29. juni 2010

Etterpåklok Blatter

FIFA-president Blatter besværer seg over dommertabbene i VM og ber England og Mexico om unnskyldning. Nå sier han at spørsmålet om videodømming vil bli tatt på et regelmøte neste måned.

Blatter tar her gull i etterpåklokskap. Med Blatter i spissen har FIFA gang på gang avvist forslag om mållinjeteknologi, forteller VG. Eksemplene på tilsvarende feildømming har vært mange, og det hadde vært rikelig anledning til å ta affære tidligere. Dessuten – Blatter er øverste ansvarlig for valg av dommere til VM. Jeg nekter å tro at det ikke finnes bedre dommere i verden enn mange av dem vi har sett i dette VM. Det er åpenbart ikke faglig og saklige hensyn som har vært overordnet for Blatter & co når dommere er blitt plukket ut.

27. juni 2010

Oppskrytt England avkledd

Jeg så VM-finalen mellom England og Tyskland i 1966 på nylig innkjøpt brukt-TV i svart-hvitt. Og jeg husker meget godt hvor opprørt jeg var over at Hursts skudd, som aldri var over målstreken, likevel ble godkjent som scoring. I dag fikk tyskerne en slags ”revansj” for uretten fra 1966. Men det er en form for revansj som smaker dårlig. For like sikkert som at Hursts skudd aldri var inne, var Lampards knallskudd i tverrliggeren og ned langt innenfor målstreken da den traff bakken. Trist at slike ting skjer i viktige VM-kamper. Og så unødvendig! FIFA kunne med letthet ha sørget for at slikt ikke skjer. Men det internasjonale fotballforbundet styres av forstokkede ledere, og fra den kanten er det lite å vente når det gjelder modernisering av fotballen.

Uansett, Tysklands unggutter kledde av Englands spillere, som TV2s fotballkommentatorer stadig omtaler som ”verdensstjerner”. Det har ikke akkurat vært mye stjernespill av disse ”stjernene”. Fabio Capello må gjerne slakte dommeren, men dommertabben var neppe avgjørende. Jeg har skrevet det før og gjentar det gjerne, England blir alltid fryktelig oppskrytt foran mesterskap, men presterer meget sjelden. Tyskland derimot, er som vanlig solide, og viste et kontringsspill som må glede enhver fotballentusiast. Tyskland spiller med en friskhet og suverenitet, som gjør at de meget vel kan vinne hele greia. Nå blir det Argentina i kvartfinalen for Tyskland. Maradona skal ikke føle seg for sikker.
Se også:
Vårt Land
Gjort samme tabben før
Tyskland best i alt

24. juni 2010

Så fikk vi moroa

Da Italia for noen dager siden bare klarte uavgjort mot New Zealand, skrev jeg på bloggen min at det hadde vært moro om Italia ble slått ut. I dag opplevde vi moroa. Lilleputten Slovakia vant fullt fortjent over de overbetalte stjernene fra Italia, som hulket seg ut av stadion. Italia var utrolig dårlige. Jeg vil ikke savne dem. Tvert imot synes jeg det er helt flott at nye nasjoner kan slå lag som ekspertene synes å mene det nærmest er en selvfølge skal gå videre. Nå er begge finalistene fra forrige VM ute allerede etter gruppespillet, og det er greit nok.

Som nordbo burde en vel ønske Danmark videre, men ikke når de viser så dårlig spill som vi har sett i dette VM. Japan vant en fullt fortjent seier, og sendte Danmark hjem. Heller ikke de vil bli savnet. Endelig fikk vi se flotte frisparkmål. Japanerne satte inn to perler av noen mål. Det skal bli morsomt å se Japan mot Paraguay i åttendedelsfinalen.

Nederland hadde små problemer med Kamerun og må fortsatt regnes med blant favorittene i dette VM, men det skal vel godt gjøres å hindre at et sør-amerikansk lag tar kaka til slutt, hvis ikke Tyskland-maskinen maler seg fram til finalen da. I så fall er det vel duket for et nytt mesterskap til Tyskland.

