Lillestrøm sover godt

Lillestrøm har spilt sju seriekamper og har ennå ikke vunnet. Med tap mot Brann konsoliderer laget plassen på bunnen av tabellen. Huseklepp var i storform gjestene fra Romerike fikk bank. Med sin andre seier på noen få dager jumpet Bergenslaget opp fra tabellbunnen til ni poeng og sjuende plass på tabellen.

Lillestrøm står fortsatt med bare tre poeng. Mindre rutinerte klubber ville antagelig ha fått panikk, med sparking av treneren som forutsigbar konsekvens. Men Lillestrøm holder hodet kaldt. Ledelsen har gitt klar beskjed om at treneren sitter trygt, og Henning Berg selv sover godt om natta. Det skal mer til for å få oss til å skjelve i buksene, sier han. Med slike holdninger kommer nok poengene. Det er fortsatt ca 70 poeng å kjempe om. Men både Berg og laget hans bør nok snart våkne.

Les også: VG - VG - DB

Ikke en dag for mye

Jeg hører ikke til dem som roper etter strengere straffer for lovbrudd. Men når Agder lagmannsrett skjerpet straffen fra seks til åtte år for stefaren som som ble funnet skyldig og dømt for å ha mishandlet lille Christoffer til døde, er det lett å være enig. Aktor i saken la ned påstand om sju år. Det er liten tvil om at lagmannsretten med sin skjerping av straffen er mer i samsvar med folks rettsfølelse. Tatt i betraktning at maksimumstraffen ifølge aktor er 11 år, tror jeg mange vil mene at både ni og ti år hadde vært på sin plass.

Det denne forsvarsløse gutten har vært utsatt for fra dem som skulle være hans beste vern og forsvar, er så hjerteskjærende grovt at det er vanskelig å finne ord. Det verste i denne saken det totale sviket Christoffer opplevde fra mors side, uttalte aktor. Heller ikke det er vanskelig å være enig i.
Stefaren anket på stedet straffeutmålingen til Høyesterett.

Skal KrF hjelpe Frp til regjeringsmakt?

KrF-ledelsen gjør det klart at det ikke vil være aktuelt å gå inn i noe regjeringssamarbeid med Frp. Denne linjen vil ganske sikkert få solid oppslutning på partiets landsmøte i Kristiansand, og gruppen som nylig gikk ut med sterk appell om å inkludere Frp i en regjeringsplatform, vil lide nederlag. Denne gruppen er så opptatt av å bli kvitt den rødgrønne regjeringen at de er villige til å gamble med KrF’s sjel og troverdighet som sentrumsparti for å få det til. Ironisk nok kommer utspillet samtidig med at Frp bryter byrådsamarbeidet med KrF i Bergen på et bompengespørsmål. Det sier kanskje noe om verdivurderingene.

Gruppen kan ha rett i at en regjering bestående av Høyre, Venstre og KrF synes lite sannsynlig, i hvert fall slik oppslutningen om de tre partiene avspeiles i de politiske meningsmålingene per i dag. Sannsynligheten for at dette skal endres vesentlig ved valget til høsten synes å være heller liten. Men det undrer meg at KrF’ere som sier de er opptatt av verdispørsmål, er villige til å hjelpe Frp til regjeringsmakt, der Frp blir den klart dominerende faktor. Høyre ønsker merkelig nok å bli med på en slik løsning, mens Venstre har gjort det klart at de avstår. Dermed vil KrF eventuelt bli en liten juniorpartner med minimal innflytelse, men vil måtte være med å forsvare en Frp-dominert høyrepolitikk som det er vanskelig å se kan være i samsvar med de verdier KrF ønsker å stå for.

Den rødgrønne regjeringen har i enkelte verdispørsmål stått for en politikk som frontkolliderer med KrF. Det skulle være nok å nevne ekteskapsloven. Men den har Høyre stemt for, og ikke tror jeg at et Frp med regjeringsmakt vil anstrenge seg mye for å få endret denne loven. KrF’s eksistensberettigelse i norsk politikk ligger i å holde fast på sentrumsprofilen – med en klar verdimessig forankring i et kristent menneskesyn og den kristne nestekjærlighetstanken. Frp har en retorikk som skaper inntrykk av det samme verdigrunnlaget, men som kommer lite til uttrykk i praktisk politikk, snarere tvert imot, jfr for eksempel partiets politikk på områdene bistand, bioteknologi, miljø og utdanning. Frp’s reaksjon på dagens KrF-utspill om å investere i ungdoms livskvalitet og gode vaner, kan være en liten test på Frp’s vilje til å ta KrF-politikk på alvor.

Sentrum står ikke spesielt sterkt om dagen, men det er tross alt en god del velgere som ikke finner seg til rette i den sterke høyre-venstre-polariseringen som Ap og Frp så gjerne vil opprettholde. Som et troverdig sentrumsalternativ med et noe annet ideologisk grunnlag enn Venstre, bør derfor KrF holde seg unna et regjeringssamarbeid både med ytre venstre (SV) og ytre høyre (Frp), slik Høybråten også framholder. En slik linje kan i første omgang bety ytterligere fire år i opposisjon for partiet, men det behøver ikke å bety at man blir uten innflytelse på politikken. Etter min mening vil det beste KrF kan håpe på til høsten, være at de rødgrønne mister flertallet og Ap danner mindretallsregjering alene. Erfaringen fra tilsvarende situasjon på 1990-tallet var slett ikke bare dårlige for KrF. Dessuten vil en slik situasjon i neste omgang kunne danne grunnlag for en ny styrking av sentrum i norsk politikk.

Oppdatering: KrF's landsmøte avviste torsdag kveld kontant kravet om å åpne for regjeringsamarbeid med Frp. Med 183 mot 12 stemmer fulgte landsmøtet forslaget fra landsstyret om å si nei til samarbeid med både ytre venstre og ytre høyre.

Les også:
SV har sviktet de fattige
Hareide: De fattige ble glemt
Kontantstøtte til miljøbilister
Ønsker samarbeid mellom Ap og Høyre
Høybråten: Høyre vil velge KrF
Hån og trakassering av Gud (se også Dagbladet)
Slik vil KrF hjelpe barna
Foreldreperm til barna er ti
Alle eldre skal få enerom
10 000 nye fatttige under de rødgrønne
Vil gi 10 mrd mer til bistand

Kjetil Aano vant bispevoteringen i Stavanger

Kjetil Aano fikk en hyggelig melding på 60-årsdagen sin i dag. Han vant en klar seier i bispevoteringen i Stavanger med 122 stemmer som nr 1. Ludvig Bjerkreim, som fikk flest stemmer blant menighetsrådene, kom på annen plass med 86 stemmer som nr 1. På tredjeplass kom Erling Pettersen. Han fikk 79 stemmer som nr 1. Ikke uventet gjorde Pettersen det godt blant prostene med 26 førstestemmer. Aano fikk 18 førstestemmer fra denne stemmegruppen. Aano fikk flest førstestemmer blant professorene. Aano fikk også flest stemmer totalt med 264 stemmer (summen av første-, andre- og tredjestemmer). Også her kom Bjerkreim på andreplass og Pettersen på tredje. Som ventet fikk Øystein Bjørdal, som kom på fjerdeplass, en del førstestemmer blant prestene og prostene.

De gruppene som har deltatt i voteringen er (1) prester i offentlig kirkelig stilling i Stavanger bispedømme (2) prostane i de andre bispedømmene, (3) de teologiske professorene ved de teologiske fakultetene og rektorer ved de praktisk-teologiske seminarene, (4) menighetsrådene i Stavanger bispedømme og (5) vigslede kateketer, diakoner og kantorer i offentlig kirkelig stilling i Stavanger bispedømme

Den voteringen som nå er gjennomført, er den klart viktigste, og Aano framstår etter dette resultatet som den sterkeste kandidaten til å etterfølge Ernst Baasland som biskop i Stavanger. Baasland går av 15 juni. Resultatet går nå til Kirkerådet og biskopene, som har frist til 28. mai med å gi sine råd til kultur- og kirkeminister Trond Giske om hvem de mener bør bli ny biskop i Stavanger.

Fra frykt til glede

Etter at tabloidene nå i flere dager har skreket opp om influensasvineriet og brettet ut det ene skrekkscenariet etter det andre, har VG funnet ut at vi trenger litt oppmuntring. De har funnet en professor som bringer gledesbudskapet: Glem svineinfluensa og nyt livet! Ettersom det er en professor som sier det, får vi vel gjøre som han sier. - Men legene hamstrer Tamiflu, skal vi tro Dagbladet. (Men skal vi det?)

Oppdatering: Men i Egypt har i hvert fall grisene liten grunn til å glede seg. Der i landet har myndighetene beordret alle griser til skafottet.
Men etter at VG presenterer et gladere budskap, må naturligvis konkurrenten Dagbladet gå til den motsatte ytterlighet med et kjempeoppslag om at "nordmenn vil dø av svineinfluensaen" (som bør få det originale navnet ”nyinfluensaen”, mener USA og EU).

Se også: DB

Mange spørsmål

Det kunne definitivt gått galt i Harstad. Hadde ikke en våken og resolutt lærer vist handlekraft og grepet inn i rette øyeblikk, kunne tragedien vært et faktum. Læreren fortjener all den ros hun kan få.

Episoden er en alvorlig påminnelse om at tragediene som har skjedd i andre land, også kan skje i Norge. Det spesielle med hendelsen i Harstad, er at gutten er så ung. Derfor må spørsmålene som nå stilles, få svar: (1) Hvordan det er mulig at en 9-åring kan ha tilgang til et livsfarlig våpen og ammunisjon? (2) Hvordan kan gutten har klart å komme seg helt til skolen uten at noen har sett at han bar på et stort våpen og et patronbelte? (4) Og endelig, hva er det som får en 9-åring inn på en så farlig tankegang?

