mandag 25. mai 2009

Fremskrittpartiets sololøp

Frp har i årevis malt på at de såkalte "borgerlige" partiene må gå sammen for å danne et styringsdyktig flertall. Samtidig kjører partiet sitt sololøp. I mange år snakket Carl I. Hagen om "politikerne" i bestemt form flertall uten å regne seg selv med i kategorien. Denne talemåten har man nå klokelig forlatt. Det ville rett og slett være for dumt å fortsette med en slik retorikk. Nå heter det "de andre partiene", som alltid er imot "oss". Partiet lever av å markere seg som "annerledes" enn alle de andre. Samtidig som man spiller fornærmet fordi de andre partiene tar konsekvensen av dette, gjør Frp alt det kan nettopp for å skape avstand.

Landsmøtets vedtak om å tillate aktiv dødshjelp er det siste eksemplet som illustrerer holdningen. Med dette vedtaket tar Frp et langt skritt vekk ikke minst fra Krf på et område som berører Krfs kjerneverdier. Har det vært vanskelig for Krf å samarbeide med Frp tidligere, har dette landsmøtevedtaket nå gjort det nærmest umulig. For et parti som vil ta det kristne menneskesynet og sitt kristne verdigrunnlag på alvor, vil det være umulig å være med på å legalisere eutanasi.

Det skal bli interessant å se hvordan Frp vil utforme de konkrete reglene for hvordan prinsippet om aktiv dødshjelp skal praktiseres. Partiet sier det vil tillate slik dødshjelp "i noen situasjoner". Hvordan skal disse situasjonene defineres? Hvem skal avgjøre hvem som skal ha retten? Aktiv dødshjelp skal reguleres av et "strengt regelverk", sier Frp. Ja vel. Men tror virkelig noen at en rett bare skal kunne forbeholdes noen få? "Diskriminering" vil det bli kalt. Ønsker man å gi en rett til aktiv dødshjelp, må noen pålegges plikten til å ta liv. Ikke rart at legene sier nei. Når Frp møter realitetene i denne saken og blir utfordret på hvordan prinsippet skal gjennomføres i praksis, tipper jeg man vil prøve å bortforklare hele vedtaket.

Frp hevder å være et parti som bl a bygger på norsk og vestlig kulturav med "basis i det kristne livssyn", som det heter. Carl I. Hagen har en rekke ganger presisert at Frp bygger på kristne verdier og at partiets politikk skal ligge godt forankret i det kristne verdisynet", som han har uttrykt det i en avisartikkel. Hvordan Frp får vedtaket om å legalisere eutanasi til å gå i hop med sin uttalte forpliktelse på et "kristent livssyn" og "kristne verdier", er gåtefullt. Partiet velger en destruktiv etisk liberalisme fremfor å ta konsekvensen av sitt uttalte kristne verdigrunnlag.

Jeg tror veien til regjeringskontorene kan bli lang for Frp. Og mye taler for at om partiet kommer dit, vil det skje i ensomhet - og med en snarlig død.

21 kommentarer:

Anders W. Ellingsen sa...

Dette stadige ropet etter "mamma", som FrP i denne saken artikulerer, er ikke konservativt. Det tragiske er at forslaget kan få en viss alminnelig sympati.

INVITASJON

Ta en titt på bloggen min!
Du må tro at den er fin.
Dikt jeg skriver - livet om.
Kom og voks ved blikk og dom!

Synve sa...

Viktig oppklaring:

Det er feil at Frp går inn for en rett til dødshjelp - og at legene da vil få en plikt.

Det er snakk om en legalisering av dødshjelp som gjør at leger under strenge betingelser kan foreta dødshjelp uten å risikere straff.

Ingen vil få noe krav på dødshjelp og ingen lege vil ha noen plikt til å medvirke.

Dette er situasjonen i alle land som hittil har åpnet for dødshjelp.

Lisabeth sa...

Jeg er enig med deg at Krf aldri vil sitte i en regjering som innfører dødshjelp (når det vel er innført er de sikkert villig til å administrere den loven også, som de har vært med abortloven).

Men Krf taler ikke på vegne av hele kristenfolket, det er fullt mulig å være kristen og samtidig gå inn for dødshjelp.

