Myten om ”bestemor”

Forestillingen om ”bestemor” som en gammel og pleietrengende person lever pussig nok i beste velgående. Ikke minst er mediene flinke til å holde liv i denne myten. Det siste bidraget finner vi i et førstesideoppslag i Vårt Land, der det i papirutgaven heter: ”Bestemor kan passes med ny teknologi”. I avisens nettutgave er oppslaget endret til: ”Eldre kan få teknopleie”. Det hjelper da noe. Det saken imidlertid gjelder, er at syke og pleietrengende kan få plassert sensorer på kroppen, slik at helsepersonell på en enkel måte kan følge med på medisinbruken eller bli varslet hvis noe går galt.

Så vidt jeg vet finnes det syke og pleietrengende i alle aldre. Det er også min erfaring at slett ikke alle bestemødre er syke og pleietrengende. Ikke alle bestefedre heller, for den saks skyld. Jeg kjenner også mange besteforeldre som slett ikke oppfatter seg så veldig gamle. En av dem står meg nær.

Vårt Land er ikke alene om å opprettholde mytene. ”Bestemor på anbud” var et populært oppslag for en tid tilbake da saken dreide seg om privat eldreomsorg. Til både Vårt Lands og andres forsvar kan det sies at forestillingen om besteforeldre som gamle og pleietrengende mennesker tradisjonelt har vært et dominerende trekk i bildet man har hatt av besteforeldre. I tider da levealderen var mye kortere enn i dag og helsetilstanden vesentlig dårligere, ble bestemor oppfattet som en passiv og tilbaketrukket person, som med sølvgrått hår og trette øyne henslepte alderdommens hvile i en gyngestol. Hun – og kanskje enda mer bestefar, hvis han levde – ble gjerne oppfattet som en byrde og et problem.

I dag er bestemor ofte i sin beste alder, høyst oppgående og ikke sjelden på toppen av sin yrkeskarriere. Snarere enn å finne henne i en gyngestol, ser vi henne frisk og sprek på vei til aerobic eller kanskje hun er på vei direkte fra jobben til sin datter for å avlaste henne med barnepass. I mange av sine bestemorår er hun en meget ressurssterk person, som langt fra ligger noen til byrde, men bidrar med sitt – og det er ikke lite! – både i hjem og samfunn.

Kanskje skal vi også minne om at ikke alle ”eldre” er foreldre, og dermed heller ikke besteforeldre. Og ikke alle foreldre blir besteforeldre. Livet er ikke enkelt. Men det burde være enkelt å unngå en språkbruk som opprettholder gamle myter.