Oppdatering: Våpenet gutten (som følte seg mobbet) tok med seg til skolen, skal ha vært gjemt, men ikke innelåst i hans hjem. Guttens foreldre tar naturligvis det som skjedde veldig tungt. Men faren, som hadde våpenkort og tillatelse til å ha to jaktvåpen, må nok svare på hvorfor de to våpnene ikke var innelåst, slik jeg forstår kravet er.

Samling i hønsehuset?

Mediene renner over av svineinfluensa. Tabloidene prøver å overgå hverandre i skremsler. Det kan virke som vi burde bure oss inne alle sammen – om ikke i grisehuset, så i hvert fall i hønsehuset. For makan til kakling.

For min egen del klarer jeg ikke å mobilisere den store interessen. Dertil er faresignalene alt for lite underbygd og oppslagene for gjennomskuelige: Her skal man slå mynt på folks nærmest maniske opptatthet av helse.

For øvrig viser jeg til to gode blogger som sier det som etter min mening bør sies om mediehysteriet: VoxPopuli, som synes pandemi er noe svineri og Den tvilsomme, som mener norsk presse er i ferd med å vise seg frem på sitt mest ansvarsløse i svineinfluensa-dekningen.
Tiltredes! Ha en frisk og god dag!

Ps
Hvis du har lyst til å bli skremt, anbefales:
DB, DB, DB, DB, VG, VG, VG, VG
- og hvis du fortsatt ikke er nok skremt, ta en titt på Aftenposten også.

Seniorbloggere

”Blogging. Om bloggsfæren i Norge” gjør oppmerksom på et oppslag i den svenske avisen Expressen, som forteller om en ny blogg-trend i Sverige: Seniorbloggere. Ettersom jeg selv hører til kategorien, registrerer jeg selvfølgelig dette med stor interesse. Fortsatt er bloggsfæren i stor grad de unges arena. Men jeg skulle tro at stadig flere som har levd noen år, oppdager bloggen som et sted der man kan ytre seg og dele av sin kunnskap og livserfaring med andre. I hvert fall håper jeg det. Jeg bruker å oppfordre mine jevngamle venner til å begynne. Oppfordringen gjentas hermed!

Et sør-afrikansk 15-årsjubileum

I dag er det 15 år siden Sør-Afrika holdt sitt første demokratiske valg med fulle stemmerettigheter. Nelson Mandela, som fire år tidligere var sluppet ut etter 37 år i fengsel, stemte for første gang i sitt liv. Mandela og ANC fikk 62 prosent av stemmene. Et par uker senere, 10. mai 1994, ble 76-årige Mandela innsatt som Sør-Afrikas første svarte president.

Ikke som ventet

Tippeligaen fortsetter som den startet. Flere av favorittene sliter, og lag som var dømt til å innta bunnplassene på tabellen, tar mye poeng. Jeg har skrevet det før, og gjentar det gjerne: Det er flott at det ikke går akkurat slik ekspertene mente.

Seriemesteren Stabæk tapte uventet, og Godset fikk endelig en seier. Drammenslaget hadde fått klar beskjed fra trener Ronny Deila om å kjempe alt de bare kunne, og det var nettopp hva laget gjorde. Stabæk ble nedkjempet med sterk vilje og stor innsats, og Godset vant fortjent. Aalesund uten Aarøy fra start kjempet seg også til seier i Fredrikstad og har tatt langt flere poeng så langt enn hva ekspertene trodde. Start var i utgangspunktet dømt til nedrykk, og det kan selvfølgelig skje. Men pr i dag er laget på tredje plass. Imponerende. Tromsø, som på forhånd var tippet blant de beste, ble slått klart i Kristiansand, der Myggen gjorde et mye omtalt come back. Sandefjord var heller ikke levnet så store sjanser før sesongen startet, men fortsetter å ta poeng. Lyn fikk bank på hjemmebane. Vålerenga framstod akkurat så dårlig laget egentlig er denne sesongen, og hadde flaks med uavgjort mot Odd.

Med seier over Lillestrøm, (der supporterbråk skaper overskrifter) inntok Rosenborg tetplassen på tabellen, og mye tyder på at laget blir der. Hvis Brann taper borte mot Bodø-Glimt, noe som ikke er usannsynlig, er Brann og Lillestrøm helt på bunnen av tabellen. Hvem skulle trodd det før tippeligaen startet?

Også i denne runden opplever vi klaging på dommeren fra lag som taper, denne gangen fra Lillestrøm og Tromsø. Det ligger i fotballens natur at dommeravgjørelser bygger på skjønn, som følgelig kan diskuteres, slik også med den diskuterte avgjørelsen i Lillestrømkampen og i Tromøs kamp mot Start. Men spillere og trenere må lære seg å respektere dommerens skjønn, som heller ikke denne gangen var helt på jordet. Spesielt Lillestrøm burde i stedet konsentrere oppmerksomheten om det de kan gjøre noe med, å bli et bedre fotballag. I går tapte laget helt fortjent mot Rosenborg, som var best så godt som gjennom hele kampen.

Oppdatering: Det ble Brann som tok poengene i Bodø. Dermed inntar Bodø-Glimt bunnplass sammen med Lillestrøm. Også denne kampen hadde en dommeravgjørelse som diskuteres. Runar Berg sier det ikke er mulig for en dommer å se alt, og viser en holdning, som mange burde ta lærdom av.

Venstre-tvisynet

Venstre - med sin leder Lars Sponheim i spissen, har på Venstres landsmøte vist Venstre-tvisynet i all sin herlighet. Fredag talte Sponheim om sitt EU-syn på en måte som måtte få folk til å tro at han hadde beveget seg fra nei til ja i EU-spørsmålet. Mange ble derfor skuffet da han under avstemningen på landsmøtet i dag stemte mot å søke medlemskap. Landsmøtet var delt omtrent på midten, 114 stemte mot, 102 var for å søke.

Det skal sies at Sponheim reserverte seg i talen sin på fredag. Men også i dag sa han at han er blitt en ja-mann, bare ikke akkurat nå. Norge er ikke tjent med å søke i denne perioden, sa han.

Den organiserte EU-bevegelsen er naturligvis skuffet. Der i gården hadde trengt en oppmuntring i en tid da EU-interessen ikke akkurat er på topp her i landet. Lederen i Europeisk ungdom synes Sponheim opptrer feigt, og lederen i Unge Venstre, som går inn for EU-medlemskap, synes det er trist at partilederen sier ja den ene dagen, og nei den neste.

Se også:
Egentlig EU-flertall i Venstre

Gamal visdom

Å leva berre for seg sjølv
er armods liv å leva.
Å gjeva av si overflod
det er ikkje å gjeva.

Trygg er kvar den som feste finn.
Kvar fugl vil søkje reiret.
Å vera til er mykje, men
å høyre til er meire.

Jan-Magnus Bruheim.
Fra diktsamlingen "Årringar", Aschehoug 1987.

Jan-Magnus Bruheim er en stillfarende dikter, en formidler av "Ord gjennom larm", som en annen av hans diktsamlinger heter. Slik også med dette lille diktet som på en enkel og stille måte formidler gammel visdom inn i en oppjaget og larmende tid. Diktet taler sterkt – med sitt budskap om at vi ikke er her på jorden for å leve for oss selv, men for å gi oss selv for andre. I vår individualistiske tid treffer Bruheim meg med sine ord om "å høyre til". Det lille barnet demonstrerer for våre øyne at tilhørighet er et grunnvilkår i menneskelivet. Uten tilhørighet og fellesskap er vi hjelpeløse.

Lite hyggelig melding til landsmøtet

Venstres landsmøte får en lite hyggelig melding fra Dagbladet i dag. Den politiske meningsmålingen som Synnovate har gjort for avisa i april, viser at Venstre får en oppslutning på bare 3,9 prosent, dvs under sperregrensen. Men Sponheim tar det lugnt, og minner – med rette – om at partiet ligger på rundt fem prosent i gjennomsnitt på målingene. Han minner også om at Venstre før siste valg lå på halvparten av det partiet har nå, endte vi på 5,9 prosent. Men det er klart, Venstre har en jobb å gjøre. Det gamle skolepartiet ser ut til å ville satse mye på skolepolitikken, og med det dårlige inntrykket som SVs to skolestatsråder har gjort i den rødgrønne perioden, er det slett ikke umulig at Venstre vil stjele velgere fra SV nettopp på skolepolitikken.

For øvrig viser målingen at Ap og Frp holder stillingen i forhold til forrige måling utført av Synnovate. Frp, som vanligvis gjør det relativt dårlig på Synnovates måling, får 25,2 prosent og Ap 35,2. KrF og Høyre går fram med henholdsvis 2,6 og 2,5 prosentpoeng. Men begge hadde uvanlig dårlig oppslutning på forrige måling. SV har størst tilbakegang på denne målingen med 3,5 prosentpoeng til 6,4 prosent.

Les fra Venstres landsmøte:
Sponheim vil gi innvandrere grønt kort: VG DB
Vi er for små til å styre
Venstres toggaranti
Vil forby bensinbiler
Nei-Raja stemmer ja
Lovverk som beskytter nettbrukere
Kontant-opprøret inntar Venstre

Kritikk av SVs skole- og forskningspolitikk

”Vi har hatt to svake statsråder”. Slik karakteriserer en Ap-topp i Trondheim de SV-statsrådene som har hatt ansvaret for Kunnskapsdepartementet i den rødgrønne regjeringen, Øystein Djupedal og Bård Vegard Solhjell. Oppgjøret med SVs skolepolitikk ble framført fra talerstolen under Trondheim Arbeiderpartis representantskapsmøte, der kulturminister Trond Giske og nyvalgt partisekretær Raymond Johansen til stede. Også på Aps landsmøte ble det fra Trondheimdelegater uttalt kritikk mot SVs innsats på skolefronten. Ifølge Klassekampen ble det der fra talerstolen hevdet at Ap for lenge har vært passive tilhørere til SV og Høyres uverdige elendighetsbeskrivelser, og at Ap helst må ta makta i departementet fordi ”skolepolitikk er for viktig til å overlates til SV”.