Levi Fragell skriver om dette på siden til Foreningen Retten til en verdig død:

"Den ekumeniske teolog Hans Küng, mannen bak det høyt respekterte dokumentet ”A global ethic” fra Religionenes verdensparlament i 1993, sier at ”dødshjelp er den ultimate livshjelp”, og mener at vissheten om at det vil være mulig å slippe håpløs lidelse kan gjøre livets siste fase rikere og mer human.

Seniorforsker Ulla Schmidt ved Stiftelsen Kirkeforskning bekrefter i en artikkel Minerva at ”holdning til eutanasi og kristendom ikke henger så entydig sammen som det har vært vanlig å anta. (….)Også blant kristne skjer det en endring i synet på eutanasi.”

Ulla Schmidts poeng illustreres av at en sykehusprest er blant de tre medlemmer av den svenske stats Medisinsk-Etiska Råd som går inn for å legalisere aktiv dødshjelp."

http://www.livstestament.org/index.php?cat=10&aid=26

Vil også minne om dette skriftstedet fra Siraks bok, som bl.a. inngår i den katolske og ortodokse Bibelen:

Heller døden enn et bittert liv, heller den evige hvile enn uhelbredelig sygdom.

(Siraks bok, kap.30, vers 7)

Oddbjørn Evenshaug sa...

Til Synve:
Det var da en pussig "oppklaring". Gjør man noe lovlig som i dag er forbudt, innebærer jo det at den/de som måtte tilfredsstille de "strenge betingelsene", får en rett. Det kan man ikke snakke seg bort fra. Og en rett man har etter loven, må samfunnet sørge for blir oppfylt. Hvis ikke, blir jo retten fiktiv, og det mener vel ikke Frp at den skal være?

Oddbjørn Evenshaug sa...

Til Lisabeth:
Selvfølgelig finner man også enkelte kristne som er for eutanasi, bl a i Frp. Når det gjelder den meget kontroversielle sveitsiske teologen Hans Küng, er han ikke representativ for den katolske kirke. Det er mange år siden han ble fratatt retten til å undervise i katolsk teologi.

sidsel sa...

Frp-koder? Jeg tror man må være Frp-velger for å fatte hva dette partiet formidler. På en måte frelst om du vil. Jeg tror også at er du sosialist blir rekkevidden av partiets ånd (om du vil) forbli totalt uforståelig. Men altså: Hvor mange ganger skal Frp og deres velgere banke det samme signalet inn i skallene deres ;) Frp har sagt og sier igjen: Vi vil gjerne samarbeide med dere. Men IKKE på deres premisser. Capiche? Det blir litt sånn føler jeg i forhold til barn. Barnet spør: "kan jeg få lov"? Mor svarer: "nei, det kan du ikke". Barnet: "jammen..jeg vil bare". Mor svarer: "flott da er vi enige, lille venn". Neste dag spør barnet igjen om det samme. Mor svarer: "husk at vi be enige igår, lille venn. Eller har du glemt det?" Barnet: "neida, men jeg vil bare ..." Og sånn kan mor og barn holde på i det uendelige. Frp-ere er konsekvente. Sosialister er inkonsekvente.

Synve sa...

Vel, uansett har jeg rett. I alle land som har åpnet for aktiv dødshjelp har det skjedd gjennom en legalisering som ikke gir pasientene noen som helst juridisk rettighet på dødshjelp.

Legalisering innebærer kun at legen og andre medhjelpere under visse betingelser slipper straff for å utføre dødshjelp.

En lovendring vil endre den juridiske situasjonen for legene, ikke for pasientene.

Som et eksempel på hvordan dette funker kan jeg nevne Sveits. Høyesterett har der uttalt at det er lov å tilby assistert selvmord også til folk som lider pga. psyksisk sykdom, dersom to psykiatere underskriver.

Det er imidlertid ingen sveitiske psykiatere som vil gi den type erklæring. Dermed blokkerer sveitiske psykiatere den åpningen for selvmordsassistanse til psykiatriske pasienter som er gitt av rettsvesenet.

Om alle leger i Norge skulle motsette seg å utøve aktiv dødshjelp, kan de blokkere på samme måte.

(Aktiv dødshjelp er forøvrig forbudt i Sveits, mens assistert selvmord alltid har vært tillat i landet på visse betingelser)

Den nederlanske loven om dødshjelp er utformet som et unntak fra hovedregelen om at dødshjelp er straffbart:

"it is desired to include a ground for exemption from criminal liability for the physician who with due observance of the requirements of due care to be laid down by law terminates a life on request"

http://www.nvve.nl/nvve2/pagina.asp?pagkey=72087

Den sier ingenting om at pasienten har krav på å få livet avsluttet.

