tag:blogger.com,1999:blog-43917957466464977002024-03-06T05:10:17.130+01:00Oddbjørn Evenshaugs bloggOddbjørnhttp://www.blogger.com/profile/02099131095349775218noreply@blogger.comBlogger1183125tag:blogger.com,1999:blog-4391795746646497700.post-3947266872191951132024-02-24T11:21:00.006+01:002024-02-27T17:59:45.935+01:00Hyggestund – ett tusen<p><span style="vertical-align: inherit;"><span style="vertical-align: inherit;"><span style="vertical-align: inherit;"><span style="vertical-align: inherit;"><span style="vertical-align: inherit;"></span></span></span></span></span></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="vertical-align: inherit;"><span style="vertical-align: inherit;"><span style="vertical-align: inherit;"><span style="vertical-align: inherit;"><span style="vertical-align: inherit;"><br /></span></span></span></span></span></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="vertical-align: inherit;"><span style="vertical-align: inherit;"><span style="vertical-align: inherit;"><span style="vertical-align: inherit;"><span style="vertical-align: inherit;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgraDpBjfQNeoYAu5CrMgeGETMZ3NSVd1FOtAg16r2W0bkaQTogUQ7h2cJHQu39G3AxORsj_hTCuhYYEqBc-crxM_c9Jt8b0BA1PqzxyrHSYdp93tBu8NhDkOnpHyPcHv3-83XpjBP3tTzaw_S1AnZ1tlxmHJUiZWdmB3MlYEAn-FedevamC9-_pI3_cmPd/s2884/Hyggestundboka_Forside.jpg" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="2884" data-original-width="2137" height="388" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgraDpBjfQNeoYAu5CrMgeGETMZ3NSVd1FOtAg16r2W0bkaQTogUQ7h2cJHQu39G3AxORsj_hTCuhYYEqBc-crxM_c9Jt8b0BA1PqzxyrHSYdp93tBu8NhDkOnpHyPcHv3-83XpjBP3tTzaw_S1AnZ1tlxmHJUiZWdmB3MlYEAn-FedevamC9-_pI3_cmPd/w288-h388/Hyggestundboka_Forside.jpg" width="288" /></a></span></span></span></span></span></div><span style="vertical-align: inherit;"><span style="vertical-align: inherit;"><span style="vertical-align: inherit;"><span style="vertical-align: inherit;"><span style="vertical-align: inherit;">I Norkirken Drammen (tidligere: Drammen Indremisjon) har man helt fra 1966 arrangert «Eldres Hyggestund», nå bare kalt Hyggestund. </span></span></span></span></span><span style="vertical-align: inherit;"><span style="vertical-align: inherit;"><span style="vertical-align: inherit;"><span style="vertical-align: inherit;"><span style="vertical-align: inherit;">Jeg har forsket i Hyggestunds historie, og resultatet foreligger i ei lita bok, som jeg har utgitt sammen med lederen for Hyggestund, Tore Seierstad.</span></span></span></span></span><p></p><p class="MsoNormal"><o:p></o:p></p><p class="MsoNormal"><span style="vertical-align: inherit;"><span style="vertical-align: inherit;"><span style="vertical-align: inherit;"><span style="vertical-align: inherit;">I alle år har Hyggestund vært annonsert i Drammens Tidende. </span></span></span><span style="vertical-align: inherit;"><span style="vertical-align: inherit;"><span style="vertical-align: inherit;">For å dokumentere virksomheten har jeg blant annet gjennomgått alle årgangene av Drammens Tidende og registrert samtlige annonser for Hyggestund - med navnet på taler og sanger(e) på hvert møte. </span></span></span><span style="vertical-align: inherit;"><span style="vertical-align: inherit;"><span style="vertical-align: inherit;">På dette grunnlaget kunne det slås fast at Hyggestund 31. januar i år var nummer ett tusen i rekken. </span></span></span><span style="vertical-align: inherit;"><span style="vertical-align: inherit;"><span style="vertical-align: inherit;">Boka om Hyggestund ble lansert på møtet denne dagen.</span></span></span></span><o:p></o:p></p><p class="MsoNormal"><span style="vertical-align: inherit;"><span style="vertical-align: inherit;"><span style="vertical-align: inherit;"><span style="vertical-align: inherit;">I boka forteller vi i tekst og bilder om Hyggestund i dag, og i andre hoveddel skriver jeg om Hyggestunds historie fra starten i 1966 og fram til i dag.</span></span></span></span><o:p></o:p></p><p class="MsoNormal"><span style="vertical-align: inherit;"><span style="vertical-align: inherit;"><span style="vertical-align: inherit;"><span style="vertical-align: inherit;">De første 8-10 årene var virksomheten forholdsvis beskjeden. </span></span></span><span style="vertical-align: inherit;"><span style="vertical-align: inherit;"><span style="vertical-align: inherit;">Men fra 1975 har Hyggestund i Drammen vært en sammenhengende suksess, og arrangementet regnes som ett av de beste i sitt slag i landet. </span></span></span><span style="vertical-align: inherit;"><span style="vertical-align: inherit;"><span style="vertical-align: inherit;">Hver annen onsdag fylles Norkirken i Drammen med unge og eldre pensjonister, ikke bare fra byen, men også fra distriktet omkring.</span></span></span></span><o:p></o:p></p><p class="MsoNormal"><span style="vertical-align: inherit;"><span style="vertical-align: inherit;"><span style="vertical-align: inherit;"><span style="vertical-align: inherit;">En interessant side ved Hyggestund er at arrangementet samler mennesker fra ulike kirker og kristelige forsamlinger i byen. </span></span></span><span style="vertical-align: inherit;"><span style="vertical-align: inherit;"><span style="vertical-align: inherit;">Talere og sangere rekrutteres også bredt og kommer fra alle kanter av landet.</span></span></span></span><o:p></o:p></p><p class="MsoNormal"><span style="vertical-align: inherit;"><span style="vertical-align: inherit;"><span style="vertical-align: inherit;"><span style="vertical-align: inherit;">I studiet av Hyggestunds historie utkrystalliserer seg tre hovedtrekk, som representerer viktige elementer når Hyggestunds suksess skal forklares. </span></span></span><span style="vertical-align: inherit;"><span style="vertical-align: inherit;"><span style="vertical-align: inherit;">For det første har man alltid lagt stor vekt på innholdsmessig høy </span></span></span></span><span style="vertical-align: inherit;"><span style="vertical-align: inherit;"><span style="vertical-align: inherit;"><span style="vertical-align: inherit;"><i>kvalitet,</i> både når det gjelder forkynnelsen i tale og sang og den praktiske tilretteleggingen</span></span></span></span><span style="vertical-align: inherit;"><span style="vertical-align: inherit;"><span style="vertical-align: inherit;"><span style="vertical-align: inherit;">. </span></span></span><span style="vertical-align: inherit;"><span style="vertical-align: inherit;"><span style="vertical-align: inherit;">For det andre drives Hyggestund helt og holdent av </span></span></span></span><i><span style="vertical-align: inherit;"><span style="vertical-align: inherit;"><span style="vertical-align: inherit;"><span style="vertical-align: inherit;">frivillige</span></span></span></span></i><span style="vertical-align: inherit;"><span style="vertical-align: inherit;"><span style="vertical-align: inherit;"><span style="vertical-align: inherit;"> medarbeidere, som er meget godt organisert i arbeidsgrupper med klart definerte oppgaver, samtidig som den formelle strukturen er løs. </span></span></span><span style="vertical-align: inherit;"><span style="vertical-align: inherit;"><span style="vertical-align: inherit;">Det gir mulighet for fleksibilitet, og for at folk kan få utfolde seg i frivillig arbeid på en selvstendig måte. </span></span></span><span style="vertical-align: inherit;"><span style="vertical-align: inherit;"><span style="vertical-align: inherit;">Endelig har Hyggestund alltid hatt et </span></span></span></span><i><span style="vertical-align: inherit;"><span style="vertical-align: inherit;"><span style="vertical-align: inherit;"><span style="vertical-align: inherit;">evangelisk</span></span></span></span></i><span style="vertical-align: inherit;"><span style="vertical-align: inherit;"><span style="vertical-align: inherit;"><span style="vertical-align: inherit;"> siktepunkt – innenfor et hyggelig sosialt fellesskap.</span></span></span></span><o:p></o:p></p><p class="MsoNormal"><span style="vertical-align: inherit;"><span style="vertical-align: inherit;"><span style="vertical-align: inherit;"><span style="vertical-align: inherit;">I forbindelse med bokutgivelsen ble det også laget en video om Hyggestund. </span></span></span><span style="vertical-align: inherit;"><span style="vertical-align: inherit;"><span style="vertical-align: inherit;">Denne kan ses på YouTube:</span></span></span></span><o:p></o:p></p><p>
