torsdag 12. februar 2009

Abraham Lincoln – den største

Naturlig (!) nok feirer mange i dag at det er 200 år siden Charles Darwins fødsel. For min egen del er jeg i likhet med over 300 millioner amerikanere mer opptatt av at det i dag også er 200 år siden en av mine store helter, Abraham Lincoln, ble født. Som ung gutt kom jeg over en stor biografi over den amerikanske presidenten, som ledet USA gjennom landets største interne krise noen gang, den amerikanske borgerkrigen, bevarte unionen og avsluttet slaveriet. Hans historie og livsverk gjorde et uutslettelig inntrykk. Takket være en gymnaslærer som skapte en oase i den kjedelige gymnasundervisningen, fikk jeg anledning til å skrive to særoppgaver om denne merkelige mannen, som vel må sies å være en av verdenshistoriens største personligheter.

Senere har det nesten vært et ”must” for meg å oppsøke de ulike stedene i USA hvor han bodde og virket. Det startet allerede på 1970-tallet, da jeg under et besøk i Washington kunne besøke bl a det monumentale ”Lincoln Memorial” på ”The National Mall”, stedet der Martin Luther King i 1963, på årsdagen for slaveriets avskaffelse, holdt sin berømte ”I have a Dream”-tale. I 1939 holdt en av hundreårets største sangerinner, den fargede Marion Anderson, en omstridt konsert på samme sted. Det skjedde på initiativ av presidentparet Roosevel i protest mot at en patriotisk amerikansk kvinneorganisasjon hadde nektet Marion Anderson å synge i et konsertlokale like ved.

Ved siden av Lincoln Memorial er naturligvis både Det Hvite Hus og Kongressen obligatoriske besøkssteder når man er i Washington. Ikke så mange oppsøker Ford’s Theatre, der Abraham Lincoln ble myrdet 14. april 1865, som den første av flere presidenter som har lidd samme skjebne. Det skjedde bare få dager etter at Sørstatene kapitulerte og den amerikanske borgerkrigen var over. Lincoln hadde gitt livvakten fri, slik at den mislykkede skuespilleren og fanatikeren John Wilkes Booth uforstyrret kunne gå inn i presidentlosjen og skyte Lincoln i hodet. Rett over gata ligger The Peterson House, der den døende presidenten kunne legges i en seng, og hvor han utåndet noen timer senere. Huset er nå museum og en kan besøke rommet der presidenten døde.

Nord for Washington, i staten Pennsylvania, ligger Gettysburg, åstedet for det blodigste og mest avgjørende slaget i den amerikanske borgerkrigen i juni 1863. Her holdt Lincoln noen måneder senere en tale ved åpningen av en krigskirkegård. Denne ”Gettysburgtalen”, som er meget kort, representerer et høydepunkt i Lincolns berømmelige talekunst. Hele teksten står innskrevet i veggene på Lincoln Memorial i Washington, og begynner med de berømte ordene:
“Four score and seven years ago our fathers brought forth on this continent a new nation, conceived in Liberty, and dedicated to the proposition that all men are created equal.”
En kopi av en av flere av Lincolns håndskrevne kopier av talemanuskriptet var en naturlig suvenir fra besøket på ”The Gettysburg Battlefield”, der jorder og bakkekammer er fulle av minnesmerker fra det blodige slaget.

Under et lengre opphold i Indiana på slutten av 1980-tallet og ved senere besøk fikk jeg anledning til å farte rundt i statene lenger vest der Lincoln levde det meste av sitt liv. Like ved den lille byen Hodgenville i nåværende LaRue County i Kentucky bygde man bare 30 år etter Lincolns død opp igjen en kopi av den lille ettroms hytta der han ble født. Bare 7 år gammel flyttet han med foreldrene litt lenger nord til Spencer County i Indiana. 22 år gammel dro han hjemmefra med kano på elven og kom til den lille byen New Salem i Menard County i nabostaten Illinois. Her startet han karrieren med å føre en lastepram med varer på Mississippi helt ned til New Orleans (en by jeg fikk anledning til å besøke i forbindelse med en pedagogisk fagkongress. En båttur på Mississippi står høyt på ønskelisten over reiseopplevelser!) Lincoln bodde i New Salem i seks år og jobbet bl a som butikkbetjent, soldat, postmester og oppsynsmann. Ingen dårlig erfaringsbakgrunn for den som president skal bli. Deler av den lille landsbyen er rekonstruert slik den var på Lincolns tid (”Lincoln's New Salem State Historic Site”). Et besøk anbefales.

I 1834 ble han valgt inn i Illinois’ delstatsforsamling og begynte å studere juss på egenhånd. Han flyttet til Springfield og begynte å arbeide som advokat. Han bodde i Springfield resten av sitt liv bortsett fra årene i Washington. Et besøk i Springfield er en sterk opplevelse for en Lincoln-entusiast. Her kan man se Lincolns hus slik det var da han og familien bodde der. Man får omvisning i alle rom. Ikke mange kvartaler unna finner man bygningen med Lincolns kontor rekonstruert. På kontoret ser man dog ikke all skitten som lå så tjukk på skapene at det begynte å gro der! I Springfield er også Lincolns grav.

Like ved Lincolns kontor ligger ”Old State Building”, delstatsforsamlingens bygning. Her holdt Lincoln i 1857 den berømte talen der han uttalte de berømte ordene om at et hus som er i splid med seg selv aldri vil kunne bestå. Bygningen ble i sin tid tatt ned stein for stein og bygd opp igjen med en stålkonstruksjon fra grunnen av. I ”Old State Building kan man også se kontoret som fungerte som hovedkvarter for republikanernes valgkamp i 1860. Med Obamas valgkamp i friskt minne er det pussig å tenke på at Lincoln selv knapt drev noen valgkamp etter at han ble nominert på Illinois' republikanske partis delstatsmøte i mai 1860. Valgkampen ble ført av medarbeidere i de statene det var aktuelt å drive valgkamp. Det var praktisk talt ikke drevet valgkamp for Lincoln i Sørstatene. Han var ikke engang kandidat i ni av Sørstatene, og vant bare i Nordstatene. Han vant mot et splittet demokratisk parti, og ble den første republikanske presidenten – og den største av alle amerikanske presidenter.

2 kommentarer:

Oddvar_Reiakvam sa...

Bra innlegg! Har sjølv blogga om Lincolns 200 årsdag på min blogg.

http://battlecry-of-freedom.blogspot.com/2009/02/ten-score-years-ago.html

Oddbjørn sa...

Takk for det. Har lest innlegget på bloggen din med stor interesse!