22. juni 2010

Over og ut

Få er vel overrasket over at Frankrike tapte sin siste kamp i sluttspillet. Sør-Afrika fikk en etterlengtet seier, uten at det hjalp laget til videre spill i turneringen. Dermed er det over og ut både for forrige VMs finalist og for vertsnasjonen. Frankrikes fiasko den verste i VM-historien, sier Arne Scheie. Sør-Afrika hadde målsjanser nok til å score de nødvendige målene for å komme videre . Men i likhet med flere andre lag i denne turneringen sløste de uhemmet med sjansene. Mexico og Uruguay går videre fra gruppa, Uruguay har imponert med morsom fotball og laget har ikke sluppet inn mål så langt.

Det kan kanskje sies at Frankrike var uheldige i kampen mot Sør-Afrika, da de allerede i første omgang fikk utvist en spiller, en utvisning som TV2s kommentator Nils Johan Semb mente var helt feil. Jeg er ikke enig. Det er på tide at dommerne slår hardt ned på de albuene som en del spillere bruker å sette rett i hodet på motspillere i hodeduellene. Disse ”albuetaklingene” bidrar til en brutalisering av fotballen som dommerne burde sørge for at vi slipper å se.

Det er leit at en så god fotballnasjon som Frankrike dummer seg ut så til de grader som de har gjort både på og utenfor banen i dette VM. Med den slette oppførsel laget har vist, er det neppe noen som vil savne Frankrike i cupspillet. Det er greit nok. Også fordi Frankrike etter min mening ikke burde vært i sluttspillet i det hele tatt. Laget kom til VM på et juksemål. Det skjedde da Thierry Henry i kvalifiseringskampen mot Irland 19. november i fjor handset ikke bare en gang, men to ganger, og slik gjorde det mulig for midtstopper Gallas å score det målet Frankrike trengte for å komme til sluttspillet i Sør-Afrika. De svenske dommerne må ha vært de eneste som ikke så hva som skjedde.

PFU-kjennelse som ventet

Kjønnsforsker Jørgen Lorentzen fikk ikke medhold i sin klage over den behandlingen han fikk i Harald Eias Hjernevaskprogrammer. Pressens Faglige Utvalg (PFU) mener NRK ikke brøt god presseskikk. Programmene var ”utvilsomt tendensiøse” og NRK ”har ikke bestrebet seg på å gi et nyansert bilde av klagerens synspunkter”, skriver utvalget. Men Lorentzens uttalelser ble verken kryssklippet eller framstilt på en fordreid måte, er utvalgets konklusjon.

Jeg er ikke overrasket. Jeg har forståelse for at Lorentzen opplever programmene som en belastning, men han er på ingen måte alene om å bli utsatt for tendensiøs og unyansert gjengivelse av egne synspunkter. Tvert imot, det er noe folk stadig opplever i mediene. Men slett ikke alle får så rikelig anledning til å gi uttrykk for sine meninger som Lorentzen fikk i disse programmene. Jeg kan heller ikke forstå at det skulle være noe argument at han ikke ble fortalt at internasjonale forskere skulle kommentere hans uttalelser. Man bør vel uttale seg saklig og faglig så godt man kan uansett?

Lorentzen tabbet seg ut i Eias programmer. Så skulle han rette opp tabben ved å få Eia og NRK dømt i PFU. Det var en ny tabbe. Han hadde stått seg på å la saken ligge og i stedet bestrebet seg på å formidle til allmennheten hva han egentlig mener om de spørsmål programmene tok opp. Ifølge VG vurderer Lorentzen rettslige skritt i saken. Det ville være tabbe nr tre fra Lorentzens side.

20. juni 2010

Moro om de ble slått ut

Så skjer det igjen. En av storfavorittene i fotball-VM, Italia, et lag som er smekkfullt av overbetalte fotballspillere, klarer bare uavgjort mot en gjeng amatører fra New Zealand. I den første gruppespillkampen, mot Paraguay, klarte Italia heller ikke bedre enn uavgjort. Resultatet føyer seg inn i rekken av overraskende resultater så langt i dette mesterskapet. Nå må Italia slå Slovakia for å være sikre på å gå videre. Det gjør de vel antagelig. Men du verden hvor moro det hadde vært om de hadde blitt slått ut!