</p><p class="MsoNormal"><a href="https://www.youtube.com/watch?v=a_gTg1dnWAk"><span style="vertical-align: inherit;"><span style="vertical-align: inherit;"><span style="vertical-align: inherit;"><span style="vertical-align: inherit;">https://www.youtube.com/watch?v=a_gTg1dnWAk</span></span></span></span></a>
<o:p></o:p></p><p class="MsoNormal"><o:p></o:p></p>Oddbjørnhttp://www.blogger.com/profile/02099131095349775218noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-4391795746646497700.post-14884369819166535862021-11-28T13:39:00.004+01:002021-11-28T13:44:36.144+01:00Prestekolonien på Lillehammer og Helgøya 1944-1945<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiDRWOgNLvLW3lf0l9GL_fT1d18czd1upr-4yglRVjBhznO5jFDzFJnrRL8zZoai00zquMZ6UUk1gCH_FbImQ5DMEDJUZRc9JTHsyRTmeKhF5cBT9oyGGKjoHVPRojxNUEC6EgDUnlRrPHn/s2048/Prestekolonien_Forside.jpg" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="2048" data-original-width="1451" height="427" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiDRWOgNLvLW3lf0l9GL_fT1d18czd1upr-4yglRVjBhznO5jFDzFJnrRL8zZoai00zquMZ6UUk1gCH_FbImQ5DMEDJUZRc9JTHsyRTmeKhF5cBT9oyGGKjoHVPRojxNUEC6EgDUnlRrPHn/w304-h427/Prestekolonien_Forside.jpg" width="304" /></a></div><p>Jeg har skrevet ei bok om prestekolonien på Lillehammer og
Helgøya under andre verdenskrig. (Gunnerius Forlag 2021. 195 sider.)<br />På grunn av sin motstand mot naziregimet i Norge ble over 50
prester og biskoper i 1944 forvist fra sine hjemsteder til Lillehammer og
senere til Helgøya, Her organiserte de et særegent fellesskap, en
«prestekoloni», under ledelse av Hamarbispen Henrik Hille. Prestene kom fra
alle kanter av landet og representerte høyst ulike teologiske posisjoner. Det
var store spenninger i flokken, men de holdt sammen og utøvet en omfattende
virksomhet i byen og distriktet til stor irritasjon for NS-biskopen og
NS-prestene. Det var alt fra gudstjenester til fotballkamper.<br />I boka forteller jeg historien om prestekoloniens liv og
virksomhet på de to forvisningsstedene. I både offentlige og private arkiver
har jeg funnet stoff som tidligere ikke har vært kjent. Boka inneholder også en
oversikt over alle prestene og biskopene som i kortere eller lengre tid var en
del av prestekolonien. Her finner en blant annet opplysninger om når de ble
forvist, hvor de bodde på de to forvisningsstedene m.m.</p><p>Hvis du vil lese boka, sender jeg den portofritt i posten for kr. 269. (Send meg navn og adresse. Du finner telefonnummeret mitt på 1881.)</p><p>På bildet nedenfor ser vi noen prester i heftig diskusjon med en tjenestemann fra Statspolitiet utenfor Banken på Lillehammer, etter at Statspolitiet hadde innført møteforbud for prestene. Kirken på Lillehammer var stengt for de forviste prestene. Der fikk bare NS-prester ha gudstjenester. Prestekolonien hadde gudstjenester og møter i festivitetssalen i Banken. Etter en tid ble møteforbudet opphevet.</p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEglSBDRIXAM7DBwy9EfPbAcZ7JMUwH-aMsuviLULDlOxYWlZOIs29OxxiQCNLRFiuWmvoXs7NHGTxvkFzOFPOuEvEd2uxrGUuFjxuTCBJrkZ_xcHjSAUxAEwvnMAhVgVkYuLjZ1yqrCsU-V/s2048/Utenfor_Banken_AA_2.JPG" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="2048" data-original-width="1487" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEglSBDRIXAM7DBwy9EfPbAcZ7JMUwH-aMsuviLULDlOxYWlZOIs29OxxiQCNLRFiuWmvoXs7NHGTxvkFzOFPOuEvEd2uxrGUuFjxuTCBJrkZ_xcHjSAUxAEwvnMAhVgVkYuLjZ1yqrCsU-V/s320/Utenfor_Banken_AA_2.JPG" width="232" /></a></div><br /><p><br /></p><p class="MsoNormal"><o:p></o:p></p>Oddbjørnhttp://www.blogger.com/profile/02099131095349775218noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-4391795746646497700.post-90351233796080076122020-09-30T11:34:00.004+02:002020-09-30T13:02:12.105+02:00Normisjon - en lite egnet fusjon<p>I
2001 fusjonerte misjonsorganisasjonene Det norske lutherske Indremisjonsselskap
og Den norske Santalmisjon og ble Normisjon. Fusjonen var etter min mening et
feilgrep, noe jeg og flere andre ga uttrykk for i debatten både internt og
offentlig før fusjonen ble vedtatt. Tanken om en slik fusjon var en like dårlig
ide som den var gammel. Særlig problematisk var det at de fusjonerte
organisasjonene hadde så ulik struktur og organisasjonskultur.</p><div class="separator" style="clear: both;"><p class="MsoNormal"></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjOcS4pD3IQfYMfYkwV2G603tEwlqZdalv0ZAllfud7GyORnjY3hp0GdwfgP1j-QHicwKBvvQmtL7RoC6V-KmZUgPbmxTCgaTUiX32WwWXFLdetq14R9zCB_wsgIn468Vq0ddsmG0G0Nx0Y/s1600/Fra+Indremisjon+til+Normisjon.jpg" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="1600" data-original-width="1146" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjOcS4pD3IQfYMfYkwV2G603tEwlqZdalv0ZAllfud7GyORnjY3hp0GdwfgP1j-QHicwKBvvQmtL7RoC6V-KmZUgPbmxTCgaTUiX32WwWXFLdetq14R9zCB_wsgIn468Vq0ddsmG0G0Nx0Y/s320/Fra+Indremisjon+til+Normisjon.jpg" /></a></div><span> </span>Vi
vet fra forskning at fusjoner generelt sjelden når sine mål, og erfaringer fra
andre misjonsfusjoner i de nordiske land var ikke gode. I matematikken er 1 + 1
lik 2. På fusjonsentusiastenes regnepapir blir 1 + 1 lik 3. I praksis ender
fusjoner ofte opp med at 1 + 1 blir 1, eller enda mindre. Slik har det gått
også med Normisjon.<o:p></o:p><p></p>
<p class="MsoNormal"> I
forbindelse med at Normisjon i 2017 markerte et jubileum, ble det utgitt en
jubileumsbok, der det ble gitt en idylliserende beskrivelse av fusjonen.
(Se <a href="http://evenshaug.blogspot.com/2017/10/ensidig-og-kjedelig-jubileumsbok.html"><span style="color: blue;"><b>bloggpost 11.okt 2017</b></span>.</a>) Jeg mener det er viktig
at også kritiske røster lar høre fra seg når man nå begynner å skrive historien
om denne fusjonen. Jeg har derfor skrevet liten bok, der jeg retter et kritisk
søkelys på fusjonen. Jeg viser her at sammenslåingen etter min mening bygde på
en del forutsetninger som ikke var holdbare. I et indremisjonsperspektiv var
fusjonen lite tjenlig og løste ingen problemer, men skapte bare nye. De tre
organisasjonene hadde i årene før sammenslåingen hatt kraftig tilbakegang, og
fusjonen bidro til å sette ytterligere fart på nedturen.<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal"> Videre
viser jeg i boken at behandlingen av saken og prosessen fram mot
fusjonsvedtaket hadde mange kritikkverdige sider, bl.a. var fusjonen for dårlig
gjennomtenkt og utredet, og den hadde et demokratisk underskudd. Mye gikk galt
i Normisjon, ikke minst på det økonomiske området, noe som skyldtes alt for
dårlig arbeid med de økonomiske sidene ved fusjonen.<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal"> Sammenslåingen
innebar etter min mening at man tok Indremisjonen i feil retning. I en tid da
indremisjonsarbeidet burde ha vært lagt om i retning av et smalere arbeidsfelt,
spissing av profilen og desentralisering, gikk man med fusjonen i stikk motsatt
retning, med en utvidelse av arbeidsoppgavene, mer sentralisering og en mer
utydelig profil.<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal"> Boken,
som har tittelen «Fra Indremisjon til Normisjon. Et kritisk blikk på en fusjon»,
er utsolgt. Jeg har imidlertid nå lagt ut manuskriptet her på denne bloggen.