Oregons "Death with dignity act" sier klart at ingen helsearbeider har plikt til å delta:

(4) No health care provider shall be under any duty, whether by contract, by statute or by any other legal requirement to participate in the provision to a qualified patient of medication to end his or her life in a humane and dignified manner.

http://oregon.gov/DHS/ph/pas/ors.shtml

Rachel sa...

Synve, hvis du leser det Frp-sympatisører mener om dette i kommentarfeltet i min bloggpost "Frp-samfunnet 2" - vil du se at disse tror at Frp har gått inn for at pasientene skal få en rett til dette. Frp burde i så fall være tydlige i hva de mener her, for mange tolker det dit hen at Frp ønsker at pasientene skal få en rett til aktiv dødshjelp.

Rachel sa...

Glemte visst lenken: http://rachelslekegrind.blogspot.com/2009/05/frp-samfunnet-del-2.html

Anonym sa...

Synve: Sorry, men det er faktisk du som tar feil...

Du refererer til andre land som har åpnet for at leger kan unngå å bli rettsforfulgt, hvis de under spesielle omstendigheter yter aktiv dødshjelp.

Men hva andre land har gjort er da irrelevant i forhold til hva FrP faktisk har foreslått?

Her er det vedtatte avsnittet:

"Frp vil ha frihet til å bestemme over eget liv, noe som betyr at man også bør sikres retten til en verdig avslutning på livet."

I motsetning til det du hevder, går altså FrP inn for at pasienten skal sikres en (juridisk) rett.

Det virker som et lite gjennomtenkt vedtak/formulering.

Det kan godt hende de vil endre standpunkt, slik at det blir i samsvar med hvordan andre land har åpnet for aktiv dødshjelp. Slikt sett var redegjørelsen din oppklarende - og FrP burde lese den som voksenopplæring.. ;-).

B.

Synve sa...

Jeg skjønner at man utfra retorikken og også programvedtaket til Frp kan tro man sikter til en juridisk rettighet.

Denne retorikken brukes ikke bare av Frp, den brukes generelt av "right to die" organisasjoner rundt om i verden, inkludert vår egen "Retten til en verdig død."

Til tross for det man skulle tro av betegnelsen -right to die - kjemper de kun for en avkriminalisering av aktiv dødshjelp. (Den norske foreninga går inn for Oregon-modellen)

"Retten til å dø" har også vært prøvd opp mot den Europeiske menneskerettighetsloven i flere forskjellige saker, men det har alltid da dreid seg om straffefrihet for involverte, ikke om at helsepersonell skulle ha plikt til å tilby sånn hjelp.

Jeg har sett Frp henvise til lovgivninga i andre europeiske land, så jeg er ganske sikker på at også de ansvarlige i Frp kun har hatt avkriminalisering i tankene.

(Jeg så gjennom bloggen din Rachel, og spørsmålet var ikke satt på spissen der, så jeg kommenterte ikke. Det er sikkert en del som har misforstått, men av det jeg har sett av kommentarer på andre nettsteder er det overraskende mange som er klar over at pasientene ikke får en absolutt rett)

Anonym sa...

Synve: Det er rørende at du fortsetter å forsvare FrP, ved å peke på at de sannsynligvis ikke mener det de vedtar.. ;-)

Men i debatten må vi da forholde oss til FrP faktisk har vedtatt, og ikke hva vi "antar at de har hatt i tankene.."?

Hvis FrP har fravær av rettsforfølgelse i tankene, kunne de enkelt ha skrevet dette. F.eks:

"FrP går inn for at helsepersonell som yter aktiv dødshjelp skal kunne fritas for rettsforfølgelse, så sant spesifikke betingelser er oppfyllt".

At FrP eventuelt låner slagordpreget og unøyaktig retorikk fra interesseorganisasjoner i et såvidt viktig spørsmål, taler ikke til partiets fordel etter min mening. Snarere tvert i mot.

Mye av kritikken mot FrP går nettopp på at de ofte går populistisk og uansvarlig ut, for senere å endre standpunkt.