18. juni 2010

Oppskrytt lag

Foran hvert internasjonalt fotballmesterskap blir England skrytt opp i skyene i norske medier. England blir som regel lansert blant favorittene, og får en oppmerksomhet som knapt noe annet lag. Slik også denne gangen. I kampen mellom England og Algerie, der England spilte elendig og knapt hadde fortjent det ene poenget de fikk, satt sidekommentator Semb gjennom det meste av kampen og var sikker på at England før eller senere ville score og vinne kampen. Men ikke noe av det England viste, skulle tilsi at de ville makte å sette ballen i mål. Derimot satt en med en følelse av at hvis Algerie hadde våget litt mer, kunne de meget godt ha vunnet kampen. Rooney klager på supporterne, men burde vel snarere gå i seg selv og spørre hvordan det er mulig å spille en så dårlig kamp. Arne Scheie sier han nesten ikke har ord. Så overrasket er han over Englands dårlige spill. Men kanskje også Scheie burde burde tenke igjennom om ikke han også hører til dem som har en urealistisk tro på England.

England har riktignok vunnet et VM en gang (i 1966), men har aldri siden vært i en finale. Det er med andre ord liten grunn til å hausse opp England slik det gjøres i norske medier. Uavgjort mot Algerie blir av TV 2s kommentatorer karakterisert som VMs største sensasjon så langt. Mulig det. Men spørsmålet er om det ikke vil være en enda større sensasjon om et så dårlig lag som England skulle nå langt i dette mesterskapet.

Da har jeg større tro på Tyskland, til tross for nederlaget mot Serbia. I motsetning til England spilte tyskerne seg til flere store sjanser, men dummet seg ut med et par store tabber som burde være unødvendige i et mesterskap, Kloses helt uforståelige bakfra-taklinger og brent straffespark. Men Tyskland kommer seg rimelig sikkert videre. England derimot, lever atskillig farligere.

Ikke et sivilisert samfunn verdig

Helt siden jeg var en liten gutt har jeg vært fascinert av USA, av landets historie og det amerikanske samfunnet. Besøk der borte har alltid vært en stor opplevelse, og en drøm gikk i oppfyllelse da jeg en gang fikk anledning til å bo og arbeide der en tid.

Men én side ved det amerikanske samfunnet har jeg aldri vært i stand til å forstå, at så mange av statene fortsatt praktiserer dødsstraff. Jeg kjenner naturligvis de historiske forutsetningene for den plass dødsstraffen har i amerikanske opinion, men at de fortsatt ønsker å opptre så usivilisert er gåtefullt. Henrettelsen av Ronnie Lee Gardner i mormonerstaten Utah illustrerer hvor grotesk systemet er der borte. Mannen har sittet innesperret med dødsdom i 25 år. Da skulle man tro at han har sonet nok. Men etter alle disse årene innenfor murene, blir han henrettet. Og TV-bildene er som alltid før. Pårørende, som vitterlig har lidd et forferdelig tap ved den dømtes ugjerning, gir uttrykk for lettelse og nærmest glede over at gjerningsmannen endelig er henrettet. Slike holdninger og en slik praksis er ikke et sivilisert samfunn verdig.

16. juni 2010

Store menn kan være små

Brasilianeren Pelé og argentineren Maradona regnes som de to beste fotballspillerne gjennom tidene, og begge har markert seg i det offentlige rom i alle år etter at de la opp som fotballspillere. Nå gjør de seg bemerket med respektløse og tåpelige karakteristikker av hverandre. Pelé finner det for godt å hevde at Maradona har tatt jobben som landslagssjef bare fordi han trengte pengene. Maradona holder pressekonferanse der han sier at Péle hører hjemme på museum, en uttalelse de tilstedeværende journalistene av en eller annen grunn syntes var veldig morsom.

Jeg slutter ikke å undre meg over hvor små store menn kan være.