Jeg har revidert og oppdatert teksten noe i forhold til den trykte utgaven.<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal"> I
en anmeldelse i avisen «Dagen» blir boken karakterisert som en <i>«veldokumentert,
ærlig og nyttig bok».</i></p><p class="MsoNormal"><span style="text-indent: 35.4pt;"> Du kan lese boken her: <a href="https://evenshaug.blogspot.com/p/fra-indremisjon-til-normisjon-2-utgave.html "><b>Fra Indremisjon til Normisjon.</b></a></span></p><p class="MsoNormal" style="text-indent: 35.4pt;"><o:p></o:p></p></div><p><br /></p>Oddbjørnhttp://www.blogger.com/profile/02099131095349775218noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-4391795746646497700.post-86518080504527767422019-05-03T15:43:00.000+02:002019-05-03T16:18:42.283+02:00Ingen kamel for stor<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiJ48KcLbNl83KrpiYdEZmK6EtYbSGN6qEtZ2ZPxq35ko2IgGKIDmjbpIsQvD6h5AumFkCVVDmnKuO-oq3SpYSmfpjNN38TQjAhcFZC42NbCGI_RDAmQN0xkZzLuCnswSHO-WSJD0sapYVb/s1600/Solberg_Listh.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="1280" data-original-width="1083" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiJ48KcLbNl83KrpiYdEZmK6EtYbSGN6qEtZ2ZPxq35ko2IgGKIDmjbpIsQvD6h5AumFkCVVDmnKuO-oq3SpYSmfpjNN38TQjAhcFZC42NbCGI_RDAmQN0xkZzLuCnswSHO-WSJD0sapYVb/s320/Solberg_Listh.jpg" width="270" /></a></div>
<div style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
Ingen kamel er for stor til at ikke Erna Solberg er i stand
til å svelge den. Sylvi Listhaugs <a href="https://www.dagbladet.no/nyheter/utskjelt-og-ferdig---na-er-sylvi-listhaug-tilbake/71037776" target="_blank">gjeninntreden i regjeringen</a> viser at Solberg
er en svak statsminister, som synes å ha ett overordnet prinsipp for sitt
regjereri – å beholde makten med alle mulige midler og for enhver pris.</div>
<br />
<div style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
Dette kan ikke være uttrykk for noe annet desperasjon fra
Solberg side, et forsøk på å kjøpe seg en pustepause fra et Frp som sliter på
målingene. Håpet er at Listhaug skal redde dem. Men Høyre sliter på målingene
selv, og har akkurat skaffet seg mer trøbbel, for å sitere <a href="https://www.minervanett.no/trobbel-i-vente/" target="_blank">Jan ArildSnoen</a>. Regjeringssamarbeidet ble neppe styrket med dette, skriver
<a href="https://www.aftenposten.no/meninger/kommentar/i/lAMb0o/Der-var-hun-tilbake_-gitt--Trine-Eilertsen" target="_blank">Aftenpostens kommentator, Trine Eilertsen</a>.</div>
<br />
<div style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
For et år siden måtte Listhaug gå av som justisminister
etter at hun 9. mars 2018 skrev på Facebook at Arbeiderpartiet mente
<a href="https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/a2yo44/stoere-raser-mot-listhaug-utspill-om-fremmedkrigere" target="_blank">terroristenes rettigheter var viktigere enn nasjonens sikkerhet</a>. Fire ganger
måtte hun tvinges opp på Stortinget før det lykkes å få ut av henne noe som kunne
ligne på en unnskyldning for hennes horrible påstand. </div>
<br />
<div style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
Etter at Listhaug i det året som er gått, har gjort det hun
kunne for å løpe fra unnskyldningen, sier Solberg i dag at Listhaug «<a href="https://www.nettavisen.no/nyheter/erna-solberg-nsker-sylvi-listhaug-velkommen-tilbake/3423679789.html" target="_blank">står vedden unnskyldningen hun ga fra Stortingets talerstol</a>». <br />
Å gå av som statsråd er det beste som har skjedd meg, sa Listhaug til <a href="https://www.bt.no/nyheter/innenriks/i/70P2V9/Listhaug-Skal-gjenopprette-tilliten-gjennom-hardt-arbeid" target="_blank">Aftenposten</a> i fjor høst. Det er å håpe at det beste kan skje henne igjen - så snart som mulig.</div>
<br />
<div style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
I KrF og Venstre toer man sine hender. «Håper hun har lært»,
sier <a href="https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/K3LKV4/krf-groevan-om-listhaug-haaper-hun-har-laert?utm_source=vgfront&utm_content=row-4" target="_blank">KrFs Grøvan</a>. Ja, det er jo lov å håpe. Men jeg tviler.</div>
<br />
<div style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
Konsekvensene av KrFs veivalg blir bare mer og mer
uspiselig.</div>
Oddbjørnhttp://www.blogger.com/profile/02099131095349775218noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-4391795746646497700.post-37251130031175632742019-04-23T20:52:00.000+02:002019-04-23T21:11:24.490+02:00Alle har en historie å fortelle<br />
<div style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
Historisk kunnskap og bevissthet gjør oss klokere. Derfor
må historien fortelles. Ikke minst har de som er besteforeldre en viktig
oppgave i å formidle historien til sine barn og barnebarn, også sin egen
historie.<span style="mso-fareast-language: NO-BOK;">Ved å dele minner og erfaringer
fra tider som har vært, blir fortiden levende for barnebarna.</span></div>
<br />
<div style="border-image: none; margin: 0cm 0cm 0pt;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgebo5Qdk0t5Ypm7ZgFFSQumpv2yWDLqcgmDYkqU1meo82Gbf8J97OvBd4znJ6-8iigJDkPdJ2ugOY72N2qSlcH3HTPpwSeo3PicPYeMrxRbc2WBHhAyM30TEf4djqn3_q06nKMXMcw1W9u/s1600/Trude+underviser.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="900" data-original-width="1600" height="179" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgebo5Qdk0t5Ypm7ZgFFSQumpv2yWDLqcgmDYkqU1meo82Gbf8J97OvBd4znJ6-8iigJDkPdJ2ugOY72N2qSlcH3HTPpwSeo3PicPYeMrxRbc2WBHhAyM30TEf4djqn3_q06nKMXMcw1W9u/s320/Trude+underviser.jpg" width="320" /></a><span style="mso-fareast-language: NO-BOK;"><span style="mso-fareast-language: NO-BOK;">På den måten
bidrar den eldre generasjon til å bygge meningsfylte forbindelser mellom
fortid, nåtid og framtid. Det handler om identitet, om tilknytning og røtter. Besteforeldrenes
fortelling blir et viktig bidrag i de unges identitetsdannelse. Barna lærer at
de hører til i en sammenheng – med noe som har vært før, og som er viktig for forståelsen
av hvem de er og hvem de skal bli. Barna og de unge trenger å møte tradisjonsformidlende
instanser som hjelper dem til å finne røtter og feste som kan gi basis for å
takle livet. Samtidig tilfredsstiller den personlige historiefortellingen
behovet for å se seg tilbake, reflektere litt over fortiden og komme til rette
med det som har vært. </span></span></div>
<br />
<div style="border-image: none; margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="mso-fareast-language: NO-BOK;"><span style="mso-fareast-language: NO-BOK;">Derfor gjør nå
stadig flere alvor av en tanke jeg tror svært mange har syslet litt med –
kanskje uten å våge å si noe om det – å skrive sin egen livshistorie. Mange
synes deres historie er lite å skrive om. Det er feil. Hverdagsmenneskers historie
er så absolutt verdt å fortelle. Vanlige folks minner og erfaringer er kilder
til innsikt og forståelse, både for en selv og for andre, og ikke minst for den