At Øystein Djupedal ikke var noen suksess som kunnskapsminister, er det vel stor enighet om. Det knyttet seg forventninger til den nye kunnskapsministeren, Bård Vegard Solhjell, men mange er nok i likhet med trønderne blitt skuffet. Dette er et stort nederlag for SV, som før valget i 2005 gikk sterkt ut for å skape et bilde av SV som selve ”skolepartiet”. Nå er tiden i ferd med å renne ut når det gjelder å innfri forventningene. Skulle SV lykkes i å få del i fortsatt regjeringsmakt etter valget til høsten, er det neppe noe dårlig tips at partiet ikke får beholde kunnskapsministeren.

Tvilsomt er det vel også om SV vil får fortsette å ha ansvaret for forskningspolitikken. Tora Aasland har ikke vist seg så handlekraftig som ventet, og hennes forskningsmelding, som nå endelig er levert, får ikke bare god mottagelse. Blant annet kritiseres den for at den knapt nevner kjønn og kjønnsforskning, og foreslår ingen nye virkemidler for å skape likestilling i akademia. Venstres Odd Einar Dørum karakteriserer meldingen som oppsiktsvekkende svak og uforpliktende, en kunnskapspolitisk skandale blottet for forpliktelser. KrF mener den mangler visjoner. Også arbeidstagerorganisasjonen Akademikerne mener den er alt for uforpliktende, rektor ved universitetet i Trondheim mener den er defensiv og ikke ambisiøs nok, og de unge forskerne som kaller seg ”Lausungene”, mener meldingen utviser manglende handlingsvilje når det gjelder den økende andelen midlertidig ansatte i akademia.

Bjerkreim og Aano klart i tet i Stavanger

Allerede kort tid etter at bispenominasjonen i Stavanger var klar, kom det signaler om at de lokale kandidatene, Ludvig Bjerkreim og Kjetil Aano, ville få mange stemmer i avstemningen blant menighetsrådene. I meningsmålingen på Vårt Lands nettavis tok de tidlig ledelsen og har beholdt den. Begge fikk også støttegruppe på Facebook, i likhet med Erling Pettersen.

Resultatet av avstemningen i menighetsrådene bekrefter signalene. Bjerkreim har fått flest førstestemmer (39 stemmer), riktignok bare så vidt foran favoritten, Kjetil Aano (36 stemmer). Erling Pettersen fikk 10 førstestemmer. De to siste blant de nominerte, Øystein Bjørdal og Svein Arne Theodorsen, fikk henholdsvis 2 og 1 stemmer.

Enkelte reagerte på at bispedømmerådet ikke nominerte noen kvinner. En alternativ liste med kvinner ble derfor lansert. Det førte ikke fram. Bare en av kvinnene på denne listen fikk en førstestemme, og denne stemmen kom fra Tjensvoll menighet, der soknepresten var blant dem som lanserte listen. Han har altså fått med seg menighetsrådet for sin kandidat.

Vi går nå mot en spennende avstemning blant de kirkelige ansatte i bispedømmet og blant landets proster. Antagelig blir resultatet av disse avstemningene noe jevnere blant de tre som så langt har fått flest førstestemmer. Kanskje vil også Bjørdal få noen flere førstestemmer blant prostene.

Sponheim og sentrumslinjen

Lars Sponheim – unnskyld – Venstre, holder landsmøte, og den karen vet å skape overskriftene. Jeg må si jeg er fascinert av Sponheim. Han ikke bare snakker høyt, men han tenker også høyt. Dermed plumper han også av og til uti. Men takke meg til en politiker som ikke er livredd for å dumme seg litt ut. Ikke det at han gjør det denne gangen, synes jeg, men noen vil vel mene det. Ja, for Venstrelederen sier han har tvilt seg fram til et forsiktig ja til EU og tror han vil stemme ja ved neste korsvei. Litt mindre fisk og litt mindre landbruk kan vi tåle, sier Sponheim. Farlig, farlig! Advarselen fra Sp er allerede der: Venstre må ikke forlate sentrumslinjen, sier Sps nestleder. Nei vel, for det har ikke Sp gjort (?) Men det hadde nå vært artig med et ja, sier Venstreveteran Halfdan Hegtun, som alltid har vært en ihuga EU-tilhenger.

Sponheim tenker også høyt om en mulig støtte til en Ap-regjering fremfor et borgerlig samarbeid der Fremskrittspartiet deltar. Det liker Frp og Høyre dårlig. Men begge burde kanskje snart ta inn over seg at Sponheim har vært krystallklar på at det ikke kommer på tale å støtte en regjering der Frp er med. Siv Jensen sier hun har oppfattet det, men hvorfor da så fortørnet? Og Høyre burde kanskje også snart ta på alvor det Venstre sier og gjøre det klart om de velger sentrum eller ytterste høyre. Men Høyre lukker øynene og tror på julenissen.

Godt landsmøte, Sponheim! Neste uke er det Krf, og da regner jeg med at Høyre og Frp også får klar beskjed fra den kanten. Sentrumsinvitasjonen kan gjerne også gå til Sp. Men de har jo valgt å droppe den sentrumslinjen som nestelederen formaner Venstre til ikke forlate.

Les også:
Røkke krevde hjelp fra Jens
Venstre-Lars blir skjorteikon

En stor idrettsmann legger opp

Skisprinteren Tor Arne Hetland legger opp. Han har slitt med astma og skader og ønsker ikke å gamble med helsa. Klokt gjort! Hetland er en skiløper som alltid har visst å bruke hodet. Nå gjør han det igjen.

Men så behøver han da heller ikke å bevise noe mer på idrettsarenaen. Han har vunnet mye og ble bl a tidenes første verdensmester og olympiske mester i skisprint – ved siden av en rekke andre store seire. Hans seier over Cristian Zorzi i OL-sprinten i 2002 var uforglemmelig.

Det har vært utrolig moro å se Hetland i løypene. Sterk, smart og dyktig, aldri har han kommet med bortforklaringer når han har tapt, og har hatt mange fine replikker. Det er en stor idrettsmann i dobbelt forstand som nå legger opp.

Lite lystelig for Høyre

Det kan ikke være lett å være Høyre om dagen. Riktignok har Per Kristian Foss markert seg bra i Røkkesaken, men det er også alt den siste tiden. Erna Solberg er nesten usynlig. Det er Siv Jensen som inviteres til mediene når Stoltenberg eller andre fra de rødgrønne skal han en motdebattant. Dagens meningsmåling som er gjort for avisa Vårt Land, skaper neppe bedre humør i Høyres Hus. Oppslutningen når et nytt lavmål med 10, 8 prosent. Det er en tilbakegang på 2,5 prosentpoeng siden forrige måned. Frp får 30,3 prosent og har dermed tre ganger så stor oppslutning som Høyre.

Meningsmålingene svinger, og på akkurat denne målingen for Vårt Land får Høyre vanligvis noe dårligere oppslutning enn på andre målinger. Men tendensen er klar. Helt siden desember har Høyre tapt velgere, i alt nesten 160.000, og vel en tredel av disse har gått til Frp.

Høyreveteranen Leif Frode Onarheim sier til Vårt Land at han tror partiets verdipolitikk er en viktig del av årsaken til at Høyre taper velgere. Han peker bl a på den nye ekteskapsloven, som Høyre bidro til å få vedtatt, og mener Høyre også har sviktet når det gjelder å bevare den kristne kulturarven i skolen.

Oslo Høyres vraking av Inge Lønning på stortingslisten til høsten sender også et signal som må oppleves skuffende av verdikonservative Høyrefolk. Denne nominasjonen har neppe styrket oppslutningen om partiet.

Om å ”ville” organisasjon

Avisa Vårt Land bringer i dag et oppslag (dessverre ikke på nettet) der en leder i KFUK-KFUM kritiserer trosopplæringreformen i Den norske kirke for det hun mener er en dårlig behandling av de frivillige kristelige barne- og ungdomsorganisasjonene. Bakgrunnen er oppslag i samme avis i går om medlemsras i disse organisasjonene, ikke minst for KFUK-KFUM.

Det er ingen tvil om at trosopplæringsreformen representerer utfordringer når det gjelder samarbeid mellom de såkalte offisielle organene i kirken (menighetsråd osv.) og de frivillige organisasjonene i kirken. Både styringsgruppa for trosopplæringsprosjektet og forskergruppa som evaluerte forsøksprosjektene drøfter disse spørsmålene i sine sluttrapporter. Det brukes sterke ord om hvor viktig det er at man finner konstruktive former for samarbeid mellom kirken og de frivillige barne- og ungdomsorganisasjonene. Alle parter har ansvar for at dette skal lykkes.

KFUK-KFUM-lederen sier at kirken ”på sentralt plan bør inngå partnerskap med KFUK-KFUM og andre organisasjoner. Arbeidet de utfører, bør bli medlemsregistrert hos organisasjonene”. Det er riktig som det blir hevdet at hvis menighetene ønsker de frivillige organisasjonenes bidrag, så må man også ville foreningene, lagene og klubbene.

