En blogger har fått sparken fra jobben for noe han har skrevet om sjefen sin på bloggen. Når en leser hva mannen har fått seg til å skrive, må en vel si at han knapt kunne ha ventet noe annet. Han framstår da også som en angrende synder og sier at det ikke var verdt det. Det var da enda noe.
Når det blir sagt at folk er alt for uforsiktige når de blogger, så er vel det bare fornavnet. Jeg slutter ikke å forundre meg over hva enkelte kan få seg til å skrive. En blogger som er intervjuet i Dagbladet gir et godt råd når hun sier at en må kunne stå for det man skriver i ettertid. Når man ikke bør skrive noe man ikke kunne sagt til vedkommende selv ansikt til ansikt, er det ikke først og fremst fordi alt kan bli brukt mot deg, men rett og slett fordi det har noe med både etikk og alminnelig folkeskikk å gjøre.
9 kommentarer:
Uansett om det er rett eller galt, oppsigelsen var ulovlig.
Bloggen var sjikane, og slikt tolereres ikkje. Ikkje er det lovlig, heller, så oppsigelsen var nok lovlig.
Desto mer til pass for idioten!
Om han har problemer med sin sjef(Åå callsenteret hvor han var innleid, eller i vikarbyrået?) så finnes det anerkjente prosedyrer for slikt.
Om det var callsenterlederen så kunne han ha snakket med sin leder i vikarbyrået og evt. blitt overflytta til annen jobb. Eller han kunne ha gått til helles overordnede og forklart dem sine problemer. gjerne lagt frem dokumentasjon på de tekniske problemene som hun visstnok ikkje tar tak i.
Igjen, fyren er en idiot!
Tja, den kan bestrides, og det hadde vært en fordel for arbeidsgiver om de hadde gitt skriftlig varsel først med advarsel om å rydde opp, men den er ikke ulovlig som sådan.
Og en dame fikk visstnok sparken da hun skrev på Facebook at hun kjedet seg på jobben. http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article2952575.ece
Er nok lurt å tenke seg om før man kaster seg over tastaturet.
Det kan faktisk virke litt som om hun har hatt lyst til å si han opp lenge og bruker dette som et påskudd. Men jeg skal ikke spekulere noe i det, for det var ganske grove beskrivelser.
Men jeg synes man bør se på tonen i innlegget. Også i Dagbladets utklipp av blogginlegget kan man se at det står "jeg er glad jeg er homo og ung, så hun ikke plasserer den over..."
Avskjed på grått papir var drøyt, men det er nok rettslig forsvarlig.
Det var da enda bra at det gikk som det gikk.
Hvor ble det av ytringsfrihten nå da? Muligens er bloggen på grensen til det trakasserende.
Synes likevel det er drøyt å få sparken. Ellers i samfunnet er det nesten ikke grenser for hvordan andre kan tråkke på, nedgjøre og trakassere, uten at det får noen som helst konsekvenser for dem! Sjekk sosialetaten og andre forhold der syke og fattige får gjennomgå. I mine blogginnlegg brukes samtalereferater fra båndopptak. Men først etter at alt annet er forsøkt på forhånd.
@anonym...
Dersom eg hadde fått høre via omveier at noen hadde skrevet noe lignende om meg på nettet, så hadde eg nekta å arbeide ett sekund mer med den personen!
Eg hadde gått til min/den personens sjef og gitt klar beskjed om at får ikkje personen fyken så starter eg HMS-sak, varsler fagforeninga og også neste steg opp i rangsstigen. Med andre ord, lager et lovlig helvete.
Skriftlig beskjed eller mulighet til å rydde opp?
Litt for sent for det.
Tillit er noe man bare gjør seg fortjent til en gang.
Har man mista den er det vanskelig å få den på nytt.
At noen ikkje liker meg er eg klar over, og det er helt greit, så lenge de ikkje forventer at eg skal like dem.
Men har de noe å si, så kan de F! meg si det direkte til meg, ikkje slenge skitt på nettet.
Regner med at det er flere som føler det slik...
Ulovlig oppsigelse eller ikke, dette var fortjent. Han kan brukes som et fint eksempel på at det man skriver skal kunne leses av alle.
Legg inn en kommentar