unge generasjon.</span></span></div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj-u_7YbTn8ofAhN3qfGCwZgUlRGFADq4g2-K19tAJA7s2io-ldriW_LLhP4zgkGUnVATYt4_XlG556RhKEO3ulI35C5UsnUQDFHQMSWLDoGA-V6mwfbCpcoI5zwVWpqKJLRKPXLlVgB3XO/s1600/Minnelosen_2.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="570" data-original-width="852" height="214" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj-u_7YbTn8ofAhN3qfGCwZgUlRGFADq4g2-K19tAJA7s2io-ldriW_LLhP4zgkGUnVATYt4_XlG556RhKEO3ulI35C5UsnUQDFHQMSWLDoGA-V6mwfbCpcoI5zwVWpqKJLRKPXLlVgB3XO/s320/Minnelosen_2.jpg" width="320" /></a></div>
<div style="border-image: none; margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="mso-fareast-language: NO-BOK;">Noen har lite erfaring med å skrive og synes det er
vanskelig å komme i gang. For det første trenger en ikke være god til å skrive
for å fortelle sin livshistorie. Vi har alle det som trenges: Kunnskaper,
erfaringer og minner. For det andre finnes det god hjelp. Nylig er det
opprettet et nettsted som gir slik hjelp. Nettstedet heter <strong><a href="https://www.minnelosen.no/" target="_blank">Minnelosen</a></strong>. Her
kan du delta på et nettkurs som gir deg hjelp og konkret veiledning i alle
faser av skrivingen. <span style="mso-fareast-language: NO-BOK;">Minnelosen er en
pedagog som har lang erfaring med undervisning og veiledning av folk som lærer
og utvikler seg, og som selv er interessert i slekt og historie.</span></span></div>
<br />
<div style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="mso-fareast-language: NO-BOK;"><span style="mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-bidi-font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman"; mso-fareast-language: NO-BOK;">«Du trenger ikke la andre eller mange lese din historie. Det holder at
du har tatt plass i din egen», skriver minnelosen.</span><span style="mso-fareast-language: NO-BOK;"> Alle har en historie å fortelle. Når du
først har kommet i gang, vil du oppleve at det er morsomt. Det har jeg selv
erfaring for. Jeg har selv fortalt min historie for mine barn og barnebarn i en
bok jeg skrev for et par år siden, der jeg fortalte om min oppvekst og om mine
foreldre og besteforeldre. Det var en fin opplevelse som anbefales. </span></span></div>
<br />
<div style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="mso-fareast-language: NO-BOK;"><span style="mso-fareast-language: NO-BOK;">Lykke til!</span></span></div>
Oddbjørnhttp://www.blogger.com/profile/02099131095349775218noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-4391795746646497700.post-7695409522361627642017-12-12T14:55:00.000+01:002019-04-13T22:47:50.086+02:00Den «adelige» skomakeren i Kragerø<br />
<div class="MsoNoSpacing" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="mso-ansi-language: NO-BOK;">Når en arbeider
med slektsforskning, er det alltid morsomt å komme over folk som det hefter
noe spesielt ved, en dramatisk historie, en uvanlig oppvekst, noe «hemmelig»
el.l. Et eksempel er min kones oldefar, Lars Melberg.</span></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhtEnMAzBkTLwb2U_e6ztOeqjKDc-26mKViGOTj7Mr7Ndt36F5uU_kiT91dftVP-CXZCpynqwEdB7Vv-bkgNDCxblVIIZXWChvmRO5drOSuWiqtX9WSh4EjqmOQv2o3554x6kKGi8bkPvWC/s1600/1+Lars+Melberg.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="1197" data-original-width="906" height="200" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhtEnMAzBkTLwb2U_e6ztOeqjKDc-26mKViGOTj7Mr7Ndt36F5uU_kiT91dftVP-CXZCpynqwEdB7Vv-bkgNDCxblVIIZXWChvmRO5drOSuWiqtX9WSh4EjqmOQv2o3554x6kKGi8bkPvWC/s200/1+Lars+Melberg.jpg" width="151" /></a></div>
<div class="MsoNoSpacing" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="mso-ansi-language: NO-BOK;">Lars Melberg (1824-1894) var fra Sverige og
kom til Norge i voksen alder. I over hundre år er det fortalt en dramatisk
historie om ham. I korthet går historien ut på at han var sønn av en svensk
greve og en fransk hoffdame hos dronning Desideria. Faren falt i unåde hos
kongen, ble landsforvist og fratatt sin eiendom. Lars vokste opp hos en annen
greve på et stort gods og fikk militær utdanning sammen med prins Oscar, den
senere kong Oscar II. Han deltok i den første slesvigske krig, der han fikk en
varig skade i benet slik at han måtte oppgi militærlivet. Etter krigen forsøkte
Lars å få igjen noe av sin fars eiendom, men da dette ikke lyktes, strøk han ut
hele sin fortid, tok nytt etternavn og utvandret til Norge, der han slo seg ned
som skomaker, først i Arendal og så i Kragerø. Slik fortelles historien om hans
liv i Sverige.</span></div>
<div class="MsoNoSpacing" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="mso-ansi-language: NO-BOK;"><span style="mso-tab-count: 1;"> </span>Det sies at Lars Melberg aldri ville
fortelle om sin bakgrunn. Men like før sin død i 1894 skal han ha røpet
hemmeligheten for sin kone, Halvordine. Hun fortalte den videre til en datter
like før hun selv døde et halvt år etter ektemannen.</span></div>
<div class="MsoNoSpacing" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="mso-ansi-language: NO-BOK;"><span style="mso-tab-count: 1;"> I mer enn 100 år</span> er historien blitt fortalt i
slekten – av enkelte med stor overbevisning og uten særlige motforestillinger.
Gjennom henvendelser til en rekke forskjellige instanser i Sverige har mange
forsøkt å finne ut om historien stemmer. Flere har også vært i Sverige for å
gjøre undersøkelser, men ingen har lykkes i å finne opplysninger som har kunnet
bidra til å underbygge historien.</span></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh71ygIkz6cXQahBzkbDBiSz-5_qjG_yz4C-uEvrdzeA-wP6fs9ZnrcqudH4UqFo4tTGFFEvv-eiAmxymv_HffoReJrkXISYmqChYBgKf9un-alOUUGFlL_xhQitYYLIyk3_qc9sj_lrfsm/s1600/Historieglimt+2017_Forsiden.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="1600" data-original-width="1216" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh71ygIkz6cXQahBzkbDBiSz-5_qjG_yz4C-uEvrdzeA-wP6fs9ZnrcqudH4UqFo4tTGFFEvv-eiAmxymv_HffoReJrkXISYmqChYBgKf9un-alOUUGFlL_xhQitYYLIyk3_qc9sj_lrfsm/s320/Historieglimt+2017_Forsiden.jpg" width="243" /></a></div>
<div class="MsoNoSpacing" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="mso-ansi-language: NO-BOK;">Med god hjelp av svenske slektsforskere og
arkivarer ved det svenske riksarkivet og andre forskere i Sverige, pluss litt
flaks, har jeg lykkes i å bringe fram dokumenterbare opplysninger om Lars
Melbergs liv før han kom til Norge. Resultatet av undersøkelsene har jeg
publisert i en artikkel i «Historieglimt 2017», årets utgave av årsskriftet for
Kragerø og Skåtøy historielag, en bok som ble lansert 7. desember. Artikkelen har
tittelen «Historien om den «adelige» skomakeren i Melberggården». (Illustrasjonen til venstre viser forsiden av boken Historieglimt 2017 - med <span style="font-family: "times new roman" , serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">Carl
Fredrik Monsens maleri av Melberggården i Kragerø.)</span></span></div>
<div class="MsoNoSpacing" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="mso-ansi-language: NO-BOK;"><span style="mso-tab-count: 1;"> </span>Opplysningene viser at den mye fortalte historien
om Lars Melbergs adelige oppvekst ikke er riktig. Dessverre, kan en kanskje si.