Dette er da også holdningen fra sentralt hold. Styringsgruppa for trosopplæringsprosjektet skriver i sine anbefalinger bl a (s. 108):
”Organisasjonene har både en kompetanse, et organisasjonsapparat og en vilje til å spille en rolle i videreutviklingen av kirkens trosopplæring. Det er tjenlig at dette tydeliggjøres i ny plan for trosopplæring og at det søkes et nært samarbeid med disse organisasjonene både lokalt, regionalt og sentralt. Det er naturlig når det opprettes lag og foreninger i det kontinuerlige arbeid i menighetene at disse meldes inn i en nasjonal organisasjon. Dette gir et nettverk og tilgang til materiell og ressurser.”
Komiteen som behandlet saken på Kirkemøtet 2009 fulgte dette opp i sin innstilling, der det heter:
"Komiteen vil understreke at det er naturlig når det opprettes lag og foreninger i det
kontinuerlige arbeid i menighetene, at disse meldes inn i en nasjonal organisasjon. Disse har både en kompetanse, et organisasjonsapparat og en vilje til å spille en rolle i videreutviklingen
av kirkens trosopplæring."
Og Kirkemøtet sier i sitt vedtak:
"Kirkemøtet ber om at gjensidig samarbeid med de ulike barne- og ungdomsorganisasjonene
videreføres og styrkes i det videre arbeid med trosopplæringsreformen."

Etter et langt liv med tillitsverv både i de offisielle og de frivillige organene innenfor Den norske kirke, mener jeg å kunne konstatere at dette er noen av de klareste signaler som noen gang er gitt fra offisielle kirkelig organer når det gjelder konkret oppfordring om å ”ville” frivillige lag og foreninger i kirken.

Jeg håper anbefalingen både blir lest og fulgt opp. På kirkelig hold kan man finne en del eksempler på mangelfull kunnskap og negative holdninger til de frivillige organisasjonene som hindrer konstruktivt samarbeid. Når det gjelder organisasjonene representerer den pressede situasjonen som tilbakegangen har medført, en spesiell utfordring. En dårlig måte å møte denne utfordringen på er å klage og rette skytset mot andre. Ingen andre kan ta livet av en frivillig organisasjon enn organisasjonen selv. Derfor må organisasjonene først og fremst sette søkelyset på seg selv og hva man selv kan gjøre for på komme på offensiven. Og så bør man som en selvstendig organisasjon samarbeide med andre om felles oppgaver i vissheten om at man har noe bra å bidra med.

Langbent selvbilde

Ja, den damen i Dagbladet tror alltid hun har rett.

Skjønt, det er visst ikke hun det dreier seg om likevel.

Det bare virker sånn.

Dårlige tider for Frp

Frp har hatt noe dårlige uker. Partiet stemte i 2007 for statens samrøre med Røkke, og har forholdt seg nærmest musestille i de siste ukers Akerdebatt. Slik er det jo når man møter seg selv i døra. Derfor er et ikke overraskende at partiet går tilbake på meningsmålinger. På Opinions nye måling for Avisenes Nyhetsbyrå er tilbakegangen på 2,4 prosentpoeng. Partiet får 28,5 prosent. Ap får en liten framgang til 29,1 prosent, men nok til å passere Frp som størst på denne målingen. For de øvrige partiene er det små endringer. Også denne målingen viser et borgerlig flertall hvis resultatet hadde vært valgresultat.

Høyre gjør det heller ikke på denne målingen spesielt godt, bare 13,9 prosent, en framgang på 0,7 prosentpoeng. Partiet har med andre ord mindre enn halvparten så stor oppslutning som Frp. En statsviter har gjort en undersøkelse der han mener å påvise at Høyre vil tjene på å samarbeide med alene med Frp. Gjennom en spørreskjemaundersøkelse har han funnet at en Høyre/Frp-regjering er mer populær hos velgerne enn en regjering med partiene fra Bondevik II-regjeringen. Jeg tviler på om Høyre tør.

Vant opinionen

Jeg fulgte hele pressekonferansen til Kjell Inge Røkke. Hans lange gjennomgang av Akers industrielle strategi, var både langtekkelig og til dels lite forståelig for oss menigmenn. Men jeg forstår at han hadde behov for å legge det fram. I siste del av pressekonferansen gikk han direkte og sterkt ut om de siste ukenes hendelser.

Røkke ga noen innrømmelser. Men han slo også knallhardt tilbake – både mot statens representant i Akerstyret, Berit Kjøll, mot det han mener har vært feilaktige opplysninger i pressen og ikke minst mot statsråd Brustad. Når det gjelder harseleringen med Brustads dialekt, gikk han nok over streken. Det var nok ikke så smart, fordi det bare bidrar til å forsterke konflikten. På den annen side må også Brustad finne seg i å få en smell tilbake, tatt i betraktning hennes egne uttalelser om Røkke. Og ganske spesielt må hun finne seg i det fordi Per Kristian Foss utvilsomt rett i at det meste av bråket kunne vært unngått hvis staten hadde gjort jobben sin.

Røkke holdt hardt på at han ikke er gjort noe juridisk galt. Stadig gjentok han at alt har skjedd på en lovlig måte. Greit nok. Men jeg savnet et spørsmål om hans vurdering av forretningsmoralen i det som har skjedd. Det er faktisk sånn at ikke alt som er lovlig, er like rett å gjøre.

Røkke klarte ikke å skjule sine følelser. ”De siste ukers oppmerksomhet er i grenseland for hva jeg takler personlig både fysisk og psykisk”, sa han. Nettopp her skårer han utvilsomt mye i opinionen. Røkke har stor støtte blant folk på bedriftsgulvet. Rå forretningsmann, til tross, han framstår menneskelig og folkelig. Jeg er overbevist om at støtten ikke blir mindre etter dagens seanse. Journalister klager over at han er vanskelig å få i tale, at han opptrer arrogant over journalistene og at han sier dem rett imot. Det kan bety negativ omtale i mediene. Men opinionen vinner han.

Oppdatering 1: Det er tydelig at statsministeren har gitt instruks om at ingen fra regjeringen skal "ta igjen" overfor Røkke. Schøtt-Pedersen og Brustad har uttalt seg meget forsonende, ja, på en pressekonferanse i kveld beklager til og med Brustad sin "sinte" uttalelse om Røkke da saken smalt for et par-tre uker siden. Og hun hever seg over Røkkes dialektharselering.
Muligens er regjeringens ydmyke holdning begrunnet i frykt for at Røkke er gått så lei av rotet at han selger Aker Solutions-selskaper til utlandet, noe visstnok staten ikke kan forhindre. Det ville være et skikkelig nederlag for regjeringen.
Oppdatering 2: Kontrollkomiteen i Stortinget kommer til å åpne sak for å granske regjeringens rolle i det omstridte oppkjøpet i Aker. Det blir åpen høring, der både næringsminister Sylvia Brustad, arbeidsminister Dag Terje Andersen og statsminister Jens Stoltenberg kan bli innkalt.

Bra, VG!

Ros til VG for godt journalistisk arbeid for å avsløre Scientologikirkens humbug. Tre av avisas journalister svarte på de 200 spørsmålene på internett, som gir grunnlag for personanalysen. Et av spørsmålene er: ”Ville det kreve en avgjort anstrengelse fra din side å tenke over emnet selvmord?” Alle tre oppsøkte scientologene med eget navn, men fortalte ikke at de var journalister. Det ble brukt skjult opptak for å dokumentere samtalene. På grunnlag av de besvarte spørsmålene, fikk journalistene blant annet høre at de var deprimerte, nervøse, uansvarlige og tilbaketrukne. Til tross for helt ulike resultat på de innledende spørsmålene, ble konklusjonen den samme: alle trengte scientologikirkens introduksjonskurs til 585 kroner.

Scientologikirken har fått en viss reklame ved at en kjendis som skuespilleren Tom Cruise er medlem. Scientologien er i USA ansett som en religion. Opprinnelig ble organisasjonen startet som et alternativ til psykoterapi av science fiction-forfatteren L. Ron Hubbard, men etter en tid valgte han å omdefinere den til en religiøs bevegelse, sannsynligvis for å slippe å betale skatt. Mange land aksepterer ikke bevegelsen som en religion. I Tyskland er den faktisk erklært som grunnlovsstridig. Tyske myndigheter beskriver scientologien som en autoritær, antidemokratisk og kommersiell organisasjon. Også mange kirkesamfunn, livssynsamfunn og vitenskapelige institusjoner advarer ifølge Wikipedia mot organisasjonen. Mange kritikere hevder at tankene til Hubbard om psykoterapi ikke har vitenskapelig grunnlag, og karakteriserer scientologikirken som en uærlig kommersiell organisasjon, en kult som trakasserer kritikere og misbruker medlemmer. Dette siste er basert på at medlemmer ofte må kjøpe stadig nye og dyre kurs, bøker og tester fra kirken.

Stortingsrepresentant Olav Gunnar Ballo mener det var den samme testen som VG-journalistene tok, som var en utløsende årsak til at datteren Kaja tok livet sitt i fjor. Det benektes naturligvis av bevegelsens representanter. Kajas nærkontakt med bevegelsen rett før det tragiske selvmordet burde være advarsel god nok til alle om å holde seg langt unna denne humbugen.

Biskop em Ola Steinholt er død

Avisa Nordlys bringer i kveld den triste meldingen at tidligere biskop i Nord-Hålogaland, Ola Steinholt, er død, bare 74 år gammel. I min tid som leder av Kirkerådet møtte jeg Steinholt mange ganger, ikke minst på Kirkemøtet, men også i mange andre sammenhenger. Ola Steinholt var en usedvanlig likandes kar, en mann å bli glad i. Jeg kunne være uenig med ham i saker, og det hendte det gikk en kule varmt i debattene. Men etterpå var det kaffe og godprat i sofaen.

Det var aldri noen tvil om at han skulle bli biskop i Nord-Hålogaland, selv om han vegret seg for oppgaven og helst ville ha sluppet. Steinholt var selv fra Nord-Norge, og han var fremfor alt det nordnorske folkets mann. Hele hans framferd var preget av respekt og kjærlighet til mennesker og ikke minst til kirken, sier hans etterfølger, Per Oskar Kjølaas til Nordlys.

Aps vegring i miljøspørsmål

I kanskje den aller viktigste saken på landsmøtet vegrer flertallet i Ap seg for å ta et standpunkt. Ledelsen vant fram med sitt forslag om å utsette avgjørelsen om oljeboring utenfor Lofoten og Vesterålen til forvaltningsplanen for området skal behandles neste år.

En kan undre seg over at landets største parti ikke vil mene noe om det mest brennbare miljøspørsmålet siden gasskraftsaken. Men årsaken er åpenbart taktisk. Saken er vanskelig for partiet. Miljøorganisasjonene presser på, og det står om partiets troverdighet som miljøparti, noe de ganske sikkert kommer til å bli minnet om under valgkampen til høsten. Og så dreier det seg om hensynet til fortsatt regjeringsmakt etter stortingsvalget. Ap vil nok helst ha boring, men de vet at hvis de rød-grønne får fortsatt flertall, må de droppe tanken om boring i nord, fordi SV aldri vil gi seg på at området må vernes. Blir resultatet at de må regjere alene, kan de søke flertall for det de helst vil, sammen med Høyre og Frp.

Oljemotstanderne i Ap håpet før avstemningen at et stort mindretall på Ap-landsmøtet kunne bidra til å presse partiledelsen til å skrinlegge planene. De prøvde seg med et kompromiss forsøk på et kompromiss som gikk ut på at Ap skulle holde døren på gløtt for oljevirksomhet, men stille svært strenge krav til både utslipp og ringvirkninger for regionen. Men de tapte. Med det resultat at miljøbevegelsen anbefaler miljøbevisste velgere ikke å stemme på Ap. Så lenge de ikke kan si hva de mener om den aller viktigste miljøsaken i dag, så kan heller ikke velgere som er opptatt av klima og miljø gi Ap sin stemme, sier leder i Natur og Ungdom Ingeborg Gjærum.

Dagbladet i trøbbel igjen

Dagbladet har det ikke greit om dagen. Avisas opplagstall har rast de siste 10-15 årene, og økonomien har tvunget avisa til å redusere arbeidsstokken kraftig. Høsten 2005 skulle det spares nærmere 100 millioner kroner, noe som førte til at 82 årsverk ble fjernet. Mindre enn to år senere kom det melding om at så mye som en tredel av avisens ansatte kanskje måtte slutte i løpet av de par neste årene.

Hvor mye det er blitt, vet jeg ikke. Men nå er grafikerne i avisa blitt orientert om nedskjæringer i form av fem permitteringer og åtte oppsigelser. Etter den meldingen dro grafikerne i møte og kom aldri tilbake på jobb. I dag klarte redaktøren ved hjelp av et annet trykkeri med nød og neppe å få avisa på gata – mange timer senere enn vanlig. Og grafikerne har visstnok fortsatt ikke vist seg på jobb igjen.

Jeg hører ikke til dem som er spesielt begeistret for Dagbladets redaksjonelle meninger. Dertil opplever jeg saklighetsnivået i den avisen som alt for dårlig, og jeg har aldri sluttet å undre meg over hvor fordomsfull Dagbladet kan være overfor miljøer de ikke kjenner. Men jeg sympatiserer med redaktøren i den situasjonen hun nå er i. Når til og med en forbundssekretær i Fellesforbundet ser ut til å mene at det dreier seg om en ulovlig aksjon, burde Dagbladets grafikere avblåse aksjonen snarest.

Det er ikke første gang sjefredaktør Anne Aasheim må slite med ansatte som ikke forstår at man må sette tæring etter næring. Da Aasheim i mai 2007 meldte om helt nødvendige nedbemanninger, uttalte lederen av redaksjonsklubben at det var uaktuelt for redaksjonsklubben å diskutere nedbemanninger. Ledelsen kan snu så mange steiner de vil, ble det sagt, men det er innholdet i journalistikken som gjelder. Men det blir vel ikke akkurat så mye innhold i journalistikken i Dagbladet hvis avisa går dukken?

Nettopp det er det som kan skje. En medieanalytiker sier til VG at slike aksjoner kan innebære et steg nærmere døden for papiravisen med dagens forretningsmodell. For en avis som ikke tror på et liv etter døden blir dermed viktig å skjerpe seg.

Oppdatering: Grafikerne er nå tilbake på jobb. De ansatte som ikke møtte på jobb får en skriftlig advarsel.

Ahmadinejad og Støre på konferanse

FNs rasismekonferanse er i gang i Geneve. Konferansen er en oppfølging av en konferanse i Durban i Sør-Afrika 2001, og kalles derfor Durban II. Møtet skal gjennomgå utviklingen og oppfølgingen av prinsipperklæringen om og aksjonsplanen for bekjempelse av diskriminering og rasisme, som ble vedtatt av 168 land i Durban. Denne konferansen endte i bitterhet etter uttalelser som ble sett på som antisemittiske fra flere statsuavhengige organisasjoner.
Stortingspresident Thorbjørn Jagland karakteriserte konferansen som ”en festival i antisemittisme og fordømmelse av Vesten”.

Til Durban II hadde i Iran utformet et resolusjonsforslag som fikk støtte av 58 land i Organisasjonen for islamske land. I Irans resolusjonsutkast ble krenkelse av religion sidestilt med rasisme og antisemittisme og Holocaust bagatelliseres, bare for å nevne noe. Utkastet til sluttdokument er revidert, et arbeide bl a Norge har deltatt i. Blant annet er referansene til religiøse krenkelser er fjernet. Men fremdeles inneholder teksten deler av språket fra Durban I-konferansen.

En rekke land har liten tro på konferansen og har derfor trukket seg, forståelig nok. Det gjelder bl a land som USA, Canada, Israel, Nederland og Australia. Sverige og Storbritannia sender kun delegater på lavere nivå, ikke ministre. Norge, Sør-Afrika, Benin, Kamerun, Nigeria, Tanzania, Portugal og Qatar stiller med utenriksminister eller viseutenriksminister.

At land som Iran, og dette landets klakører, skulle stå i spissen for arbeid mot rasisme, er en vits. Irans president, Mahmoud Ahmadinejad, mannen som har uttalt at Holocaust aldri har funnet sted, er den eneste av lederne fra de største landene som deltar på konferansen. I dag har han talt på konferansen. Det gikk som en kunne vente. Han skjelte ut Israel og USA på en måte som fikk flere land til å reise og forlate salen i protest, bl a Finland, Frankrike og Danmark. Norges utenriksminister ble sittende. Han hadde ordet rett etter Ahmadinejad, ga svar på tiltale, slik han hadde lovet på forhånd og tok sterk avstand fra hans uttalelser.

Som nordmann føler jeg meg ikke vel ved at vår utenriksminister sitter og hører på en mann som Mahmoud Ahmadinejad slynge ut av seg rasismebeskyldninger mot andre land, mens han selv er president i et land som hører til verstingene når det gjelder menneskerettigheter. Gahr Støre burde ikke ha ”kastet glans” over denne konferansen. Han burde ha holdt seg hjemme. Norge burde ha gjort som mange andre land, nøyd seg med å være representert på embetsmannsnivå, slik bl a KrF har foreslått.

Les Støres tale her.
Se også intervju med Janne Haaland Matlary i Dagbladet.

Oppdatering: Jødiske ledere gir ros både til EU-diplomatene som forlot salen i protest under talen og Jonas Gahr Støre som ble sittende og tok til motmæle.

Ap fortsetter alene?

Omgitt av barn og barnebarn ble 70-årsjubilanten Gro Harlem Brundtland i dag hyllet på Aps landsmøte slik bare Ap kan det. Fullt fortjent!
I talen sin til landsmøtet forbereder den tidligere statsministeren Ap på at det kan bli aktuelt å ta regjeringsansvar alene etter stortingsvalget til høsten. Hun mener partiet er sterkt nok til det. Stoltenberg kan naturligvis ikke uttale seg i denne retning. Han må være lojal mot det rødgrønne samarbeidet og male på at de tre partiene sammen skal vinne valget og fortsette trepartiregjeringen. Muligens tror han på det. I hvert fall må han si det.

Jeg tror imidlertid ikke det er tilfeldig at Gro sier det hun gjør. Hun og alle på landsmøtet vet meget vel at det slett ikke er usannsynlig at Sp og SV gjør et så dårlig valg at flertallet ryker. Samtidig ser det dårlig ut når det gjelder opposisjonens muligheter for å stable på beina et styringsdyktig flertall. Dermed taler mye for at Ap må fortsette, men alene. Stormende applaus til de to juniorpartnernes ledere på Aps landsmøte endrer ikke på det. Men det kan bli spennende å se om Ap vil fri til KrF og/eller Venstre for å skape et nytt flertall. Ingen ting er umulig i politikken, og mye er usikkert. Men blant det sikre er det at Ap meget gjerne vil fortsette med regjeringsmakt. ”Maktmennesket” Gro Harlem Brundtland har minnet oss om det i dag.