Til det sportslige: Endelig fikk vi se et lag igjen som spilte underholdende fotball. Det var en fryd å se på Chile, som rundspilte Honduras. Men heller ikke Chile klarte å få ballen i nettet mer enn én gang, til tross for et utall av sjanser. Og hva hjelper det om Spania dominerer stort i banespillet når heller ikke de evner å sette ballen i mål. Mesteskapets store favoritt gikk på et overraskende nederlag mot Sveits, og risikerer nå å møte Brasil i 8.delsfinalen, hvis de går videre fra gruppespillet da. Men den ineffektiviteten Spania viste mot Sveits kan en aldri vite.
Oppdatering:
Mange har hatt sympati med vertsnasjonen Sør-Afrika og håpet at de skulle komme seg videre etter gruppespillet. Men en kommer ikke videre med bare sympati. Etter det laget viste mot Uruguay, skal de være meget heldige om det skal bli cup-spill. Uruguay var bedre på alle punkter. Sør-Afrika skapte ikke en eneste målsjanse og tapte 0-3.

14. juni 2010

Kjedelige kamper og monoton lyd

Fotball-VM har så langt har vært en skuffelse. Mange av kampene har vært utrolig kjedelige, og spillestilen til mange lag kan neppe glede mange. Når spillerne står og triller ball fram og tilbake på midtbanen, og scorer lite mål, blir det ikke særlig morsomt å se på. Keepertabber kan selvfølgelig være underholdende et lite øyeblikk, men når de blir mange, blir heller ikke den slags spesielt underholdende. Det er ikke tabber som gleder fotballelskere, men godt fotballspill. Det er også forbløffende hvor dårlig kvalitet det er på langskuddene, de blåser gjerne himmelhøyt over mål, dødballene inkludert. Og langpasningene i bakrommet er forbausende ofte for harde og ender svært ofte over dørlinja (rettelse: dødlinja) eller sidelinja. Tyskland imponerte, men spilte mot et meget dårlig Australia, som neppe kan sies å være gode nok til å delta i et VM. Nederland, som hører til forhåndsfavorittene, imponerte ikke, men det holdt likevel til å sette Danmark på plass, og Kamerun var i sannhet tannløse.

TV-kommentatorene på TV2 og Viasat prøver å gi inntrykk av at vi ser stor fotball. Det gjelder jo å holde på seerne. Men heller ikke de klarer å skjule at vi ser mye kjedelig fotball. Erik Soler var ærlig nok til å si det rett ut. Vi får håpe de har rett de som hevder at det bruker å bli bedre etter hvert.

Så langt synes jeg faktisk åpningsseremonien er det beste som foreløpig er blitt vist fra VM. Fargerikt og sjarmerende. Fargerikt er det på tribunene også under kampene, men den evindelige vuvuzela-blåsingen er lite sjarmerende, for så si det mildt. Etter hvert begynner klagene å bli mange, også fra spillere og trenere, som mener den høye monotone lyden som gjør det umulig å høre noe som helst på banen, går ut over spillet. Kjetil Siem og Sepp Blatter får forsvare vuvuzela-blåsingen så mye de vil, men de skal ikke se bort i at sør-afrikanerne er i ferd med å ødelegge mye av den good-will folk rundt omkring i verden har for arrangementet.

Oppdatering:
Enda en keepertabbe, som reddet et poeng for Italia.
Oppdatering 15. juni:
Ytterligere to uavgjorte kamper og lite mål. Nå er også ekspertene skuffet.

11. juni 2010

Uten bakkekontakt

Jeg vet ikke om en skal le eller gråte. Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg har avsagt en dom som krever at kors blir fjernet fra italienske skoler etter klage fra en mor. Dommen har en slik utforming at 37 europeiske jusprofessorer mener den vil ramme alle religiøse symboler i det offentlige rommet, inkludert flagg med korstegn. Jusprofessorene har påpekt denne mulige konsekvensen i et langt brev, som de håper vil påvirke ankeinstansen. I Danmark er saken allerede bragt opp på politisk nivå. Også norske politikere reagerer.