Det hadde jo vært fascinerende om historien hadde vist seg å være sann. Men det
er den altså ikke. </span></div>
<div class="MsoNoSpacing" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="mso-ansi-language: NO-BOK;"><span style="mso-tab-count: 1;"> </span>Det mest gåtefulle ved Lars Melbergs liv er
følgelig ikke hans bakgrunn i Sverige, men snarere hvordan myten om hans
adelige fødsel og oppvekst kan ha oppstått og levd gjennom årtier. Historien er
et godt eksempel på et ikke uvanlig fenomen i slektsforskningen. Folk som ikke
snakker om sin fortid, vekker gjerne spesiell interesse. Det er lett å tenke at
slike har noe å skjule. Kan det være en dramatisk historie som ligger bak? Hvis
det fortelles noe som kan peke i en slik retning, spinnes det fort en spennende
fortelling som etter hvert legger på seg og fortelles videre uten motforestillinger
og ender som en etablert sannhet. Når slike historier fortelles, er ikke alltid
den kildekritiske bevisstheten like sterk.<o:p></o:p></span></div>
Oddbjørnhttp://www.blogger.com/profile/02099131095349775218noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-4391795746646497700.post-28282383953046001122017-10-16T15:47:00.000+02:002017-10-17T17:11:55.292+02:00Lovhjemlet samværsrett for besteforeldre?<div class="MsoNoSpacing">
<strong><span style="font-weight: normal; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-bidi-theme-font: minor-bidi;">Det er lett </span></strong>å
forstå den fortvilelse som mange besteforeldre opplever når de av ulike grunner
mister kontakten med barnebarna. Barnebarna er noe av det aller kjæreste i besteforeldrenes
liv, og det gjør hjerteskjærende vondt å bli hindret i å treffe dem. Jeg har
selv gjort en del besteforeldreforskning og vet at det på flere måter som regel
er godt for barnebarnas utvikling å ha kontakt med besteforeldrene. Derfor er
det også forståelig at enkelte mener at besteforeldre bør få en lovhjemlet rett
til samvær med barnebarna. Spørsmålet er likevel om det er klokt å innføre en
slik lovbestemmelse.</div>
<div class="MsoNormal">
<o:p></o:p></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgk2j0Zu_dqjOqFJUU9nXPVDgkt9HdVxM48NXZ9tmKDOF0KjwShOVL28YtpTrmcNU6PxAGY9Ag0i3wygunmrmh39G_27h-J-lsgZeu621AnFw_SyFxkLf6d-dXwVKfaw3KOP-3haMtAhaJb/s1600/bf_20.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="202" data-original-width="250" height="161" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgk2j0Zu_dqjOqFJUU9nXPVDgkt9HdVxM48NXZ9tmKDOF0KjwShOVL28YtpTrmcNU6PxAGY9Ag0i3wygunmrmh39G_27h-J-lsgZeu621AnFw_SyFxkLf6d-dXwVKfaw3KOP-3haMtAhaJb/s200/bf_20.jpg" width="200" /></a></div>
<div class="MsoNoSpacing">
Det siste
initiativet på området kommer fra en gruppe som fronter saken under tittelen <b><span style="color: #1d2129;"><a href="https://www.facebook.com/notes/barns-rett-til-besteforeldre/ny-interesseorganisasjon-oppslag-i-norge-i-dag-fredag-15september/312912045847991/" target="_blank">«Barns rett til besteforeldre»</a></span>. </b>I et <a href="https://www.bt.no/btmeninger/debatt/i/2LBjy/Nar-barnet-ikke-far-besoke-besteforeldrene" target="_blank"><b>innlegg i Bergens Tidende</b></a> for noen dager siden
hevder initiativtagerne at de negative aspektene ved
å lovfeste samværsrett for besteforeldre og slik gjøre spørsmålet til en sak for
domstolene, vil oppveies av de positive – at barna får kontakt med flere
personer som vil dem vel.</div>
<div class="MsoNoSpacing">
Her tror jeg de tar feil. De negative
konsekvensene er alt for store. I argumentasjonen blander man sammen
besteforeldrenes moralske rett til kontakt med barnebarna med juridiske
rettigheter. Det dreier seg her om en type mellommenneskelig kontakt som
egner seg lite for lovregulering. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNoSpacing">
Jeg studerte dette spørsmålet ganske
grundig for en del år tilbake, og arbeidet resulterte i en lengre
tidsskriftartikkel. Jeg har også skrevet om spørsmålet på nettstedet
<b><a href="http://www.besteforeldre.no/" target="_blank">http://www.besteforeldre.no/</a> </b>og i et par tidligere <b><a href="http://evenshaug.blogspot.no/2008/03/samvrsrett-for-besteforeldre.html" target="_blank">poster</a> </b>på denne bloggen.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNoSpacing">
Temaet er
vanskelig, fordi det er følelsesladet og fordi det berører det prinsipielt
viktige spørsmålet om foreldrenes førsterett til å treffe avgjørelser i barnets
liv og oppdragelse. De som taler sterkt for besteforeldres samværsrett, hopper
alt for lett over foreldrerettsprinsippet. Det er også karakteristisk at man
sier lite om hvordan man mener at en slik lovbestemmelse skal se ut. Man viser bare
til USA og enkelte europeiske land som har lovbestemmelser i denne retningen,
og sier at vi må få <span style="color: #1d2129;">en
lovendring så Norge kommer på linje med disse landene. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNoSpacing">
<span style="color: #1d2129;"> Men for
det første er det ikke uten grunn at det er få land i Europa som har slike lovbestemmelser,
og de praktiseres gjerne meget restriktivt. Når det for det andre gjelder USA, </span>har
en del stater innført «vidåpne» lovbestemmelser som gir besteforeldre og andre
anledning til «når som helst» å gå til retten med krav om samvær så sant man
mener det tjener «barnets beste». Dette gjelder vel og merke også om begge
foreldrene lever og bor sammen. Ikke overraskende har disse lovbestemmelsene
vakt så stor harme blant mange amerikanske foreldre at en del av dem har
organisert seg for å kjempe imot denne lovgivningen og «gjenopprette
foreldrenes rettigheter», som de kaller det. Man har hatt en rekke opprivende
rettssaker – hvorav den mest kjente, Troxel vs. Granville, gikk helt til
amerikansk høyesterett, der det saksøkende besteforeldreparet etter ni år i
rettssalene tapte saken. Saken illustrerer hvor ille det kan gå når en begynner
å dra mellommenneskelige problemer inn i rettssalene. (Du finner en nærmere
omtale av denne saken <span style="color: blue;"><a href="http://www.besteforeldre.no/Lov%20og%20rett/Troxel_mot_Granville_saken.htm" target="_blank"><b>her</b></a>.</span>)<span style="color: #1d2129; font-size: 13.0pt;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNoSpacing">
I Norge
vurderte både Barne- og familiedepartementet og Stortinget spørsmålet i forbindelse
med revisjon av barneloven i 1997, men ingen gikk inn for å lovfeste en rett
for besteforeldre til å søke om samvær når begge foreldrene er i live, og
tanken fikk svært liten støtte i den høringsrunden som gikk forut for
lovrevisjonen (<a href="https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/otprp-nr-56-1996-97-/id120504/" target="_blank"><b>Ot prp nr 56 1996-97</b></a>; <a href="https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Odelstinget/1996-1997/inno-199697-100/" target="_blank">I<b>nnst O nr 100 1996-97</b></a>).<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNoSpacing">
Utgangspunktet
i norsk rett er at det bare er barnets foreldre som har juridisk rett til
samvær med barnet, så langt dette er forenlig med barnets beste. Ingen andre
har i utgangspunktet noen rett til samvær. <a href="https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1981-04-08-7/KAPITTEL_7#§45" target="_blank"><b>Barnelovens § 45</b></a> åpner
imidlertid for at når en eller begge foreldrene er døde, kan besteforeldre (og
andre som er nært knyttet til barnet) kreve at retten fastsetter om de skal ha
rett til å være sammen med barnet, og hvilket omfang samværsretten skal ha.
Også i tilfelle der en av barnets foreldre er nektet samvær med barnet, kan
besteforeldre under gitte betingelser få fastsatt rett til samvær. Endelig har
barnevernloven en bestemmelse om at fylkesnemnda for sosiale tjenester kan
bestemme at «andre enn foreldrene» (f.eks. besteforeldre) skal ha rett til
samvær med barnet.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNoSpacing">
Når begge
foreldrene lever og bor sammen, ligger det i sakens natur at et rettslig krav
om samvær vil være aktuelt bare hvis det foreligger en eller annen konflikt
mellom foreldrene og besteforeldrene, slik at foreldrene motsetter seg samvær.
At noen da med rettens hjelp skulle kunne tiltvinge seg samvær, kan oppfattes
som et urimelig inngrep i foreldreretten som neppe kan føre til noe godt.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNoSpacing">
Det kan også
hevdes at selve eksistensen av generelle lovregler om samværsrett for
besteforeldre kan virke negativt inn når generasjonene diskuterer samvær. En
uuttalt trussel om rettslige skritt fra besteforeldrenes side vil ligge i
luften, og slike «forhandlinger i skyggen av loven» kan sette foreldrene i en
tvangssituasjon som kan gi besteforeldrene et urimelig «overtak». Sannsynligvis
vil det også forsure klimaet i familien på en måte som til syvende og sist ikke
er til barnets beste. (Les resten av artikkelen ved å klikke på "Les mer" under.)<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNoSpacing">
</div>
<a name='more'></a> Besteforeldre
og barnebarn er knyttet sammen gjennom barnas foreldre. Det er en logisk
konsekvens av foreldreansvaret, som blant annet innebærer at det er foreldrene
som har myndighet til å bestemme hvem barnet skal være sammen med. Det må også
gjelde spørsmålet om samvær med besteforeldrene.<o:p></o:p><br />
<div class="MsoNoSpacing">
Vanligvis er
ingen bedre kvalifisert til å avgjøre hva som er best for barnet enn barnets
foreldre. Det bør derfor være de som har foreldreansvaret som også har ansvaret
for å etablere og tilrettelegge kontakten mellom barnebarn og andre, besteforeldre
inkludert. Når barnet bor sammen med bare den ene av foreldrene, må det være
denne som har ansvar for kontakten mellom barn og besteforeldre på sin side av
familien, mens samværsforelderen må ha ansvaret for kontakten mellom sine
foreldre og barnet. Situasjonen blir dramatisk endret når en av foreldrene dør
og den ansvarlige for kontakten med besteforeldrene på barnets ene slektsside
er borte. Da er det ikke urimelig at lovverket gir mulighet for å sikre
besteforeldrene samvær, slik den norske barneloven åpner for.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNoSpacing">
Ved
foreldrebrudd aktualiseres spørsmålet om samværsrett for besteforeldrene i
tilfelle der foreldrene ikke er villige til å inngå avtale om samvær eller
samværet boikottes av bostedsforelderen. Her er utgangspunktet at barnets
foreldre har en konflikt seg imellom. Det kan være vanskelig nok for barnet.