Jeg er enig i at FrP vil innse at politikere verken kan eller bør "sikre [mennesker] retten til en verdig avslutning på livet", og at de dermed må endre eller moderere vedtaket sitt.

B.

Anonym sa...

Ja, da er det nok mange som plutselig og automatisk ble motstandere av dødshjelp bare fordi FrP ble for. (Akkurat som mange ville sett med nye øyne på røykeloven hvis de får vite det at Hitler ikke likte røyking i det offentlige)

Men alle SELVSTENDIG(!) tenkende bør i det minste innrømme at dette er en vanskelig sak og ikke være så bastante verken for eller mot.

Ser noen leger uttaler at de ikke vil være med på det og at saken dermed nærmest ikke trenger å bli diskutert en gang. Med en følelse av styring over liv og død er vel ikke "maktsyken" en unaturlig yrkesskade for leger. Dette er for viktig til å handle kun om leger eller FrP. De leger som ikke vil trenger jo heller ikke! Akkurat som ingen leger bør ha plikt til å utføre abort og ingen prester ha plikt til å "vie" homofile eller bigamister. Argumentet om "legers plikt" er usaklig, tror ingen seriøst har foreslått å pålegge hver enkelt lege dette heller. At noen leger vil bestemme for alle leger, og at de mener dette er kun en legesak, er helt på jordet.

Behøver det nødvendigvis å være leger inne i bildet? Kan det ikke like gjerne være et apotek samkjørt med advokater eller dommere som skriver ut giftpiller når det juridiske er på plass? Da utfører man jo valget i siste sekund selv: svelge eller spytte ut. I våre dager finnes det alltids muligheter som gjør at valget i siste sekund blir værende hos den det gjelder, om det så bare er viljestyrt bevegelse i en eneste muskel. Og hvis det foregår i ordnede former der det er klinkende klart at det er ingen skam å snu, og at alle har forstått det, så vet jeg ikke om dette er galt. Så lenge de er svært syke med smerter og skal dø innen kort tid uansett. Mange kriterier må være på plass. Ikke sinnslidende, ha bedt om det flere ganger over tid m.m.

De problematiske sider er kanskje at noen vil dø fordi de føler seg som en belastning for andre. Eller en slags forventing fra mindre forståelsesfulle slektninger. Et annet problem er at loven kan "skli ut" og bli mer slepphendt når man først har åpnet døren litt. Noen har skrevet at veien mot innføring av dødsstraff kan bli kortere. Begynner man først å "leke Gud" med liv og død så... (Leke Gud gjør man vel allerede fordi sykehus har begrensede ressurser og avansert behandling blir dyrere)

Visse grupper i f.eks. USA er i elitedivisjonen av hykleri når de er ihuga tilhengere av dødsstraff, og gjerne skulle sett det brukt mer, men samtidig er mot abort og dødshjelp også i ekstraordinære tilfeller.

Likevel: I et fritt samfunn synes jeg at muligheten skal være åpen, så lenge friheten til å slippe for de som eventuelt skal hjelpe er større.

Kunne vært interessant å vite om unge/eldre, menn/kvinner, div. yrkesgrupper har forskjellige meninger om dette. Finnes spørreundersøkelser?

sidsel sa...

Her ser vi igjen med tydelighet hvordan mitt eksempel med mor og barn bekrefter hvor rett jeg har. Dialogen mell synve og anonym avsløres en trass, om enn typsik naiv. . Barnet: "jammen mor jeg har hørt at ...". Mor: "gjør leksene dine nå ..så forstår du hva jeg mener". Barnet:" jammen mor, Per sa...". Siv...eh jeg mener mor:" nei, nå er det slutt på tålmodigheten, vi snakker ikke mer om det, nå".

Synve sa...

Til Anonym, B

Jeg ser poenget med at vedtaket til Frp kunne vært annerledes for å få fram at det er snakk om avkriminalisering på visse betingelser.

Jeg har ingen tro på at Norge vil gå lenger enn Nederland, og bli første land i verden til å innføre en juridisk rett til dødshjelp.

Til Sidsel; dette har ingenting med trass eller retthaveri å gjøre, men ingen tjener på at utgangspunket for debatten blir feil.

Dette er en komplisert debatt, ikke bare etisk, men også begrepsmessig.

sidsel sa...

