Trossamfunn ”på si”

I et leserinnlegg i Vårt Land advarer tidligere generalsekretær i Misjonssambandet (NLM), Egil Grandhagen, sin egen organisasjon mot å opprette et eget trossamfunn. Etter min mening argumenterer Grandhagen overbevisende når han bl a peker på at det vil bety at organisasjonen må bruke en større del av ressursene på dem som har sitt kirkesamfunn i NLM og at organisasjonen vil få to kategorier medlemmer, de som har NLM som sitt kirkesamfunn, og de som ”bare” er medlem av misjonsorganisasjonen NLM. Videre mener han at vi har nok lutherske kirkesamfunn i Norge, vi trenger ikke å splitte det opp ytterligere. Grandhagen mener at det å være medlem av folkekirken ikke innebærer at man nødvendigvis bidrar til å legitimere det man måtte mene er vranglære i kirken.

Jeg har nylig på denne bloggen skrevet at misjonsorganisasjonene har et spesialoppdrag som evangeliserings- og misjonsbevegelser i kirken. Man forskyver dette perspektivet og bruker tid og krefter på feil sted når man begynner å etablere trossamfunn ”på si”. Grandhagen har rett i at det blir feil å late som om opprettelsen av et kirkelig register bare handler om mindre endringer – ”ikke stort mer enn å installere et dataprogram i en maskin ved hovedkontoret”. Ved å la seg registrere kommer organisasjonen inn under trossamfunnsloven og forskriftene til denne loven. Det innebærer at det utløses både statlige og kommunale tilskudd. Men det innebærer også forpliktelser til å gi medlemmene et menighetstilbud som svarer til deres behov i ulike faser av livet. ”Det er jo derfor stat og kommune bevilger penger”, slår Grandhagen fast. Derfor handler ikke dette om et register, ”men om vår identitet”, skriver Grandhagen, og treffer etter min mening spikeren på hodet.

Grandhagen får støtte av MF-professor Harald Hegstad, som i et intervju i Vårt Land sier at kirkeregisterforslagene er i strid med intensjonene i trossamfunnsloven, fordi loven her tenkes brukt til å sikre rettigheter for enkeltpersoner, mens lovens intensjon er å regulere den juridiske rammen for trossamfunn som kollektiver. I et innlegg i Vårt Land i dag klargjør Det Norske Misjonsselskaps generalsekretær Kjetil Aano at NMS ikke har noen planer om å opprette noe eget trossamfunn. Tvert imot oppfordrer Aano alle til å engasjere seg i kirken. Vi tror at evangeliske kirker og evangeliske misjonsbevegelser gjør en grov vurderingsfeil om de isolerer seg fra folkekirkene, skriver Aano.

Både Misjonssambandet og Indremisjonsforbundet skal på sine generalforsamlinger til sommeren behandle forslag om å etablere trossamfunn. Normisjon utreder spørsmålet. Alle organisasjonene burde lytte til Grandhagen. Ikke minst burde Indremisjonsforbundets generalsekretær, Karl Johan Hallaråker, som ellers har dokumentert evne til prinsipiell tenkning, tenke igjennom Grandhagens argumentasjon. Hallaråker sier i Vårt Land han at man der skal ”opprette et Indremisjonsforbundet trossamfunn, som skal være et register, ikke et aktivt trossamfunn”. – Hva slags konstruksjon nå det kan være.

Grandhagens innlegg representerer også en indirekte kritikk av hans etterfølger som generalsekretær i Misjonssambandet, Ola Tulluan, som har gått til det skritt å melde seg ut av Den norske kirke – og uten å melde seg inn i noe annet kirkesamfunn, etter det jeg forstår. Da holder det etter min mening ikke å si dette dreier seg ”helt og holdent et personlig spørsmål”.
Når man er generalsekretær i en av våre største misjonsorganisasjoner med sikker tradisjon blant medlemmene for å være medlemmer av Den norske kirke, må en ha lov til å vente en noe mer reflektert holdning så vel til spørsmålet om lederskapets symbolske ansvar som til betydningen av kirkemedlemskap.

MF-professor Harald Hegstad sier i Vårt Land-intervjuet at Misjonssambandets og Indremisjonsforbundets tanke om et kirkerettslig tilbud til den enkelte også er problematisk i forhold til en luthersk forståelse av hva en kirke er og hvilket oppdrag kirken har: Tilhørigheten til kirken er primært tilhørighet til en lokal menighet, ikke til et frittstående medlemsregister. – Kanskje noe å merke seg for organisasjoner kaller seg ”lutherske”?