Ved å åpne for søksmålsadgang for besteforeldrene, risikerer barnet å bli
blandet inn i ytterligere en konflikt, som i verste fall kan bli mange
konflikter. Også besteforeldre kan være skilt. Barnets besteforeldre kan
representere fire familieenheter, som alle evt. ville ha selvstendig
søksmålsadgang. Dermed ville barnet måtte forholde seg til flere samværsordninger
som løper parallelt – med nærmest daglige muligheter for konflikter ved for
eksempel henting og bringing, i forbindelse med reising osv. Bortsett fra at en
må spørre om barnet i det hele tatt vil ha tid til alle samværene utenfor
hjemmet, er det vanskelig å se at en slik situasjon skulle være forenlig med
prinsippet om barnets beste. Tvert imot taler mye for at dette vil føre til
mindre stabilitet og trygghet for barnet.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNoSpacing">
Mange
besteforeldre kan fortelle om liten kontakt med barnebarna fordi bostedsforelderen
hindrer at samvær med den andre forelderen blir gjennomført. Dette er et
alvorlig problem, og det er ikke vanskelig å forstå den sårhet og fortvilelse
en slik situasjon skaper. Men det er tvilsomt om boikott av samværsrett for den
ene av foreldrene løses på noen god måte ved å tildele samværsrett til enda
flere personer, i dette tilfelle besteforeldrene. Boikott av foreldresamvær må
forsøkes løst ved hjelp av mekling og eventuelt gjennom tvangsgjennomføring.
Under alle omstendigheter har foreldrene mulighet for å gjøre avtale om at
barnet skal ha samvær med besteforeldrene.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNoSpacing">
Rettsapparatet
er lite egnet til å løse mellommenneskelige konflikter. Jurister er ikke
spesialister på barn og barns beste. Utfordringen ligger ikke primært på det
juridiske området, men på det pedagogiske. I stedet for å forsøke å løse
problemene ved lovregler, bør en konsentrere seg om å formidle kunnskap om
intergenerasjonelle relasjoners betydning for det gode liv generelt og for
barns utvikling spesielt. Utfordringen består i å skape holdninger som gjør at
spesielt foreldrene ser betydningen av at barna får god kontakt med sine
besteforeldre, og at besteforeldrene på sin side blir seg bevisst hva de kan bety
for sine barnebarn, og lærer hvordan de kan utøve besteforeldrerollen på en god
måte.Trenger man faglig hjelp, er familievernkontorene
et bedre sted å oppsøke enn advokatkontorene.<br />
Noen ganger
hjelper ikke all verdens kunnskap og veiledning, og konflikten vedvarer. Men
man gjør ikke situasjonen bedre for barna ved at man med loven i hånd øker
konfliktnivået eller skaper nye konflikter. Det understrekes av en viktig
erkjennelse fra besteforeldreforskningen, som viser at <i>kvaliteten i forholdet
mellom besteforeldrene og barnets foreldre</i> er en avgjørende faktor for om
besteforeldrene skal kunne ha betydning for barnets utvikling. En
lovbestemmelse som vil gjøre foreldrene og besteforeldrene til motstandere i en
rettssal, skaper ikke et bedre forhold og bidrar dermed ikke til barnets beste.<br />
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal;">
<o:p></o:p></div>
</div>
<div class="MsoNoSpacing">
<br /></div>
<div class="MsoNoSpacing">
</div>
<div class="MsoNoSpacing">
For spesielt interesserte: Se O. Evenshaug: «Samværsrett
for besteforeldre?» <b><i>Tidsskrift for samfunnsforskning,</i></b>
nr. 1/2004, s. 65-82.<o:p></o:p><br />
<br />
17. oktober: De siste avsnittene har fått en tilføyelse.</div>
Oddbjørnhttp://www.blogger.com/profile/02099131095349775218noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-4391795746646497700.post-54720231956060508782017-10-11T14:44:00.000+02:002017-10-13T11:00:26.649+02:00Ensidig og kjedelig jubileumsbok<div class="MsoNoSpacing">
I 2016-2018 er det 150 år siden henholdsvis
Langesundsfjordens Indremisjonsselskap, Den norske Santalmisjon og Det norske
lutherske Indremisjonsselskap (Den norske Lutherstiftelse) ble stiftet. De tre
misjonsorganisasjonene fusjonerte i 2000 til Normisjon. I anledning jubileet har
Normisjon tatt initiativ til utgivelsen av jubileumsboka «Misjon i bevegelse»
(Luther forlag 2017, 368 sider). Boka er en artikkelsamling med mange
forskjellige forfattere, og den er redigert av en komite på fire, alle
nåværende eller tidligere ansatte i organisasjonen.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNoSpacing">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhLL8R_fYtKG8rXUSES9EVWgFOL_xuZF59VoNdMfbQ0bmkzdcjs_1gvs2PG-M8w45PrVsMwh1CGZrK7CstJ4BbTH7iWHyZkKk5XNaMcKj2Pc4_k8ILTR2FQfvYDXAq5nRFSFiqY48kQihO3/s1600/A_Misjon+i+bevegelse+2.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="1600" data-original-width="1093" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhLL8R_fYtKG8rXUSES9EVWgFOL_xuZF59VoNdMfbQ0bmkzdcjs_1gvs2PG-M8w45PrVsMwh1CGZrK7CstJ4BbTH7iWHyZkKk5XNaMcKj2Pc4_k8ILTR2FQfvYDXAq5nRFSFiqY48kQihO3/s320/A_Misjon+i+bevegelse+2.jpg" width="218" /></a></div>
På omslaget og
i forordet heter det at man vil vende blikket «tilbake til de siste 50 års
historie» og «formidle inntrykk» fra denne 50-årsperioden. Bidragsyterne hevdes
å være «personer som har stått sentralt i arbeidet hjemme og ute» i disse 50
årene. <br />
<div class="MsoNoSpacing">
Størstedelen av
denne tidsperioden dreier seg om de tre organisasjonenes særskilte historie. Av
de tre var Indremisjonsselskapet den langt største. Ikke desto mindre omhandler
over halvparten av boka Santalmisjonens og ytremisjonens historie. Her er til
dels lange artikler om hvert enkelt av misjonsfeltene. I disse artiklene er
ingen detaljer for små og ubetydelige til ikke å bli nevnt. Artiklene er skåret
over samme lest og blir etter hvert kjedelig lesning. Man begrenser seg heller
ikke til bare de siste 50 årenes historie. Videre finner vi egne artikler om bl.a.
skoler for misjonærbarna, om misjonærbarnas plass i misjonshistorien og om
TV-selskapet SAT-7, som sender i Midt-Østen og Nord-Afrika. Normisjons
engasjement her består av et pengebidrag på kr 200.000. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNoSpacing">
Det finnes ikke
en eneste artikkel om arbeidet i regionene (kretsene) her hjemme. Mindre enn en
firedel av teksten i boka dreier seg om indremisjonshistorie/hjemmearbeidet.
Resten er det vi kan kalle «fellesstoff» og tema som gjelder Normisjon
generelt. Billedstoffet er enda mer ensidig. Nærmere to tredeler er hentet fra
Santalmisjonen/ytremisjon. Når en ser hva redaksjonen har funnet plass til,
holder det ikke å skrive i forordet at man på grunn av plassmangel har måttet
utelate en rekke viktige arbeidsfelter innenfor arbeidet her hjemme.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNoSpacing">
Redaktørene tar
forbehold om at målet med boka ikke har vært «en detaljert gjennomgang av
historien siden 1967/68». Men det forsvarer ikke en så påtagelig stor skjevhet
i emnevalg og valg av forfattere. ....<br />
(Klikk "Les mer" under for å lese resten av artikkelen.)<br />
<a name='more'></a><br />
<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNoSpacing">
I
utgangspunktet var ensidigheten faktisk enda større. Etter at opplegget for
boka ble kritisert, hentet man inn Nils-Tore Andersen til å skrive en artikkel
om Langesundsfjordens Indremisjonsselskaps historie gjennom 150 år. Denne artikkelen
gir bl.a. et interessant blikk inn i arbeidet på lokalplanet, og forfatteren avslutter
med en levende skildring av personlige erfaringer fra det rike bedehus- og
ungdomsarbeidet i «Fjorden», preget av kjærlig nærhet og nødvendig kritisk
distanse.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNoSpacing">
Boka inneholder
noen minneord om Anfin Skaaheim. Han var etter det jeg forstår tenkt som
bidragsyter, men døde dessverre mens boka var under arbeid. I tillegg til
minneordene har man hentet fram et 14 år gammelt intervju med Skaaheim fra
bladet Agenda 3:16. Vi er mange som har moret oss over Anfin Skaaheim
uforlignelige kåserier om hans karriere som skihopper og primus motor i Firda maskinlag.
Men det er ikke lett å se hva det har å tilføre når det gjelder Normisjons
historie.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNoSpacing">
Redaksjonskomiteen
har også funnet plass til en intervjuartikkel med Reidar Svoren, som var
generalsekretær i Santalmisjonen på 1970-tallet. Gunnar Prestegaard, som har
vært en av indremisjonsbevegelsens mest markante ledere siden begynnelsen av
1960-tallet, er knapt nevnt i boka. I intervjuartikkelen med Svoren blir vi
bl.a. opplyst om hans innsats som medlem av Kirkerådet, og om hans følelser da
et planlagt samarbeid mellom Indremisjonsselskapet og Santalmisjonen om en bibelskole
ikke ble noe av. Det endte med at Indremisjonsselskapet bygde bibelskolen alene
i Grimstad. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNoSpacing">
Jeg forstår
Svoren slik at han legger skylden på Indremisjonsselskapet for at det ikke ble
noe samarbeid om bibelskolen. Et annet sted i boka legger også en annen
bidragsyter med bakgrunn fra Santalmisjonen skylden på Indremisjonen, men med
en annen forklaring enn Svoren (s. 128). Det har åpenbart ikke ringt en eneste
klokke i redaksjonskomiteen over en slik ensidig historieskriving. Vi som satt på
den andre siden av forhandlingsbordet, har en annen historie å fortelle. Når to
parter forhandler, vil det være ulike meninger, ønsker og mål. Så hender det at
man ikke blir enige og samarbeidet blir ikke noe av. Det er en real sak. Å
hevde at den ene part alene har skylden for uenighet, blir med respekt å melde
for sært.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNoSpacing">
Bibelskolen i
Grimstad har vært en stor suksess fra den stod ferdig i 1982 og like til i dag.
I Normisjons jubileumsbok blir skolen bare så vidt nevnt i forbifarten. Boka
har et eget kapittel om Normisjons skoler, men selv her overses
Indremisjonsselskapets største institusjonsløft i andre halvdel av 1900-tallet.
Gå Ut Senteret, som Santalmisjonen startet opp et par år etter bibelskolen i
Grimstad, er viet et eget kapittel. Etter hvert gikk ikke denne skolen så bra,
men skolen ble så langt reddet ved at man flyttet den til Trondheim og la den i
tilknytning til den gamle og tradisjonsrike indremisjonsforsamlingen i Salem,
for slik å «hente ut noe av potensialet i fusjonen», som det uttrykkes i
artikkelen (s. 128).<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNoSpacing">
I ei bok som
denne kunne man kanskje ha forventet å få en vurdering av fusjonen som ble
gjennomført i 2000. Har fusjonen svart til forventningene? En av redaktørene
skriver i en artikkel i boka at han under fusjonsprosessen brukte å si at en
fikk komme tilbake om 15-20 år med svar på om fusjonen har vært vellykket. (s.
68). Tiden skulle altså være inne. Men verken han eller andre bruker
anledningen til å gi et svar.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNoSpacing">
Boka avsluttes riktignok med en kort artikkel om «Hva har
vi lært?», der fire av dagens Normisjonsledere blir intervjuet. Her møter vi nok
en gang påstanden om at det ikke fantes noe alternativ til fusjonen, og frasen
«vi vet ikke hva som hadde skjedd hvis vi ikke hadde fusjonert». I kommentarer i
årene etter fusjonen er dette gjentatt så ofte at det nærmest virker som det sies til trøst - med den implisitte antagelse at det nok hadde gått mye verre hvis en ikke hadde fusjonert. Selvfølgelig
fantes det endringsalternativer, og i hvert fall når det gjelder Indremisjonen,
tillater jeg meg å tvile på at det hadde gått verre om man hadde valgt en annen
vei.</div>
<div class="MsoNoSpacing">
<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNoSpacing">
<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNoSpacing">
Naturligvis vet
ingen sikkert hva som ville ha skjedd hvis man hadde gjort andre valg. Kontrafaktisk
historieskriving er en vanskelig øvelse. Men vi vet hva som faktisk <i>har</i> skjedd, og det kunne vel evalueres? Bortsett
fra noen ansatser til kritiske refleksjoner fra Svein Granerud, begrenser
svarene seg stort sett til noen overflatiske betraktninger og fromme ønsker. Hva
med de store målene om at<i> misjonsinnsatsen
i Norge skulle styrkes og vokse,</i> <i>det
utadrettede arbeidet både hjemme og ute skulle styrkes og vokse, misjonsutfordringen
skulle spres til langt flere, og engasjement og gaveinntekter skulle øke,</i>
som det het i grunnlagsdokumentet for Normisjon da organisasjonen ble dannet i
2000.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNoSpacing">
Hvordan er realitetene
i de siste 17 årene i forhold til disse målene? Hvordan vurderer man f.eks. den
store avskallingen som fusjonen vitterlig førte til? Jeg hadde forventet at man
i en jubileumsbok om Normisjon ville ha våget å nærme seg disse spørsmålene.
Det er i denne sammenheng også underlig at man ikke har funnet å kunne gjøre
seg noe nytte av den smule forskning som har vært gjort om fusjonen. Tatt i
betraktning de mange store ordene om at Indremisjonsselskapet og Santalmisjonen
var foregangsorganisasjoner ved å fusjonere, skylder organisasjonen både seg
selv og hele misjonsfolket i Norge nå en evaluering av fusjonen, ikke minst på
bakgrunn av det faktum at den gjentatte spådommen om at andre organisasjoner
ganske snart ville følge etter, ikke har slått til.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNoSpacing">
Prosessen fram
mot fusjonen i 2000 blir behandlet i en artikkel av en av redaktørene, en artikkel
som har den underlige tittelen «Norske perspektiver». Her beskrives fusjonsprosessen
som den reneste solskinnshistorie. Både innholdet i fusjonen og selve fusjonsprosessen
skapte debatt og ble kritisert, men innholdet i kritikken forbigås stort sett i
taushet eller glattes over. Et eksempel er omtalen av den interne kritikken i
kjølvannet av den forhastede ansettelsen av Indremisjonsselskapets
generalsekretær som daglig leder for den nye organisasjonen.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNoSpacing">
Det hevdes i
artikkelen at kritikk og motstand ble vurdert som nødvendig av fusjonsledelsen.
Mange opplevde det motsatt. For eksempel gikk initiativtageren til fusjonen ut
i mediene og mente at tidligere ledere som var kritiske til fusjonen, ikke
burde ytre seg. Tidligere ledere som støttet fusjonen derimot, måtte gjerne
delta i debatten. Når det hevdes at indremisjonens ledelse hadde et positivt
syn på debatt og kritikk, bør det nevnes at den samme ledelsen nektet å
oversende en kritisk rapport fra selskapets kontrollkomite til generalforsamlingen,
til tross for at generalforsamlingen var komiteens oppdragsgiver. Kontrollkomiteen
kritiserte i sin rapport den mangelfulle gjennomtenkningen av de økonomiske
sidene ved fusjonen. Mens indremisjonsledelsen prøvde å underslå rapporten,
avfeide daværende leder av Santalmisjonens landsstyre kritikken med en kommentar
om at rapporten «oser av en lite konstruktiv holdning».<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNoSpacing">
Slik «verdsatte»
fusjonsledelsen kritikk. Vårt Land ble sterkt kritisert av indremisjonsledelsen
for at de skrev om saken. Avisas kommentar på lederplass var at indremisjonsledelsens
handlemåte var et signal om at åpen kritikk ikke var velkommen.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNoSpacing">
Den elendige
økonomiske utviklingen etter fusjonen viser at landsstyrelederen hadde gjort
klokt i å lytte til advarslene både fra Indremisjonsselskapets kontrollkomite
og andre. Som leder av den nye organisasjonens landsstyre måtte han ganske
snart erkjenne at hans anslag over forventede gaveinntekter var helt
urealistiske, underskuddene ble formidable og man måtte gå til store
nedbemanninger. Rolf Kjøde uttrykker seg mildt når han i boka skriver at de
negative utslagene av fusjonen ble større enn man hadde ventet (s. 170). Men
ingen burde ha blitt overrasket. På papiret er alle fusjoner vellykkede.