Etter det jeg forstår har problemet sin bakgrunn i at retten har innført begrepet ”retten til ikke å bli fornærmet” som ny kategori i menneskerettighetene. Jeg er ikke jurist og kjenner ikke detaljene, men vil ut fra alminnelig skjønn hevde at her er det noe som skurrer. ”Retten til ikke å bli fornærmet”? Er dette virkelig en menneskerettighet? I så fall forekommer det meg at domstolen i Strasbourg vil få mye å gjøre framover.

Jeg føler meg fristet til å hevde at her står vi overfor noe som nærmest fortjener karakteristikken tøv. Vi har å gjøre med en nøytralitetstenkning som fullstendig ser ut til å ha mistet bakkekontakten. Det kan godt tenkes at dommen om kors i italienske skoler er rimelig. Men at en slik dom skulle ha konsekvenser for alle de landene som har kors i flagget sitt, går ut over all fornuft og rimelighet.

10. juni 2010

Når juksing blir hyllet

Diego Maradona er i VM igjen, denne gangen som trener for Argentina. Det blir spennende å se om han vil ha suksess som lagleder. Jeg har mine tvil, selv med Messi på laget. Maradona håper Messi skal kopiere hans egen suksess i VM. I så fall håper jeg Messi gjør det uten å kopiere det jukset som Maradona stod for i Mexico-VM i 1986.

Det var i kvartfinalen mot England det skjedde. I denne kampen gjorde Maradona to scoringer som kanskje er de mest bemerkelsesverdige scoringene i hele VM-historien. Den ene scoringen, der Maradona fra egen banehalvdel driblet 65 meter gjennom seks engelske spillere og scoret, er blitt kalt ”århundrets mål”. I Argentina omtales målet som ”det kosmiske svevet”. I sannhet en fantastisk scoring. Det andre målet (Maradonas første i kampen) er nesten like berømt og omtalt, selv om det aldri skulle ha vært noen scoring. Maradona gikk opp i en duell med Englands keeper Peter Shilton. Liten som han var, hadde Maradona ikke en sjanse til å nå ballen med hodet, men slo i stedet ballen i mål med hånden. Alle på stadion, bortsett fra den tunisiske dommeren, så at Maradona brukte hånden, og målet ble godkjent til tross for engelskmennenes heftige protester.

Maradona var frekk nok til å si at det var ”Guds hånd” som grep inn. I et intervju i BBC flere år senere virker han noe forlegen når han blir spurt om han brukte hånden, men innrømmer at han gjorde det, før han begynner å bortforklare det hele.

Jeg har aldri forstått at så mange hyller Maradona også for denne ”scoringen”. ”Målet” var regelrett juks og burde omtales som det. Argentina hadde utvilsomt det beste laget i Mexico-VM og vant da også mesterskapet med kanskje verdens beste spiller på laget. Men for meg vil det alltid hefte ved Diego Maradona at han jukset seg til et mål på veien til finalen.

9. juni 2010

Hva går det av topplagene?

Er cupen i ferd med å bli mindre interessant for toppklubbene i norsk fotball? Eller innbiller toppklubbene seg at de er så mye bedre enn lag i lavere divisjoner at de kan spasere seg til avansement i rundene? Eller kan det tenkes at forskjellen mellom toppserien og lavere divisjoner kanskje ikke så stor som spillerlønningene skulle tilsi?

I forrige cuprunde ble Vålerenga og Brann sendt hodestups ut av cupen av henholdsvis FK Tønsberg og Fyllingen. I tredje runde gikk Lillestrøm på en smell av dimensjoner. Riktignok er Follo 1. divisjonslag, men ligger i bunnsjiktet. Det forhindret ikke at de banket Lillestrøm hele 4-2. Lillestrøm har i serien vist en fabelaktig evne til å ta igjen en stor ledelse på slutten av kampen, og mange trodde vel det samme skulle skje da laget reduserte til 1-3 tidlig i annen omgang. I stedet satte Follo inn ytterligere en fulltreffer. Da hjalp det lite at LSK fikk en redusering på slutten av kampen. Romerikes stolthet ble ydmyket etter alle kunstens regler.

