Snøen laver ned, men vi merker allerede et sikkert vårtegn – debatten om russefeiringen. Noen avgangselever har satt i gang en aksjon på ”fjesboka” for å få lagt all eksamen før russetiden, i praksis vil vel det si til før 17. mai, slik at russefeiringen kan starte på nasjonaldagen. I løpet av en måneds tid har aksjonen fått over 30.000 medlemmer. Ved å følge elevenes ønske kunne man forhåpentligvis unngå at en stor del av elevene møter til eksamen utslitte og stuptrøtte etter en russefeiring som i mange år nærmest har gått over stokk og stein. Skolemyndighetene er avvisende. Senest for to år siden var det lærerne som tok opp saken. Kunnskapsminister Djupedal stakk hodet i sanden og dekket seg bak formalistiske argumenter. Russefeiringen er en privatsak, sa han, og mente vel med det at den ikke har noe med skolen å gjøre. Det er vel fare for at nåværende kunnskapsminister vil forholde seg like virkelighetsfjernt.
Hver gang denne debatten dukker opp, minnes jeg min egen russetid. Den ligger fryktelig langt tilbake, over et halvt hundre år, faktisk. Men ikke lenger tilbake enn at vi hadde nøyaktig den samme debatten. Russen sprang ut 17. mai, og russetoget, plakatene på butikkene i Storgata på Lillehammer, russetalen på Stortorget og russeavisa var meget viktige innslag i småbyens 17. maifeiring. Men i sin visdom la skolemyndighetene eksamen tett inntil 17. mai, både rett før og rett etter nasjonaldagen. Meningsløst, syntes vi. Hvorfor kunne man ikke gjøre unna hele eksamen før 17. mai, og slik skille eksamen fra russefeiringen, til glede for alle parter?
Vi bestemte oss for å reagere, og gjorde det på den eneste måten vi visste ville vekke oppsikt. Vi ventet med russefeiringen til etter at eksamen var over, med den konsekvens at det ikke ville bli noe rødruss på Lillehammer 17. mai. I russeavisa ”Rød Rebell” slo vi opp nyheten over hele førstesiden. Avisa kom på gaten med mange fantasifulle historier noen dager før 17. mai. Mange syntes historien om russeboikotten 17. mai var litt for drøy, selv for en russeavis! Man kunne ikke tenke seg at vi faktisk mente det. Da det gikk opp for folk, ble det bråk. Sinte innlegg i avisene. Byens borgere skulle ha seg frabedt at russen ikke skulle underholde dem 17. mai. Saken vakte nasjonal oppsikt. Vi lagde antagelig den eneste russeavisa som noen gang har presentert en sak som ble en nasjonal nyhet og kom på førstesidene i riksavisene.
Reaksjonen fra skolemyndighetene var den gang som nå, totalt avvisende. Vi gjennomførte det som ble framstilt som en boikott av 17. mai, og Lillehammer feiret nasjonaldagen uten rødruss det året. Boikotten var ingen demonstrasjon mot 17. mai. Derfor gikk vi som vanlig var i barnetoget, men i sivil. Vi møtte opp til eksamen i våken tilstand og startet en hyggelig russefeiring etter at skriftlig eksamen var ferdig noen dager etter 17. mai.
Ikke det at jeg venter at kunnskapsministeren skal lytte til en røst fra oldtiden. Men kanskje kunne han lytte til dagens lærere og elever?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar