Når lederen ikke leder

Trond Giske tar selvkritikk i hijabsaken. Han mener det i ettertid er lett å se at det beste hadde vært å si nei til å gå videre med saken i regjeringskonferansen. Hadde vi visst at det var så vanskelig, kunne foten blitt satt ned allerede der. Da hadde vi spart oss mye trøbbel, sier han. Ikke minst hadde regjeringen kunnet spare seg den harde anstrengelsen det er å ro med strikkepinner. Spørsmålet er om de har rodd så hardt og så mye at de til tross for dårlig redskap har klart å komme seg så langt ut på at de ikke kommer seg i land igjen.

Statsministerens og stabssjef Schøtt Pedersens opptreden i gårsdagens TV-debatter tyder ikke på det. Jeg er enig med dem som sier at det er statsministeren som nå bør fortelle sannheten og ta på seg det fulle ansvaret. Nå kan det se ut som det er Trond Giske som skal stå for selverkjennelsen og framføre beklagelsene. Giske refser egen regjering. Dermed refser han først og fremst statsministeren. Pinlig. Men slik går det når sjefen selv ikke makter å lede. Han har skjøvet skylden over på Storberget og han har ført folk bak lyset. Lite imponerende av Stoltenberg. Bildet av en svak leder blir bare sterkere.