den norske kirke en så omfattende demokratisk voterings- og innstillingsprosess at Kirkerådet normalt bør tilsette i samsvar med resultatet av denne prosessen. Når resultatet ikke utpeker en tydelig ”vinner”, sier det seg selv at situasjonen blir en annen.

Kirkerådet bestod prøven. Stein Reinertsen ble tilsatt som ny biskop i Agder og Telemark bispedømme. Resultatet ble altså slik jeg antydet i en tidligere bloggpost. Med dette har Kirkerådet satt en god standard for framtidige bispetilsettinger. For øvrig har kirken grunn til å være stolt over at den har brukt bare tre måneder på tilsettingsprosessen. Det er bare halvparten av den tiden Kirkedepartementet vanligvis har brukt.

Reinertsen kommer til et bispekollegium der flertallet ønsket en annen. Det bør han kunne leve godt med – tatt i betraktning det store tillitsvotum han har bak seg i det kirkefolket han nå er satt til å tjene i en viktig stilling.

Den nye biskopen vil bli vigslet i Kristiansand domkirke søndag 27. januar, og – interessant nok – HM kong Harald har tilsagt sitt nærvær selv om han ikke lenger er Den norske kirkes formelle overhode.

Oppdatering: Kirkerådets ansettelse av Reinertsen var ikke enstemmig. Fem av rådets medlemmer ville ansette Grasaas, de ti øvrige ville ha Reinertsen.

onsdag 5. desember 2012

Vil SV regjere seg til døde?

De to nyeste politiske meningsmålingene antyder interessante perspektiver for sentrumspartiene.  I en måling utført av TNS Gallup går Venstre og KrF mest fram, Venstre får 6,2 prosent og KrF 5,8 prosent, i alt 12 prosent. Når Frp samtidig bare får 13,2 prosent, begynner avstanden å bli så liten at vi plutselig kan øyne en ny situasjon, der Frp ikke lenger kan håne de to sentrumspartiene som uinteressante i norsk politikk.

Gjennomsnittet for novembermålingene fra ti ulike målingsinstitutter viser imidlertid at Frp fortsatt ligger et stykke foran Venstre og Frp samlet, men hvis Frps relativt lave tilslutning vedvarer eller nedgangen fortsetter litt, eller Venstre og Frp kan klare å øke enda litt til, ja, da vil de to partiene samlet sett kunne matche Frp og endog gå forbi Frp i oppslutning. Umulig er det ikke. Det er langt igjen til valget, men tallene kan gi en aldri så liten grunn til optimisme for Venstre og KrF.

Da ser det verre ut for SV. Siste måling som InFact har utført for VG, må være deprimerende lesning for partiets folk. Med et fall på 1,1 prosentpoeng fra forrige måling, får SV en oppslutning på kun 2,9 prosent av de spurte. Et slikt valgresultat ville gitt SV bare én representant på Stortinget, Heikki Holmås, som i går vant den spennende nominasjonskampen mot Akthar Chaudhry i Oslo SV. De ulike målingene den siste måneden viser at SV balanserer på sperregrensen. Men denne siste målingen antyder at det kan gå mot en katastrofe for partiet.

Vil vi oppleve at SV regjerer seg til døde?

lørdag 1. desember 2012

Ukultur i Ap


Så har vi fått nok et tilfelle med en politiker som innrømmer et uakseptabelt seksuelt forhold og som vitner om usedvanlig dårlig dømmekraft. Men det skal sies til Roger Ingebrigtsens fordel at han ikke forsøker seg på pinlige unnskyldninger og bortforklaringer som ikke er sjeldne i slike tilfelle. Den avgåtte Ap-statssekretæren slår fast i et intervju med avisa Nordlys at han har begått en umoralsk handling som han skammer seg over og at det er ingen andre å bebreide i saken enn han selv. I et åpent brev gjengitt i Nordlys skriver han at han har feilet i forhold til viktige verdier og han ber den unge kvinnen om unnskyldning. Bra gjort av Ingebrigtsen.
 
Det man kan undre seg over er at ikke han tidligere har tatt konsekvensen av en handling han karakteriserer på denne måten. Men han sier han hadde håpet at saken var blitt historie. Men se det var den ikke, og Ingebrigtsens anger og unnskyldning kom altså først da han ble kjent med at saken ville nå offentligheten. Slik sett føyer også denne saken seg inn i rekken av ”galt blir det først når det gale blir kjent”.

Men her ligger en side ved saken som Ap også burde ta alvorlig. Det kan umulig være tilfeldig at noen har tipset Ap-ledelsen om saken nettopp denne uken. Ifølge Raymons Johansen var det ikke den unge kvinnen i forholdet som varslet. Søndag skulle Troms Ap ha nominasjonsmøte. Det er nå utsatt. Ingebrigtsen var satt først på lista av nominasjonskomiteen, men det har stått stor strid om nominasjonen som på ingen måte var avgjort. Derfor lukter denne ”avsløringen” vondt. En tidligere lokal Ap-topp sier hun aldri har opplevd mer skittent spill i Ap.

Ap-ledelsen med Raymond Johansen i spissen har utvilsomt noe å gripe fatt i. Han bør også merke seg uttalelsen fra en annen kvinnelig Ap-topp i Troms, som ønsker et oppgjør med sex-kulturen i partiet, en kultur hun ikke nøler med å karakterisere som en ukultur.

Oppdatering: Ingebrigtsens motkandidat bedyrer at han ikke har hatt noe med saken å gjøre. Det har derimot hans kjæreste, som er rådgiver ved statsministerens kontor. Hun sier hun fikk vite om saken av den unge kvinnen for en uke siden og følte at hun måtte gå videre med den.