Men de var ikke alene. Molde, som kollapset fullstendig i siste seriekamp mot nettopp Lillestrøm, skulle reise kjerringa i cupkampen mot Sogndal. Magne Hoseth sa han var glad det snart kom en cupkamp, slik at de kunne glemme opplevelsen mot LSK. Det ble med håpet. På hjemmebane gikk Molde på et ydmykende nederlag mot 1. divisjonslaget, som sjokkåpnet med to scoringer allerede etter 6 minutter. Molde kom seg aldri etter sjokket, og gjorde som sjokkerte lag så ofte gjør og pådro seg to røde kort i andre omgang. Svakt av Molde.

Også fjorårets cupmester kan se langt etter Ullevål. Løv-Ham sendte mesterne hjem med 1-2-tap. Rekdal ble rasende, slik han har for vane når laget hans taper, og Aalesund er nede på jorda igjen. Stabæk møtte overraskelsen fra forrige runde, FK Tønsberg, på hjemmebane i en skikkelig thriller av en fotballkamp. Tønsberg ledet på overtid, men Hulsker utlignet. Ingen scoret i ekstraomgangene og i straffekonkurransen sørget Tønsberg for en ny cupbombe og slo ut Stabæk. Godt gjort! Også Kongsvinger og Tromsø måtte ha ekstraomganger, og begge reddet seg mot henholdsvis Nybergsund og Tromsdalen.

Oppdatering:
Rekdal sparker spillere
Start og Viking videre

Differensiert presse?




Hvorfor slår de seg ikke like gjerne sammen?






8. juni 2010

Den lykkelige streiken

Streiken i kommunesektoren fortsetter og vil bli trappet opp fra mandag, hvis ikke partene med riksmeglingsmannens hjelp klarer å komme fram til en løsning før den tid. Det vil i så fall være på tide. Jeg har vanskelig for å se rimeligheten i at denne streiken skal fortsette lenge. Sjelden har vi vel sett en streik der partene tilsynelatende befinner seg vel i streikesituasjonen, mens det er helt andre som bærer byrdene ved streiken.

Under den treffende overskriften ”Den lykkelige streik i sol og varme” karakteriserer lederskribenten i Drammens Tidende streiken som en parodi. ”Streikevaktene nyter forsommeren med kaffetermosen i fluktstolen, og hever full lønn i påvente at de skal ta ut ferie. De ansatte skal ikke tape en krone på at de streiker, er omkvedet. Det gjør ikke arbeidsgiverne heller”, skriver Drammens Tidende, som konstaterer at kommunene sparer millioner på streiken. Ettersom kommunene er avhengig av penger fra staten, er streiken i realiteten rettet mot staten, som på sin side kan toe sine hender og bedyre at dette ikke er statens bord. Det viser det absurde i situasjonen. Det absurde forsterkes av det faktum at mens resten av Europa må gå til lønnsnedsettelser i det offentlige, er det her i landet gitt lønnstillegg, og så streiker man på spørsmålet om hvem som skal fordele pengene.

Når streiken ikke koster partene noe som helst, mens det er en uskyldig tredjepart som må bære byrdene, er det vanskelig å ha sympati med streiken, hvor lovlig den enn måtte være.

Oppdatering:
Riksmeglingsmannen tror på løsning
Unio sliter i meklingen
Redegjørelse kl 14

Pikenes Jens

De politiske meningsmåingene er lite lystelig lesning for Stoltenberg & co for tiden. InFacts junimåling for VG bekrefter at Ap har tapt stort terreng i tiden etter stortingsvalget. Partiet får en oppslutning på under 29 prosent. Hvis dette hadde vært resultatet ved stortingsvalg, ville Ap ha mistet hele 13 mandater. Også Sp ville ha tapt mandater, mens SV ville ha vunnet ett.

En nærmere analyse av målingen viser at det særlig er blant menn at Ap mister oppslutning. Mens partiet holder stillingen sånn noenlunde blant kvinner, rømmer mannfolkene partiet, forteller VG. Denne kjønnsforskjellen er ikke lett å forklare, men kanskje har den sammenheng med at Stoltenberg skygger unna alle konflikter. Jeg ser ikke bort i fra at menn reagerer atskillig mer på dette enn kvinner, som antagelig har mer sans for den ”snille” Jens. Men kanskje viktigere er regjeringens manglende handlekraft, noe Siv Jensen peker på i en kommentar. En ting er sikkert, hvis ikke regjeringen med Stoltenberg i spissen skjerper seg og viser vilje og evne til noe mer enn bare å administrere landet, vil nedgangen fortsette.