LES OGSÅ:
- Gro: Røkke en pioner
- Krever svar av Røkke
- Aps nye "stjerne"
- Kolberg til kamp mot "ekstremisme"

Dag Terje Andersens dårlige jobb

Tidligere statsminister og rikssynser Kåre Willoch mener Dag Terje Andersen bør vurdere sin stilling i regjeringen. I vanlig språkbruk betyr det at Willoch mener Andersen bør gå av. Dag Terje Andersen var næringsminister da regjeringen gikk inn i Aker og gjorde da en så dårlig jobb at Willoch mener Andersen bør ta konsekvensen av det. Kåre Valebrokk skriver i en kommentarartikkel i Aftenposten at Dag Terje Andersen gjorde ”en usedvanlig slett jobb” da han lot seg lokke med i kollektivet Aker Holding sammen med Røkke og den svenske Wallenberg-sfæren i 2007.

Det kan vel neppe være tvil om at Willoch og Valebrokk har rett i sine karakteristikker av det Andersen gjorde i 2007. Men Andersen gidder ikke en gang å kommentere den sviende kritikken. Andersen viser til nåværende næringsminister Sylvia Brustad. NRK får henne i tale, men hun svarer som vanlig ikke på det hun blir spurt om.

Molde imponerer

Molde fortsetter å imponere. Laget viste styrke da det snudde Stabæks ledelse ved pause til 3-2 seier på bortebane. Dermed topper laget fra rosenes by tabellen. Ellers sluttet alle de øvrige kampene uavgjort. Poengdeling mellom Brann og Vålerenga var vel det en kunne vente. Uavgjort mellom Tromsø og Lillestrøm og mellom Aalesund og Start var heller ikke overraskende. Godset burde ha tatt alle poengene mot Lyn hjemme, men hadde ikke marginene med seg og måtte nøye seg med uavgjort. Det betyr bunnplass på tabellen.

I likhet med forrige runde opplever vi også i denne runden sutrete trenere. Odds trener klager over banen på Lerkendal etter kampen mot Rosenborg. Sandefjords trener klager over en dommer som han påstår var bortedommer i kampen mot Bodø-Glimt, og Aalesunds trener skjeller ut en innbytter han selv satte inn på laget i kampen mot Start. Pussig at Rekdal ikke har lederegenskaper gode nok til å forstå at den slags tar man med spilleren i lukket rom og ikke for åpen mikrofon?

Trenerne burde nå besinne seg og opptre som ledere. All denne sutringen etter kampene burde de holde seg for gode til.

Oppdatering: Nå reagerer både andre trenere og styret i Aalesund på Rekdals ubehøvlede opptreden, og godt er det.

Aggressiv ordbruk

Lederen i AUF, Martin Henriksen, er bekymret for språkbruken til enkelte Ap-veteraner i innvandrings- og intergreringsspørsmålet Han tenker da bl a på utspillene avtroppende partisekretær Martin Kolberg og Oslo-topp Jan Bøhler, og mener det blir feil når marginale utfordringer blir fremstilt som store problemer. Når et gjelder f eks Kolberg, viser Henriksen til hans uttalelser for noen uker siden om radikal islam.

Henriksen sier han ikke er uenig i tiltakene er blitt foreslått, men mener ordbruken kan skape økt polarisering. Ordene er viktige, sier AUF-lederen: Når en 17 år gammel jente med somaliske foreldre, som har bodd hele sitt liv i Norge og har norsk pass, brunost på brødskiva og Hellbillies på Iphod-en, føler at hun må ta avstand fra religiøs fundamentalisme, da har vi brukt feil ord, sier han.

Jeg tror Henriksen har et poeng. Det er bra at Ap tar debatten om innvandring og integrering alvorlig og forlater den ”snillistiske” holdningen som alt for lenge har preget både det partiet og andre. Men det er viktig å ha tunga rett i munnen og beholde sansen for proporsjoner. Som også Henriksen påpeker, kan det være fare for at en alt for sterk ordbruk skaper økt polarisering. Det er ingen tjent med. Jo sterkere retorikk Ap tar i bruk, jo mer aggressiv vil Frps ordbruk bli. For Frp vil aldri la seg slå når det gjelder å bruke sterke ord i denne saken.

Spørsmålet er om det ikke var akkurat dette Jonas Gahr Støre hadde i tankene når han i sin tale på landsmøtet, der han ved siden av å snakke om situasjonen i Afganistan også advarte mot å tegne skremmebilder av det som er fremmed. Vi skal si nei til snik-generalisering, sa Støre, som mente at debatten om integrering må over på et annet spor enn den har vært den siste tiden.

Taus Stoltenberg

Statssekretær Karl Eirik Schjøtt-Pedersen sier at regjeringen holder fast på at staten må få ta stilling til hver enkelt av Aker-transaksjon og om de skal gjennomføres, og i likhet med Brustad han avviser at partene skal ha blitt enige om at det skal foretas en ny, uavhengig verdivurdering av aksjene. Men han bekrefter at Stoltenberg og Kjell Røkke har snakket sammen om de omstridte Aker-transaksjonene. At ”noen har snakket sammen” betyr som regel i de kretser at noe er bestemt.

Så gjelder det bare når tiden kommer, å finne en passende offisiell form å pakke det inn i slik at prestisjetapet ikke blir for stort for regjeringen. I mellomtiden velger Stoltenberg å forholde seg taus. Ifølge VG og Dagbladet berørte han oppsiktsvekkende nok ikke saken med et ord i landsmøtetalen sin, slik han også forholdt seg fullstendig taus om alle de andre stridssakene som regjeringen og de rødgrønne partiene har strevd med med. Men på pressekonferansen etter talen dominerte Akersaken. Der sa statsministeren at det er tatt et skritt i riktig retning, og bekreftet at "noen har snakket sammen".
Stoltenberg forsterker inntrykket av en leder som får store problemer straks det oppstår problemer i innad. Det hjalp selvfølgelig ikke at Høyres Sanner oppfordret ham til å ta et oppgjør med samrørekulturen.
Mer om landsmøtet: DB og TV2.

Surt for Sp

Ap får en aldri så liten oppmuntring på en ny meningsmåling før landsmøtet starter i dag. På en måling utført for Nationen og Klassekampen får partiet en oppslutning på 33,6 %. Det er en framgang fra målingen i mars på 2,6 prosentpoeng. Frp får en oppslutning på 27,7 %, omtrent det samme som i mars. Resultatene går inn i et mønster som viser at de to partiene nå har en forholdsvis stabil oppslutning. Ap faller i hvert fall ikke ytterligere, sier valgforsker Bernt Aardal. KrF går litt tilbake og får 6,6 prosent.

Målingen bekrefter at Sp og SV sliter med oppslutningen. Begge har en lavere oppslutning enn ved valget i 2005. SV er nede på 5,5 % i denne målingen, en tilbakegang på 1,4 prosentpoeng, mens Sp får omtrent samme oppslutning som i mars med 4,7 prosent. Resultatet ville gitt de rødgrønne bare 78 stortingsmandater om dette hadde vært et valgresultat. Verst er nok situasjonen for SV, ettersom Sp gjerne har en tendens til å heve seg i valg. Men det må være ganske surt for partiet å lese bakgrunnstallene som viser at blant de som stemte Sp ved forrige stortingsvalg, vil bare 56 prosent stemme Sp igjen nå, og relativt flest går til Høyre.

Som en kunne vente

Det gikk som en kunne vente i Akersaken. Verken Stoltenberg eller Røkke hadde råd til å la striden vare. Stoltenberg skal i morgen møte Aps landsmøte og må da ha noe å komme med. Røkke kan ikke i lengden leve med å være landets stjerneskurk. Derfor har de etter det NRK kan opplyse, satt seg ned og blitt enige om en prosess som skal lede fram til en løsning begge parter kan leve med: Salgene skal opprettholdes, men Aker Solutions skal innhente en ny, uavhengig verdivurdering av handelen fra et internasjonalt firma. Kjell Inge Røkkes Aker ASA har trolig sagt seg villig til å senke prisen for de omstridte selskapene.

Dermed kan Stoltenberg si at han har vunnet fram. Det kommer vi til å få høre noen ganger i tiden som kommer. Men realiteten er nok at Røkke stort sett får det som han vil, selv om han altså trolig må inngå et kompromiss om en litt lavere pris.

Ufyselige reaksjoner

Det er nesten så man ikke tror sine egne øyne når man leser enkelte reaksjoner på tildelingen av Fritt Ords pris for 2009 til filosofen og samfunnsdebattanten Nina Karin Monsen. Stortingsrepresentant André Oktay Dahl (H) er ikke bare forundret over tildelingen, nei, han sier at tildelingen er som om naziorganisasjonen Vigrid skulle ha fått prisen. Og så legger han til de samme beskyldningene mot Monsen som nå florerer på diverse blogger om at hun ”i årevis har trakassert homofile”.

Reaksjonene bekrefter nettopp hva juryen sier i begrunnelsen for tildelingen:
”Årets prisvinner er et eksempel på at det kan medføre omkostninger ved å delta med selvstendige meninger i en offentlighet som er preget av selvsensur og berøringsangst i forhold til brennbare temaer.”
Fritt Ord viser i sin begrunnelse bl a til Nina Karin Monsens nye bok ”Kampen om ekteskapet og barnet” og sier at hun får prisen for sine ”gjennomreflekterte og uavhengige bidrag til en friere offentlig debatt”. I denne boka går Monsen hardt ut mot den nye ekteskapsloven som ifølge henne selv ”likestilte heterofile, kristne ektepar med homofile par – ikke omvendt”. – Slik meningen med loven var. Hun hevder at: ”Barns rett til far, arv og navn ble feid tilside”.

Etter min mening har hun rett. I saken om ekteskapsloven er alle som har innvendinger og godt begrunnede motforestillinger blitt møtt med skjellsord og feid til side. Derfor er Fritt Ords tildeling på sin plass. For øvrig anbefaler jeg Knut Olav Åmås’ kommentarartikkel i Aftenposten. Fra denne siteres:
”Årets vinner, filosofen og forfatteren Nina Karin Monsen, er en slik fri sjel som Norge skulle hatt flere av, enten man liker hennes meninger eller ikke. Siden 70-tallet har hun vært en rød klut for mange fordi hun har synspunkter som bare deles av et mindretall og ofte kalles ”politisk ukorrekte”. Det gjelder angrepene på lovfestingen av likekjønnsekteskapet, motstanden mot kunstig befruktning og velferdsstatens hang til å gjøre mennesker til ofre.”
Les også Klassekampens kommentar.

Mobbing i politiet

En kan ha sympati med politiets krav om høyere lønn og økt vern av fritid. Men politifolkene må tåle kritikk for måten de fører kampen på. Nå forteller Dagsavisen om at ufine metoder også brukas innad i politiet. Politifolk som frivillig jobber overtid utsettes for mobbing av kolleger. De utsettes for rove karakteristikker, sjikane, utfrysningsteknikker, gult kort” i posthyllene, rusler, judasstempel o.l.

Leder i Politijuristene sier omfanget av slike episoder er relativt stort. Hovedverneombudet for politi- og lensmannsetaten forteller at det har vært meldt inn episoder mellom kolleger som er klart uakseptable. Lederen for Politiets Fellesforbund, Arne Johannessen, bekrefter at det har vært tilfeller som han oppfatter som ren mobbing av kolleger.

Johannessen tar naturligvis avstand fra mobbingen. Men med alle de hendelsene som rapporteres, har Johannessen neppe dekning for å hevde at tilfellene er sjeldne. Mobbing på arbeidsplassen er alvorlig, og mobbing av kolleger er kanskje den verste formen. Da må man være forsiktig med å bagatellisere problemet. Johannessen har selvfølgelig rett i at politimestere og andre ledere i politiet har ansvar for å bekjempe mobbetendenser. Men det har da virkelig Johannessen og hans fagforening også. Han skyver ansvar fra seg når han beskylder politiets ledelse for å skygge banen når det gjelder disse sakene.

Tillit og naivitet

Statens representant i Akerstyret, Berit Kjøll, hadde i går kveld sin stund i mediene. Både i Tabloid og i RedaksjonEn fikk hun med rette rikelig med tid til å svare på kritikk. Kjøll framstod smilende offensivt og selvsikkert. Hun skåret utvilsomt et poeng i opinionen når hun etterlyste Kjell Inge Røkke i studio. Hun hadde med glede møtt ham til debatt.

Men – når en person så til de grader finner det nødvendig å gjenta om igjen og om igjen positive karakteristikker av seg selv (”rakrygget”, ”har gjort jobben min”, ”har hatt styreverv i 20 år” o.l.), blir jeg skeptisk. Det røper at man er på tynn is. Mistanken underbygges av hennes gjentatte understrekinger av at hun har satset på tillit. Tillit er bra. Det er flott og sympatisk å insistere på at man må ha tillit til hverandre.

Men kanskje er det nettopp her det brenner for Kjøll. Spørsmålet er om ikke hennes tillit til Røkke har vært så stor at det har vippet over i naivitet. En framtredende næringslivsleder som Tormod Hermansen peker nettopp på naiviteten som statens store problem i Røkkesaken. Staten matcher ikke profesjonaliteten til andre næringslivsaktører og gjør seg selv til latter, mener Hermansen. Når det dreier seg om rå business, er det neppe nok med en tillitsfull holdning. Da må man også ta med seg den nødvendige realisme inn i styrerommet, spesielt i styrerommet til en mann som flere ganger tidligere har vist at han ikke går av veien for å skvise mindretallsaksjonærer.

Jeg føler meg ikke overbevist om at Berit Kjøll har hatt de nødvendige egenskaper for å matche Røkkeklanen. Nå minner Dagbladet om at Kjøll selv uttalte at hun ikke hadde erfaring eller bakgrunn fra olje- og energisektoren, etter å ha takket ja til et styreverv i det lille oljeselskapet InterOil i 2006. Bare et år senere ble hun utpekt til å ivareta en nøkkelrolle i forvaltningen av statens næringsinteresser i en av Norges viktigste industrier, som statens representant i Aker Holding-styret. Da hjelper det neppe å vise til at man har tjue års erfaring fra ledelse og styrerom. Det er som å sende en lilleputtspiller ut i kamp i tippeligaen. Det er ganske brutalt gjort og rått parti, sier Arne Selvik, spesialist i næringsøkonomi, ledelse og styrearbeid.

Les også hva Grete Faremo, Kåre Willoch og uavhengige juridiske eksperter mener om saken, mens samtalene fortsetter.

Anarkistisk legning

Som om ikke Ari Behn selv skaper nok bajaseri omkring sin egen person, kommer nå det såkalte ”Samfunnspartiet” ham til unnsetning og fører ham opp på sin stortingsliste for valget til høsten. Det anarkistiske partiet fører rutinemessig opp en rekke kjente personer på sin valgliste. Til Behns forsvar må det sies at han ikke er spurt, og takk for det. Spurt og villige er derimot riksbajasene Espen Thoresen Værsaagod Takkskalduha, Tor Erling Staff og Alex Rosén, skal vi tro NTBs melding, gjengitt på TVnyhetene.no.

Alle skal være plukket ut fordi de oppfattes som ”litt anarkistiske”, sier en person som betegnes som partiets grunnlegger. De skal visstnok ha en anarkistisk ”legning”. -
Man kan ha legning for så mangt.

Trosfrihetsverstingene

Vinteren bød på en viktig debatt om ytringsfriheten, og prinsippet er aktualisert på nytt nå når to norske aviser er dømt av Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg. Retten til å ytre seg fritt er en verdi alle gode krefter bør bidra til å verne. Det samme gjelder trosfriheten, som henger nøye sammen med ytringsfriheten. Men det kan virke som om overgrep mot trosfriheten ikke utløser det samme engasjementet som overgrep mot ytringsfriheten. Da for eksempel USAs utenriksdepartement i slutten av mars presenterte en oversikt over hvordan det står til med trosfriheten i ulike land, vakte det liten oppmerksomhet i norske medier.

Mange lange land har problemer med å respektere trosfriheten, Norge ikke unntatt. Men i noen land er situasjonen spesielt ille. USAs UD peker ut åtte land som verstingene, de såkalte ”Countries of Particular Concern” (CPC): Burma, Eritrea, Iran, Nord-Korea, China, Saudi-Arabia, Sudan og Uzbekistan. Dette er altså land der situasjonen er spesielt bekymringsfull. Flere andre land aspirerer til plass på denne lite ærerike listen. Det gjelder land som for eksempel Pakistan, Vietnam, Turkmenistan, Irak, Egypt, Indonesia, Bangladesh og Nigeria.

Når det for eksempel gjelder Saudi-Arabia, slås det fast at det ikke er noen trosfrihet i landet. Myndighetene i Saudi-Arabia forbyr alle andre trosretninger enn den offentlig godkjente retningen av sunni-islam. Landet finansierer også grupper over hele verden som representerer en ekstrem form for intoleranse overfor annerledes troende.

Usbekistan har et regime som er ansvarlig for grove brudd på religionsfriheten. Også i Nord-Korea er respekten for religionsfrihet og andre menneskerettigheter totalt fraværende. Irans frynsete rykte når det gjelder trosfrihet, er velkjent. Spesielt hardt rammet er religiøse minoriteter som bahai, sufi-muslimer og evangeliske kristne. Kina godkjenner en rekke trosretninger, men krever at de troende registrerer seg i offisielt godkjente menigheter og underordner seg landets religionslover. Uregistrerte protestanter og katolikker risikerer å bli trakassert, arrestert og torturert.

Listen over verstingene baserer seg på arbeid som utføres av den amerikanske Trosfrihetskommisjonen (USCIRF), som er oppnevnt av USAs regjering for å overvåke situasjonen i verden når det gjelder samvittighetsfrihet, trosfrihet og tankefrihet, slik dette er uttrykt i FNs menneskerettighetserklæring og andre internasjonale konvensjoner. En egen lov i USA, The 1998 International Religious Freedom Act, krever at regjeringen hvert år fokuserer på bestemte land der myndighetene står bak eller godtar systematiske angrep på trsofriheten.

Trosfrihetskommisjonen er sammensatt av en rekke eksperter på området, og avgir også hvert år en rapport med anbefaling av hva slags politikk USA bør føre overfor de aktuelle landene. Regjeringen tar så stilling til om den vil følge kommisjonens anbefalinger. Loven sier at regjeringen innen 180 dager etter at kommisjonen har lagt fram sine forslag også skal ta konkrete skritt i forhold til de landene som er pekt ut som spesielt bekymringsfulle. Det betyr at USA i sine diplomatiske kontakter med disse landene, må tematisere og fokusere på landets forhold til trosfrihet.

Løsning før landsmøtet

Jeg tror E24s redaktør, Per Valebrokk, vil få rett når han spår at regjeringen vil komme fram til en eller annen form for løsning på konflikten med Kjell Inge Røkke ”på bakrommet” i løpet av en dag eller to. Rett og slett fordi Ap har landsmøte til helgen. Stoltenberg har ikke råd politisk sett til å møte landsmøte uten å ha en løsning på Akerkonflikten som Ap kan si seg rimelig fornøyd med. Det betyr at Røkke er den som må gi mest. Det tror jeg han kommer til å gjøre, fordi heller ikke han kan leve med en varig krig med sine venner i Ap.

