2. oktober 2011

Ikke noe “vrak” i salmeboka

Kirkerådet (KR) valgte å vrake Edvard Hoems gjendiktning av salmen “Amazing Grace” i forslaget til ny salmebok som skal legges fram for Kirkemøtet. KRs sekretariat foreslo at Hoems tekst skulle være med, men da sammen med den engelskspråklige teksten. Dette motsatte Hoem seg. Dermed valgte KR å droppe Hoems tekst, fordi man mente den engelskspråklige burde prioriteres.

”Amazing Grace” er en av mest populære salmene i den engelskspråklige verden. Det er blitt anslått at salmen blir sunget 10 millioner ganger årlig. Originalteksten ble skrevet i 1779 av den engelske poeten og presten John Newton, som hadde bakgrunn som sjømann i den engelske marinen. Salmen står i Norsk Salmebok (1985) i Bodvar Schjelderups oversettelse fra 1973, mens Edvard Hoems gjendiktning fra 1990 står i ”Salmer 97”. Også Trygve Bjerkrheim har gjendiktet salmen.

Her er disse fire tekstene (1. verset):

John Newton:
Amazing grace! How sweet the sound
That sav’d a wretch like me!
I once was lost, but now am found,
Was blind, but now I see.

Edvard Hoem:
Forunderleg, eit vrak som meg
Kan nådens kalling nå!
Eg var fortapt, men fann ein veg.
Eg som var blind kan sjå.

Bodvar Schjelderup:
Kom, kom og hør et gledens ord,
for Gud sitt lys har tent!
Den blinde ser og slaven får
sin frihet, ufortjent.

Trygve Bjerkrheim:
Å nåde underfull og stor,
som fann meg i mi synd!
So arm eg var, men ved Guds ord,
eg ser som før var blind.

Jeg har forståelse for at den engelske teksten bør stå i salmeboka, selv om det også går an å forstå Hoem, som har det prinsipielle syn at det ikke bør være engelskspråklige salmer i en norsk salmebok. I og med at KR er uenig med Hoem her, kom KR i et dilemma som ikke lot seg løse.

Derimot har jeg mindre sans for den innvending mot Hoems gjendiktning som gjelder uttrykket ”eit vrak som meg” i den første linjen. Antagelig er uttrykksmåten for sterk for enkelte. Det blir også pekt på at originalteksten har ordet wretch, som betyr usling, ikke wreck (vrak). Sant nok. På den annen side har Hoem truffet originaltekstens første linje bedre enn f eks Schjelderups oversettelse, der menneskets situasjon som en fortapt synder er blitt borte. Bjerkrheim er nærmere.

Hoems uttrykksmåte holder oss etter min mening på en – kall det gjerne ”rå” måte – på bakken og hindrer det som lett skjer, at salmen havner ut i det søtladne og ”ufarlige”.

Etter det Vårt Land opplyser, har det vært forsøkt å få til endringer i Hoems tekst, uten at man har lykkes. Hoem har et poeng når han sier til Vårt Land: ”Hvis Kirkerådet ikke vil ha den råskap og kraft som er i min tekst, og som jeg også finner i den engelske originalen, får jeg ta det til etterretning.”

Den endelige avgjørelsen ligger hos Kirkemøtet.