6. juni 2010

Ikke slutt før det er slutt

”Det er ikke slutt før det er slutt”, heter det. Sannheten i denne floskelen fikk virkelig Molde sanne i kampen mot Lillestrøm. Molde klarte utrolig nok ikke å vinne kampen til tross for at de ledet 3-0 etter 89 spilleminutter. Da Molde gikk opp i 3-0 etter 70 minutter, ropte TV-kommentatoren ”garantert tre poeng til Romsdals stolthet!”. Han har tydeligvis ikke fått med seg at en fotballkamp varer i 90 minutter pluss overtid, vel og merke! Lillestrøm presterte å score tre ganger på like mange minutter. Hvordan Molde kunne klare å slippe inn tre mål på overtid, bør antagelig lagets psykolog prøve å forklare. Uansett, utrolig sterkt gjort av LSK, og tilsvarende svakt av Molde. Nok en gang fikk vi demonstrert hvor dumt det er å spille feigt på slutten av en kamp.

Sandefjord fikk erfare det samme.Det er bortimot en evighet siden Sandefjord sist fikk en seier. Denne gangen levde håpet lenge i Vestfoldbyen, og med 1-0 til langt ute i overtiden, burde tre poeng ha vært sikret. Men nei, Stabæk utlignet tre minutter på overtid, og Sandefjord står fortsatt med bare én seier. Det blir nok 1. divisjon neste år.

Strømsgodset banket Tromsø lørdag og sa ”vær så god” til Rosenborg, som ikke takket nei. Kongsvinger var sjanseløse på Lerkendal og tapte 0-4 i en kamp der Thomas Myhre atter en gang stod fram som en tabbekeeper. Eggen fikk den drømmestarten han sikkert hadde håpet på, og laget i hans hjerte er der de fleste har regnet med. RBK er på tabelltoppen, og der blir de vel. Tromsø har imponert så langt, men viste svakheter mot Godset og gikk på et fortjent tap på Marienlyst. Også Vålerenga tok en overbevisende seier på Ullevål mot Haugesund, som syntes å ha glemt alt som heter forsvarsspill på turen til Oslo. Det gir Oslolaget tredjeplass på tabellen, ettersom Aalesund røk på et nederlag mot Brann, som endelig fikk en seier. Dermed er de vel verdensmestere i Bergen igjen. I Skien viste Kovacs igjen hvilken viktig spiller han er for Odd. Riktignok var det ikke han som scoret seiersmålet, men han serverte pasningen som ga mål.

5. juni 2010

På og av vinnersporet

Godset er tilbake på vinnersporet – på hjemmebane vel og merke. Fort Marienlyst viste seg igjen vanskelig å beseire. Heller ikke en serieleder maktet oppgaven. Dermed ble det avsporing fra vinnersporet for Tromsø. Som i fjor måtte Tromsø reise hjem fra Drammen med 1-2-tap i sekken. En nervepirrende kamp for begge lags supportere, vil jeg tro. Tromsø hadde sjansen til utligning, men sølte bort muligheten. Men Godset var faktisk like nær å øke, dvs burde vært nær. Sjelden har en vel sett en klarere straffe enn den Godset ble snytt for i mot slutten i 1. omgang. Marcus Pedersen viste igjen sin klasse som spiss og følges nøye av store klubber i Europa. Får håpe han er klok nok til ikke å ta minst ett år til her hjemme.

Nå skal det vel mye til om ikke Rosenborg overtar tabelltoppen. Selv om overraskelser ikke er uvanlig i fotball, har jeg vanskelig for å tro at Kongsvinger skal kunne tukte Eggen & co på Lerkendal. Skulle det likevel skje, får Eggen utvilsomt et forklaringsproblem.

Oppdatering: Høgmo unner Eggen tabelltoppen

2. juni 2010

Trøtt regjering?