Det betyr ikke at Ap er ferdig med saken. Selv om den finner en slags løsning før helgen, vil den ganske sikkert ”fargelegge” landsmøtet, slik BTs redaktør uttrykker det. Valgforsker Frank Aarebrot er mer pessimistisk på Aps vegne: Aps landsmøte er ødelagt, sier han til VG. Vi får se. Men de politiske sidene ved saken vil plage Ap lenge. Det sørger nok opposisjonen for, og det er sant å si regjeringen vel unt. For som man som man reder, ligger man.

Oppdatering: Det kan se ut som Røkke vil gi regjeringen det halmstrået som gjør at de kan møte landsmøtet med en aldri så liten seier i striden: Aker ASA skal i forhandlingene med staten være villig til å senke prisen for de omstridte selskapene. En nærliggende løsning å gripe til for staten, ikke minst fordi staten neppe ville nå fram i en rettssak, ifølge uavhengige eksperter. Men Stoltenberg må nok likevel vente seg harde tak på landsmøtet: Tidligere Telenor-sjef Tormod Hermansen (med bakgrunn i Ap) sier til Dagsavisen at staten forvalter sitt eierskap i næringslivet på en naiv og uprofesjonell måte og maner til oppvask på Aps landsmøte.

Et land nær Nordpolen

Munnhellet om at nordmenn lever i ei steinrøys like oppunder Nordpolen, har nå fått en viss dekning. Det vil si, det er ikke akkurat land det dreier seg om, men havområder. Med tilfredshet kan Jonas Gahr Støre melde at FNs Kontinentalsokkelkommisjon (CLCS)har gjort klart sitt syn på utstrekningen av Norges kontinentalsokkel i nordområdene. Avklaringen innebærer at den norske kontinentalsokkelen strekker seg til 84 grader og 43 minutter nord - som er litt over 5 grader fra Nordpolen. Norge er dermed blitt en superhavmakt.

Grensavklaringen sikrer Norge betydelige rettigheter og ansvar i et havområde på omkring 235.000 kvadratkilometer, som tilsvarer et område på størrelse med Storbritannia.
Ressursutnyttelse på havbunnen i de nye sokkelområdene ikke er aktuell politikk nå. Men det kan jo tenkes at man en gang i fremtiden finner drivverdige ressurser på havbunnen der. I så falle er det norske ressurser – med de muligheter det innebærer.

Røkke i alle kanaler – uten Røkke

Det blir mye Røkke om dagen. Hans løpegutter løper fra det ene studio til det andre, smiler og snakker så godt de kan, uten å si noe som helst. Hans politiske løpegutt/jente smiler ikke, men snakker og snakker, uten å overbevise noen. Høyre har endelig funnet en plass i solen, for en stakket stund. Hovedpersonen selv, Røkke, han er stum. Stoltenberg ser ut til å ønske at han var det. Kjærlighetsforholdet er visstnok slutt.

Surprise! Aker-gutta lyver, sier statens styrerepresentant, Berit Kjøll.

Elin Ørjasæters kommentar på E24 anbefales. Arne Strands i Dagsavisen likeså.

Oppdatering: Regjeringen vil ha Røkke i tale - i rettssalen, men det tror de som har rede på slikt lite på.
Les også hva en fagmann i selskapsrett mener om Stoltenbergs uttalelser saken.

Trener som sutrer

Brann røk på et nytt nederlag i går. Tromsø slo rødtrøyene på deres egen hjemmebane med flott angrepspill. Branntreneren klager på dommeren. Lillestrømtreneren sutrer over Vålerengaspillere som han mener burde spilt for Lillestrøm. Hadde Brann og Lillestrøm vunnet, ville vi aldri hørt denne klagingen. Selv om det er mye følelser i fotball, bør en ha lov til å vente av trenerne at de holder seg for gode til slik klaging og sutring etter å ha tapt en kamp. På dette punktet mener jeg å se en viss forskjell mellom norske og svenske trenere i den norske toppligaen. Det er mulig jeg tar feil, men jeg har et inntrykk av at de svenske trenere ikke har den samme tendens til å klage på dommerne som vi nå ser at bl a Brann-treneren bedriver. De virker mer modne og reflekterte enn enkelte av de norske. Uansett – det er etter min mening et kjennetegn på en god trener og leder at han/hun er i stand til å heve seg over eventuelle tvilsomme dommeravgjørelser og i stedet fokusere på det en kan gjøre noe med.

For øvrig ser det ut til at tendensen til at mange av de forhåndsantatte topplagene presterer dårlig fortsetter. I går måtte det riktig nok bli poeng på Vålerenga og/eller Lillestrøm, og det ble Vålerenga som tok poengene. Dermed står Lillestrøm, som på forhånd ble tippet i toppsjiktet fortsatt med bare to poeng. Spørsmålet er om ikke Lillestrøm allerede nå kan begynne å se langt etter gullet. Heller ikke Viking klarte mer enn ett poeng mot Lyn. Så får vi se hva Stabæk kan klare mot Fredrikstad på bortebane. Det kan bli fortsatt tilværelse i nærheten av bunnen for fjorårets serievinner.

Oppdatering: Hans egentlige navn er Mikkel Diskerud. Men han liker å skille seg ut atten-åringen som ble matchvinner da han satte inn en vakker skåring 5 min før slutt for Stabæk. Derfor navnet Mix på drakta. Jeg tror det kommer til å bli mer Mix.

Nettdebattens kloakk

Jeg gjør oppmerksom på en interessant debatt på Chaffeys blogg om hva seriøse bloggere skal gjøre med det faktum at en del folk som skriver kommentarer på bloggene, bryter alle regler for saklig debatt og leverer grov sjikane både mot bloggeren og andre navngitte personer og grupper. Vi ser at usakligheter, sjikane og hetsende kommentarer florerer både på nettavisenes blogger og på private blogger. Chaffey gir noen eksempler etter at han nylig skrev en artikkel i Dagsavisen.

Jeg opplever også å få slike kommentarer. Det aktualiserer spørsmålet om en skal moderere kommentarene. Personlig har jeg valgt ikke å gjøre det. Ettersom jeg ikke har anledning til å overvåke bloggen hele dagen, vil moderering virke hindrende på debatten. Bloggens store fortrinn er at det kan gå fort. Men så fort jeg kan sletter jeg kommentarer som bryter med alminnelige krav til saklighet og inneholder ren sjikane mot enkeltpersoner og grupper av personer, samt kommentarer som er totalt uten relevans for det tema posten dreier seg om. Det kan være vanskelig å vite hvor man skal sette grensene. Generelt sett bør en kanskje tillate noe mer enn det papiravisene gjør. Jeg tillater i hvert fall noe mer når det gjelder min egen person. Jeg innser at problemet med ikke å moderere er at kommentarer som går over streken, kan bli stående en tid før jeg er på bloggen og kan slette. Jeg kan da ikke gjøre annet enn å anbefale dem som reagerer, å komme tilbake etter en tid for å sjekke om søppelet er slettet og si i fra hvis så ikke er skjedd.

Det er typisk at folk som skriver fra kloakken, så å si uten unntak opptrer anonymt. En løsning kunne derfor være ikke å tillate anonyme kommentarer. Personlig synes jeg både bloggerne og kommentatorene burde kunne skrive med sitt eget navn. Jeg mener likevel det ville være for drastisk å nekte anonyme kommentarer. Det ville ramme mange som bør få delta. Bloggenes styrke er den frie debatten der folk som ellers ikke våger å ytre seg eller sjelden får inn et innlegg i papiravisene, har en mulighet til å være med. Enkelte ville antagelig ikke våge hvis de måtte oppgi sitt eget navn. Men det går godt an å skrive saklig fordi om man velger å være anonym.

Når jeg først skriver om ”bloggregler”, har jeg lyst til å nevne et annet spørsmål, som riktig nok ikke har noe med ”søppel”-problematikken å gjøre: Hvor mye skal man kommentere kommentarene? Jeg ser at enkelte bloggere nærmest konsekvent svarer på hver eneste kommentar på bloggen sin. Intet får stå uimotsagt. Jeg må innrømme at jeg går fort lei av slike blogger. Det blir for masete og for selvgodt. Jeg har ingen problemer med å la en kommentar jeg er uenig i, bli stående uten tilsvar fra min side. Det viktigste er at kommentaren er saklig. Etter min mening er det mye bedre at debatten går på kryss og tvers blant deltagerne enn at den skal utvikle seg til ping-pong mellom bloggredaktøren på den ene siden av bordet og fem–ti spillere på den andre siden.

Revolusjon i Thailand?

Det er ikke lett å bli klok på den politiske situasjonen i Thailand. Landet har hatt mange politiske kriser, og statskupp har vært gjennomført uten at menneskeliv er tapt. Vi opplever thaiene som vennlige og fredelige mennesker. Nå kan det virke som volden er blitt et virkemiddel i den politiske kampen også i dette landet. Det er et tydelig signal at demonstrantene klarte å stoppe toppmøtet i ASEAN (Sammenslutningen av sørøstasiatiske nasjoner) etter at tusenvis av demonstranter stormet hotellet i Pattaya der møtet skulle vært holdt.

De rødkledte demonstrantenes krav er at Thailands statsminister Abhisit Vejjajiva går av og skriver ut nyvalg. De ønsker at den avsatte og korrupsjonsanklagede tidligere statsministeren Thaksin Shinawatra kommer tilbake. Han ble styrtet i et kupp i 2006 og er i eksil som følge av en korrupsjonsdom. Nå oppfordrer han sine landsmenn til å gjennomføre en revolusjon i landet. Bildet over kan bære bud om at det kanskje vil skje.

Så langt ser det i hvert fall ut til at situasjonen bare forverres.

Oppdatering: Etter at volden ble stadig mer trappet opp, trekker demonstrantene i Bangkok trekker seg nå tilbake, og det ser ut til at de gir opp protestene så langt. Årsaken skal være at de ikke vil at flere skal bli skadet.