Synve: Ja men kjære deg ser du ikke at det er du og evt "anonym" som her setter agendaen. Du må være Frp'er for å forstå de omtalte kodene. Sett deg inn i Frp's partiprogram og du vil se også dette argumentet fra en annen og mer fornuftig side. Idag kan du få passiv dødshjelp ved at du eks vis kan be om at lungemaskinen blir frakoblet. Du må altså leve med evt smerter over lengre tid innen "krampa tar deg" for å bruke en klisje. Dette er ikke en verdig død. Men: i samme tilfelle kan du be om at maskinen frakobles men også be om så mye smertestillende at du holder ut en død som allikevel vil møte deg. Som vil bli kalt aktiv dødshjelp. Dette kaller jeg en verdig død. Det er det som er saken her.

Synve sa...

Helt enig med det du skrive der, Sidsel.

sidsel sa...

Synve: Glad for at du forstår argumenteringen. Imidlertid må jeg innrømme at jeg selv er ambivalent. Det fordi jeg tror at mange mennesker i livets sluttfase trenger mer omsorg og kjærlighet enn hva en s.k. aktiv dødshjelp kan bidra med. Og kanskje var det heller ikke så mange mennesker idag som ønsker å dø om vi viste hverandre mer av nettopp kjærlighet og omsorg innen man ender som grønnsaker alle som en. Vi lever i en egoistisk verden der kjærligheten er kald hos de fleste.

Peter sa...

Sidsel,
Takk skal du ha.

Med hvilke grunner skal vi tillate eutanasi?

En god venn av meg som jobber som lege på Radiumhospitalet tror mange er for dødshjelp fordi de har hørt om pasienter ti og tjue år tilbake med store smerter - og ikke er oppdatert på at smertelindring i dag er atskillig bedre og mer effektiv enn da.

Men så har vi psykiske smerter. Og mangel på verdighet. Som lindres best med gode ord og å holde rundt hverandre. Hjelpeløs kom vi til verden, og hjelpeløs drar vi muligens herfra.

Argumentet med autonomi gjenstår. Det er muligens vanskeligere å argumentere mot. John Donne skrev i Devotions upon emergent occasions and seuerall steps in my sicknes:
No man is an island.

coffine sa...

Evenshaug,

(og autmatisk kommer og Hallen opp (eller ned) i tankene ...

Hvis det er lov, du er en eldre mann. Noen spørsmål til deg fra en i 30-årene:

Hvordan oppleves det å være gammel, i forhold til å være la oss si 40.
Hvordan tror du det er både å være gammel og syk, i forhold til å være gammel og frisk.
Hvordan tror du et eldre og sykt menneske, kanskje fra før til og med også dårlig på grensesetting, vil reagere på muligheten for dødshjelp.

Min foreløpige tese er, litt tabloid sagt, at dødshjelp er for de ressurssterke, ikke for de dødssvake.

sidsel sa...

Peter: Eutanasi (gresk eu god og thanatos død, «behagelig død») er bedre kjent under begrepet «dødshjelp» eller «barmhjertighetsdrap» .

Legg merke til uttrykket «behagelig død» her. Ja hvem skulle ikke ønske å få dø under normal søvn den dagen døden møter oss uansett smerter. At dødshjelp altså skjer hver dag på norske sykehus er vel ikke alment kjent. Enda litt mer morfin og du våkner aldri opp igjen. Hvor mange liv er ikke endt på den måten fordi legene selvsagt ikke kan gjøre allverdens mirakler. Og hadde det ikke vært for legevitenskapen så hadde vi heller ikke fått forlenget livet i mange tilfeller. Selv fikk jeg 50% sjanse til ytterligere 5 år etter en kreftdiagnose. Dette er 16 år siden og jeg takker legene og ikke å forglemme Gud for at jeg lever. Jeg hadde ubeskrivelige smerter innen diagnosen ble endelig stilt og ja, det var fristende å ty til lettvinte løsninger når smertene var som verst. Men mest av alt var det omsorg jeg savnet. Og mest av alt tror jeg det er omsorg mange gamle mennesker ønsker seg innen de tar sitt eget liv, etter å ha ventet både år og dag på besøk. Denne form for «behagelig død» kan vi bare få stoppet ved at vi endrer våre holdninger til våre nærmeste. Dødshjelp skal selvfølgelig skje i ordnede former som jeg har uttrykt i et annet innlegg her.