Junimålingen TNS har gjort for TV2 må være en tankevekker for de rødgrønne. Regjeringspartiene har på denne målingen under 40 prosent for første gang etter valget. Ved et valg ville regjeringspartiene ha fått bare 68 mandater. Målingen viser samme nedadgående tendens som målingene den seneste tid. Gjennomsnittet av ni målinger i mai ga de rødgrønne partiene 41,6 prosent.

Det er særlig Høyre som har grunn til å glede seg over denne målingen. Partiet går fram med 1,9 prosentpoeng til 26,1 prosent. Dermed ligger partiet bare 3,5 prosentpoeng bak Ap, som får 29,6 prosent på denne målingen. Også Krf kan glede seg over en aldri så liten framgang, som er stor nok til at partiet ligger over både SV og Sp.

Den sviktende oppslutningen om de rødgrønne kan ikke sies å være overraskende. Regjeringen har lenge opptrådt underlig tafatt og uten initiativ. Spørsmålet er om ikke Stoltenberg burde vurdere en omfattende utskifting av statsråder. Mange av dem er tydelig preget av at de har gjort sitt. Problemet er imidlertid at statsministeren selv gir inntrykk av det samme.

Scoringsvegring

Når skal det norske landslaget lære seg å score? I kampen mot Montenegro forspilte laget en rekke sjanser, og vant på heldige scoringer. Mot Ukraina så vi det samme. Laget spilte seg til en rekke målsjanser, særlig i første omgang. Men hva hjelper det når de ikke klarer å score. Huseklepp opptrer som en sann Brannspiller – totalt evneløs i avslutningsfasen. Han var ikke alene. Dermed gikk det som det måtte gå. Norges keeper gjorde en skikkelig tabbe, ga en helt unødvendig retur på et frispark og Ukraina scoret og vant kampen. Det var ikke den eneste returen Jon Knudsen ga, og prestasjonen forteller at Norge har et keeperproblem. Knudsens tabbe minnet foruroligende mye om Myhres tabber i forrige kvalik.

Norge har nå spilt fire kamper mot Ukraina, og har aldri scoret mot dem. En kan si at tapet på Ullevål var ufortjent, men det blir feil. Et lag som ikke evner å score mål, fortjener ikke å vinne. ”Vi var best”, sier Drillo, og synes å ha glemt at begrepet ”best” er enkelt i fotball: Det laget som scorer flest mål, er best. Punktum.

Når alvoret starter med kvalikkampene til høsten, nytter det ikke å insistere på at vi er ”best” hvis vi ikke scorer mål. Da holder ikke det vi har sett i disse to privatkampene. Mot lag som Portugal og Danmark får vi neppe mer enn et par-tre av de store sjansene laget skapte mot Ukraina. Disse må omsettes i mål. Hvis ikke, kan vi se langt etter EM-sluttspill.

Marcus Pedersen scoret igjen i U21-kampen mot Finland. Kanskje var det en ide å bruke han?

Send nissen hjem

Noen mennesker er åpenbart villige til å gjøre omtrent hva som helst for å få oppmerksomhet. Den tåpelige nissen som fant det for godt å hoppe opp på scenen midt under den spanske artistens framførelse av sitt Grand Prix-bidrag, er en av disse. Hva som skulle være så ustyrtelig morsomt med denne mannens såkalte ”stunts”, er uklart for meg. For min egen del finner jeg det ikke morsomt i det hele tatt, bare tåpelig.

Men mediene hopper på, og mannen får akkurat det han søker – oppmerksomhet i bøtter og spann. Jeg forstår godt at politiet er irritert på mediene som bidrar til at mannen fortsatt oppholder seg i landet, etter alt å dømme for om mulig å foreta nye ulovligheter. Så vil sikkert noen si at jeg ved å skrive dette bidrar til å gi ham ytterligere oppmerksomhet. Men mitt poeng er: Stabssjef Johan Fredriksen i Oslo politidistrikt sier til VG utlendingsloven gir grunnlag for å utvise mannen. Støttes! Send nissen hjem. Jeg vil ikke savne ham.