Jeg liker vanligvis ikke reality-programmer på TV. Har riktignok ikke sett så mye på dem, men sett nok til at jeg synes det er noe forferdelig ”møl”, ikke minst fordi det gjerne dreier seg om konflikter, konflikter og konflikter.
Jeg ga NRKs ”Mesternes mester” en sjanse, antagelig fordi jeg er idrettsinteressert. Jeg ble fascinert fra første stund. Tror jeg har sett de fleste av de åtte programmene. Også denne serien var full av følelser, kanskje litt for mye for meg. Men la gå. Viktigere var det at serien heldigvis var kjemisk fri for konflikter og kunstige forsøk på å skape konflikter. Vi møtte noen flotte konkurransemennesker, som overbeviste oss om at de trivdes sammen, og som snakket pent om hverandre.
Spennende var det også – til siste slutt! Personlig trodde jeg Gøran Sørloth skulle vinne, men det er ikke så greit å skulle stable stein. Dag Otto Lauritzen var kanskje favoritt hos de fleste, og han vant da også.
1 kommentar:
Er einig med deg i at det for ein gong skuld var godt å sjå litt røynd fri for konflikter.
Legg inn en kommentar