Forfatteren av den falske kronikken i Dagbladet lørdag viser seg å være en professor ved Markedshøyskolen, Runar Døving. Han syntes det var morsomt å late som han hadde et ståsted på innsiden av bransjen og ble grepet av spøken om å la Kjetil Try kritisere sine egne. Det var visstnok ekstra morsomt fordi Try har ”ganske festlige koblinger til Arbeiderpartiet”. Hans medsammensvorne var rektor ved Markedshøyskolen. Sistnevntes motiv var ren hevngjerrighet.
Dagbladet kan kritiseres for å ha slumset i det redaksjonelle arbeidet da de ukritisk tok inn artikkelen. Det gjør vel ikke saken bedre at det er konkurrenten VG som kan bringe nyheten om hvem som står bak. Mange synes sikkert det er ustyrtelig morsomt at Dagbladet ble lurt. At en professor og en rektor ved en høyskole står bak ”morsomheten”, synes jeg for min del er lite morsomt. Jeg har liten sans for høyskoleregissert professoralt falskneri. At hevn er en del av motivet gjør ikke saken bedre. Jeg har lest en del av Døvings faglige produksjon, og har lært mye av det. Men dette falskneriet reduserer tilliten til hans faglige seriøsitet.
Oppdatering mandag ettermiddag:
Døving holder hardnakket på at navnejukset ikke har svekket hans omdømme, ifølge Dagbladet. Men redaksjonsjef Trygve Aas-Olsen er ikke enig, og fratar ham jobben som fast skribent i avisa. ”Saken har definitivt skadet Runar Døvings omdømme”, sier redaksjonsjefen. ”Leserinnlegget får ham til å fremstå som useriøs. Han har begått en kardinalsynd ved å henvende seg som han gjør til publikum, som han rett og slett lurer.” Døving sier han angrer – ”litt”, og mener han burde ha brukt psevdonym.
Jeg har et bedre forslag: I stedet for å jukse med navn, kan en bruke sitt eget. Det er faktisk atskillig enklere – og utvilsomt mye mer redelig.
6 kommentarer:
Dagbladet.no hadde omtale av denne saken lørdag. Da ble det poengtert at de ikkje visste hvem kronikkskriveren var men at teksten ble sendt fra en epost adresse som kunne se ut som kjetil try sin: kjetil.try@gmail.com. Det er lett å lage en slik jukseadresse, og Dagbladet burde reagert når kronikken hadde det innholdet den hadde, og fra en epostleverandør det går ann å lage sin egne adresser fra.
Heisann, Trond Blindheim her, dette er jo ikke noe å ta på veien for, det kan jo skje den beste. Ikke alltid man husker hvem man er eller hva man gjør, og da kan jo mye rart skje. Alle har vel flere hotmail eller gmailadresser som man kan sende fra, og velger man feil, ja, så da er det gjort. Bedre med to professorer enn ingen professorer...
Hei og hei, dette er Runar Døving, og han døvingen over der som kaller seg Trond Blindheim han vil jeg ikke vedkjenne meg! Det er sikkert Kjetil Try som er ute etter hevn! Den feige lille reklamemannen! Fysjom fysjom! Ja, ja, slik går nu dagan, hilsen Trond Blindheim.
Det triste i denne saken er at Trond Blindheim ikke synes å ta inn over seg at han har gjort noe galt. Jo mer man setter seg inn i saken jo større blir likheten med karakteren "Trond Blindheim" i boken til Try. Kanskje denne karrikaturen ikke er "tatt helt ut av det blå", og har så store likhetstrekk hva angår moralske og etiske trekk (eller mangel av dette), at man like gjerne kunne ha bruke navnet. De som kjenner Trond Blindheim ville antagelig kjenne ham igjen i boken til Try allikevel. Det er like forundelig at Trond Blindheim fremdeles synes å nyte tillitten som rektor ved Oslo Markedshøyskole, men det er vel kanskje slik Trond blindheim har like stor kontroll på sine akademiske medarbeidere som tidligere direktør Ivar T. Henriksen ved Nedre Romerike vannverk - hvilket i seg selv bekrefter karakteren i boken til Try. Man kan også lure på om Runar Døving egentlig bare er en nyttig idiot - hvilket i seg selv må være vondt å oppdage i ettertid. Uansett, med en slik interlektuell forfengelighet synes det nesten komisk at de klamrer seg til sine repektive troner. Trond Blindheim og Runar Døvings faglige kompetanse blir spesielt interresant når de hevder at dette ikke svekker deres troverdighet/omdømme. Tror nok herrene ville gitt studentene strykkarakter for å hevde det samme, - hvis ikke ville det være alvorlig for Markedshøyskolen. H.C. Andersens eventyr om "Keiseren uten klær" synes relevant.
Kanskje vi får en oppfølger med "Johan uten land".
Hva er "Oslo Markedshøyskole"? Aldri hørt om.
Legg inn en kommentar