mandag 23. februar 2009

Exit verdikonservative Høyre

Nominasjonsmøtet i Oslo Høyre kastet Inge Lønning fra sikker plass på listen til stortingsvalget til høsten. Lønning har sittet i 12 år på Stortinget. Slik sett kan en kanskje si at det burde være nok. Verken han eller noen andre har noen moralsk rett til stortingsmandat. Det kan være sunt med utskifting. Det skal ikke være stillingsvern for politikere.

Når jeg likevel mener det er beklagelig at Lønning vrakes, har det to grunner. For det første ville han være en av de ytterst få som representerer de eldre på Stortinget. Det blir med rette hevdet at de unge må bli representert. Men den aldersgruppen som er mest underrepresentert, er de eldre. I inneværende stortingsperiode er bare tre-fire prosent av representantene over 65 år, mens denne aldersgruppen utgjør nærmere en femdel av befolkningen. Inge Lønning er den eneste over 70 år. Vi har et demokratisk problem når en aldersgruppe er så underrepresentert. Snarere enn å bli svekket, burde den eldre aldersgruppens representasjon styrkes, ettersom denne aldersgruppens andel av befolkningen øker sterkt. Hver fjerde velger her i landet er over 60 år, og over 600 000 er over 67 år.

Hadde Oslo Høyres vraking av Lønning vært begrunnet i at man ønsket politisk fornyelse, kunne valget av Michael Tetzchner latt seg høre. Men Tetzchner er 55 år, har en lang kommunalpolitisk karriere bak seg i Oslo-politikken, og framstår som en temmelig kjedelig og grå politiker som knapt kan kalles noe spennende nytt. At Per Ditlev Simonsen kan karakterisere valget av Tetzchner en fornyelse, er ubegripelig. Men den tidligere Oslo-ordføreren er ikke akkurat kjent for sin gode vurderingsevne.

Den andre grunnen til at Lønning-vrakingen er beklagelig, er at med Lønning forsvinner den siste, konsekvente verdikonservative Høyrepolitikeren på Stortinget. Et eksempel: Mens Høyrefolk flest slukte rått ideologien bak det skandaløst dårlig forberedte forslaget til ny ekteskapslov, våget Lønning å tale forslaget midt imot. Andre eksempler kunne vært nevnt. Når Lønning nå blir borte, er Høyres tid som et verdikonservativt parti definitivt over, og norsk politikk blir fattigere.

13 kommentarer:

Anonym sa...

Jeg er enig med deg i dine vurderinger. Inge Lønning burde ha blitt gjenvalgt. Han besitter de kvaliteter som Høyre behøver for å gjenreise seg som et verdikonservativt parti. Den trofaste grunnstammen i Høyre er verdikonservative og vil ikke lenger føle seg hjemme i partiet Høyre.

Fredrik Mellem sa...

Det du sier i siste setning er antakelig helt korrekt. Dessverre.

Synøve sa...

Utrolig bra det du sier! Jeg er helt enig med deg! Og dessverre er det også sant...

Admiral_Gullars sa...

Pensjonistpartiet,KRF og Kystpartiet er alt som er igjen av verdikonservatismen i Norge; og disse tre parti fører ellers sentrumspolitikk.
Tradisjonelle Høire-konservative er blitt fortrengt av blårussen for lenge siden, en gang på 1990-tallet.

kirenoj sa...

det hører også med til historien at mr. lønning er en utrolig kul politiker med en rettorikk som har en akkurat passe sarkastisk vri. Så det var veldig synd!

Liv-Marit sa...

Ja, enig.

Og legg merk til fornyelsen som Michael Tetzschner ønsker å bibringer partiet: jeg vil jobbe NOE mer med Oslo-politikk og KANSKJE også jobbe med fornyelse av partiet. Jeg synes også det er synd at Afshan Rafiq røk ut, jeg oppfatter henne som en veldig god representant for unge kvinner med innvarndrerbakgrunn.

Anonym sa...

Grattis Michael Tetzschner! Det er spennende med han i ledelse. Lønning er bra person, men dør kjedelig.

Anonym sa...

jøss, det var godt valgt. Michael Tetzschner er en god leder!

Bjørn sa...

Ikke overraskende er jeg uenig - hvis "verdikonservatisme" innebærer å tviholde på diskriminerende ordninger, er det bedre å være litt mindre konservativ.

Det var trist å se en så framtredende Høyremann som Lønning kjempe mot den nye, felles ekteskapsloven.

Oppgitt sa...

For mange eldre Høyre-sympatisører både i Oslo og rundt om i landet, er vrakingen av Inge Lønning et slag under beltestedet. Ganske utrolig at Oslo Høyre tar seg råd til å kaste en så respektert politiker. Og det i en tid hvor Høyre sliter voldsomt med velgeroppslutningen. Partiet gjorde et dårlig valg i 2005 og det blir nok enda dårligere til høsten. Men slik går det når man mister kontakten med velgermassen.

Arnfinn Pettersen sa...

Inge Lønning var min mann. Jeg husker med gru den gang Mikke T huserte i Oslo og snøen ikke kunne måkes fordi det ikke var penger igjen på budsjettet. (Eller kanskje var det ikke sånn, men det er slik jeg husker MT, som en mann som var manisk opptatt av bunnlinjen og manglet perspektiv på hva som er viktig.)

astrid johnsen sa...

Helt på sin plass at du belyser mangelen av skikkelig voksne politikere, tross alt reresenterer vi en stor del av befolkningen. VI MISTER EN KONSERVATIV VERDIFORKJEMPER I lØNNING, VIRKELIG BEKLAGELIG. At det må være noen som ønsker langsiktig innvestering og forutsigbarhet i nærings- og arbeisliv i denne tiden, tilsier at det politiske bakteppe styres av noen som har lært i livets skole.

Jenny sa...

Jeg er på den andre sida av det politiske spekteret når det gjelder herr Lønning, men likevel er det synd når meninger i et parti forsvinner helt. Jeg er totalt uenig i Lønnings verdikonservative syn, og syns den nye ekteskapsloven er kjempeflott. Likevel syns jeg det er dumt at det politiske mangfoldet i Norge blir mindre. Selv en venstreradikal som meg kan syns det er synd at Inge Lønning, med sin lange fartstid bak seg, er vraket. Han har vært en viktig mann i norsk politikk og det hadde vært spennende å kunne fortsette å kunne ha en konstruktiv debatt med Lønning i årene framover.

Lykke til videre; Inge, så får du vel bare akseptere at verden har endret seg og at Høyre beveger seg stadig nærmere midten. Selv får det meg til å miste litt respekt for partiet, som riktignok er langt unna mine standpunkter. Tidligere hadde de i alle fall en definert profil og ideologi. Nå er det umulig å skille Arbeiderpartiet og Høyre i de fleste tilfeller.