De russiske skiskytternes doping er like provoserende som det vi opplevde for noen år siden av finske langrennsløpere. Finsk langrenn fikk en fortjent knekk etter den historien. Men tydeligvis ikke nok til det skremmer andre fra å gjøre det samme. Men hele greia skyldes en misforståelse, sier de dopingtatte. Den forklaringen har vi hørt før. Den russiske skiskytteren Maksim Tsjoudov spiller provosert og bruker den motangrepsteknikken som er vanlig når man blir tatt med buksa nede, han beskylder andre for å være like ille. Den svenske skiskytteren Mattias Nilsson har reagert kraftig og mottar trusler for det, etter alt å dømme kommer det fra Russland. Bra at noen utøvere tør å si hva de mener om svineriet, selv om det kan koste. Den russiske dametreneren er for feig til å møte pressen, og løper av gårde med halen mellom beina. Samtidig synes jeg det er helt fint når de aktive og deres ledere slår tilbake mot pressen overfor udokumenterte beskyldninger om doping.
IBU-president Besseberg karakteriserer dopingavsløringene som et gjennombrudd i dopingsarbeidet. Vi nå står overfor systematisk doping i stor skala i et av de sterkeste lagene i verden, sier han. Ja vel. Men hva har du tenkt å gjøre med det, Besseberg? Det er liten tvil om at det nå må sterkere lut til for å bli kvitt dette systematiske jukset i idretten. Idrettsledere verden over kan ikke bare vise til at de gjør så godt de kan når det de gjør ikke er godt nok.
”Alle” har lenge hatt en mistanke om at dopingssituasjonen i russisk idrett er ille. I 2014 skal Russland arrangere de olympiske vinterlekene. Som alle arrangørland blir det viktig for Russland å gjøre det godt på hjemmebane. Å avsløre dopingen i russisk idrett blir ikke lettere når det systematiske jukset foregår nettopp blant arrangørene. Derfor må man sette inn støtet nå.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar