Som folk flest?

Det er sikkert ikke populært å si det, men jeg mener nå likevel at den behandlingen enkelte tidligere stortingsrepresentanter har fått og får i den såkalte pensjonssaken, er urimelig. Økokrim skal starte etterforskning for å fastslå hvorvidt det er grunn til å ta ut tiltale mot en eller flere av de tidligere representantene etter straffelovens bestemmelser om bedrageri. For all del, så langt er ingen blitt tiltalt eller dømt. Jeg har også mine tvil om alle blir det, eller om noen i det hele tatt noen. Men bare det å bli vurdert som mulig pensjonsjukser og lovbryter er sterk kost. Det tror jeg vi alle hadde syntes.

Jeg hører motforestillingene: Skal ikke alle behandles likt? Skal ikke stortingsrepresentanter og tidligere statsministere behandles som andre folk? Jo nettopp, det er akkurat det de skal. Riksrevisor Jørgen Kosmo gikk i høst høyt ut banen og proklamerte at reglene var så enkle at alle burde ha skjønt at de hadde fått utbetalt for mye. På det grunnlag hengte han ut noen stortingsrepresentanter og dømte dem nord og ned for dårlig vurderingsevne. Det måtte han bite i seg da utvalget som gransket saken, kom med knallhard kritikk mot Riksrevisjonen og fastslo at det var Riksrevisjonen selv som hadde misforstått de reglene Kosmo mente var så krystallklare.

Også Stortingets administrasjon, som forvalter stortingsrepresentantenes pensjonsordning, har sviktet. Heller ikke de hadde forstått reglene. Blant annet Kjell Magne Bondevik har grunn til å føle seg urettmessig uthengt av den grunn. Han har dokumentert at da han selv var i tvil om han hadde fått rett utbetaling, skrev brev til Stortingets Pensjonsstyre ved Stortingets direktør for å få klarlagt om at alt var i orden, og fikk det bekreftet. Han forholdt seg til det svaret han fikk fra sin arbeidsgiver.

Hvem av oss ”vanlige folk” ville akseptert at vi da ble hengt ut som pensjonsjuksere? Jeg tror det er flere enn jeg som hadde blitt opprørt dersom man – etter å ha vært i tvil om pensjonen er korrekt – hadde henvendt seg til arbeidsgiveren og så forholdt seg til det svaret man fikk, for så å skulle risikere å bli tiltalt for bedrageri. Slik bør man ikke behandle folk, hverken tidligere statsministere eller oss ”andre”. Antagelig anser Økokrim seg tvunget av presset fra opinionen og media til å sette i gang etterforskningen, med den konsekvens at den som statsminister har vært, må finne seg i ikke å bli behandlet som folk flest. På den annen side, når først saken er kommet dit den er, kan det tross alt være bra for alle parter at Økokrim tar en gjennomgang. Det hadde vel aldri blitt ro uten.

Alle synes å være enige det er Stortinget som sådant som først og fremst har sviktet i denne saken. Stortinget har rett og slett laget en pensjonsordning som ikke bare har vært for god. Det er en sak for seg. Men her er poenget at Stortinget har laget en pensjonsordning som ikke har hatt klare nok regler. For meg fortoner det seg da ganske selsomt at man skal plukke ut noen representanter som skal være syndebukkene og kanskje risikere dom på grunn av en ordning som til og med Riksrevisjonen har gått rett i baret på. Enda mer selsomt blir det, hvis det går som i dag antydet, at flere titalls tidligere stortingsrepresentanter skal trekkes for domstolen på grunn av rotet.