Kalkulatorene viser store innsparinger og synergieffekter. Erfaring og en stor bunke undersøkelser viser nokså
entydig negative resultater. Det gjelder også misjonsfusjoner. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNoSpacing">
Flere andre
eksempler på tvilsomme og diskutable påstander kunne vært nevnt. I diskusjonen
om organisasjonsforenkling tas det nærmest for gitt at «størst er best» og at
det er en fordel med få organisasjoner. Når det gjelder demokratiske,
medlemsbaserte organisasjoner med et ideelt formål, er det imidlertid lite som
tyder på at store enheter er mer hensiktsmessige og effektive enn små. Kanskje
gjelder dette spesielt når oppgaven er evangelisering. Det er som kjent lite
effektivt å drive stangfiske fra et tankskip. Det synspunkt at problemet ikke
var at vi har for mange organisasjoner, men for mye organisasjon, ble oversett,
til tross for at problemstillingen ble reist allerede i 1920-årene og gjentatt flere
ganger utover i hundreåret.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNoSpacing">
Artikkelen har
den pretensiøse undertittelen «Historien om fusjonen». Vi får tro at denne historiefortellingen
ikke bli den siste om fusjonen for 17 år siden. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNoSpacing">
Et interessant
bidrag i boka er Rolf Kjødes artikkel «I spenningen mellom hovedkontor og
privat enterprise», der forfatteren ut fra sine erfaringer som generalsekretær
i Normisjon drøfter utfordringer knyttet til lokale initiativ og
sentralorganisasjonens behov for styring av virksomheten. Her er vi rett inne i
Normisjons store utfordring – og etter min mening nærmest uløselige dilemma, konflikten
mellom indremisjonens umistelige desentraliserte struktur og en
ytremisjonsorganisasjons behov for sentral styring. Den strukturelle spagaten
som fusjonskameratene førte Normisjon inn i, har organisasjonen i alle år
høstet de bitre fruktene av. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNoSpacing">
Kjødes artikkel
er opplysende og tankevekkende lesning. Interessant er også Vidar Haanes og
Harald Hegstads analyse av lavkirkelige organisasjoner i en samfunnsmessig og
kirkelig kontekst de siste 50 år. Endelig skal nevnes Anne Birgitta Langmoen
Kvelland og Dag-Håkon Eriksens artikkel om «Normisjon i en ny tid», en artikkel
som er et aldri så lite bidrag til å realisere bokas intensjon om å inspirere
og utfordre til videre tjeneste. Men jeg stusser nok litt over at
evangeliseringsbegrepet kun brukes i et ytremisjonsperspektiv.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNoSpacing">
De få
lyspunktene redder ikke denne jubileumsboka. Det meste er kjedelig lesning, og ensidigheten
både når det gjelder innhold og bidragsytere er forbløffende. En kan bare undre
seg over hvilken tenkning som ligger bak og hvordan redaksjonskomiteen har
oppfattet sin oppgave.<o:p></o:p></div>
Oddbjørnhttp://www.blogger.com/profile/02099131095349775218noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-4391795746646497700.post-90809770930071677012017-10-09T16:56:00.004+02:002020-05-28T20:33:11.763+02:00Da kvinnene tok valget egne i hender<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhqfpKg9I91RvgfT1FsJhNxabcN_3BAcHcYdUHZPcgjCjwZ5m1ZKxU0MUc0TW1PKSEHnh9CUKN7cDd9ILosvwQUtEDPsxWUbEwpS0Lmec7xQtDsfmYP0LF_OWlR-pDFvDw6Dx8XCm8yUWc_/s1600/fortid_3_2017_forside.jpg" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="1600" data-original-width="1240" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhqfpKg9I91RvgfT1FsJhNxabcN_3BAcHcYdUHZPcgjCjwZ5m1ZKxU0MUc0TW1PKSEHnh9CUKN7cDd9ILosvwQUtEDPsxWUbEwpS0Lmec7xQtDsfmYP0LF_OWlR-pDFvDw6Dx8XCm8yUWc_/s320/fortid_3_2017_forside.jpg" width="248" /></a></div>
<div class="MsoNormal">Da det skulle holdes folkeavstemning om oppløsningen av
unionen med Sverige i 1905, hadde kvinner ikke stemmerett og de fikk følgelig ikke delta i folkeavstemningen. De tok da saken i sine egne hender og organiserte en underskriftsaksjon til støtte for
Stortingets vedtak om unionsoppløsning. Aksjonen ble både et høydepunkt og et
vendepunkt i kvinnenes kamp for stemmerett. I det siste nummeret av <a href="http://www.fortid.no/tidsskrift/" target="_blank"><b>«Fortid»</b></a>, (nr 3/2017) et tidsskrift som utgis av historiestudentene ved Universitetet i Oslo, har jeg
en artikkel om aksjonen.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br />
Kvinnene som gjennomførte underskriftsaksjonen, utførte en bragd. I
løpet av to-tre ukers tid samlet de inn nærmere 300.000 underskrifter fra
kvinner i by og bygd i Norge. <span style="line-height: 107%;">Til sammenligning kan nevnes at ved folkeavstemningen som
fant sted 13. august, deltok 368.392 menn. </span>Det er nesten ikke til å tro
at kvinnene kunne klare å samle inn så mange underskrifter på så kort tid –
uten noe offentlig apparat som kunne bistå dem. Alle dystre spådommer om
manglende oppslutning ble gjort til skamme. Aksjonen hadde bred støtte uavhengig
av tradisjonelle skillelinjer og samlet kvinner fra alle samfunnslag og
politisk ståsted. Det var med andre ord liten grunn for motstanderne av
kvinners stemmerett til å bekymre seg over kvinners evne eller interesse for å
delta i politiske prosesser. Aksjonen demonstrerte at kvinner var like
patriotiske og verdige borgere av landet som menn, og at de var fullt i stand
til å ha statsborgerlige rettigheter og ansvar.</div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Jeg har studert hvordan kvinnenes underskriftsaksjon ble
gjennomført og oppslutningen om den i to lokalsamfunn, nærmere bestemt i Melhus
i Sør-Trøndelag og i Brunlanes i Vestfold. Resultatet av undersøkelsene er
rapportert i to artikler, i henholdsvis <a href="http://melhushistorielag.no/innholdsfortegnelse-melhusbyggen/">"Melhusbyggen"</a>. Årsskrift for
Melhus historielag, og i <a href="https://www.brunlaneshistorielag.no/" target="_blank">«Nesjar 2013-2014»</a>, Årsskrift for Brunlanes
historielag. I artikkelen i tidsskriftet «Fortid» oppsummerer og sammenligner
jeg resultater fra de to undersøkelsene.</div><div class="MsoNormal"><o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
«Om vore stemmer ikke tælles, saa kan de «veies», sa
Frederikke Qvam, som var en av strategene bak aksjonen. K<span style="line-height: 107%;">vinnenes stemme veide tungt, ikke bare i forbindelse
med folkets ja til unionsoppløsningen, men også i kampen for kvinners
stemmerett.</span> Mobiliseringen i 1905 ble dermed sterkt medvirkende til at
Norge åtte år senere ble den første suverene stat i verden der kvinner fikk
allmenn stemmerett ved valg til nasjonalforsamlingen.<br />
<br />
Underskriftslistene er bevart i Stortingsarkivet. De er nå skannet og <a href="https://stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Kvinnestemmerett/underskriftsaksjonen1905/Underskriftslistene-fra-1905---oversikt/" target="_blank">l<b>agt ut på nettet.</b></a> Der kan du gå inn og sjekke om noen av dine formødre deltok i aksjonen med sin underskrift.</div>
<div class="MsoNormal">
<o:p><br /></o:p></div>
Oddbjørnhttp://www.blogger.com/profile/02099131095349775218noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-4391795746646497700.post-90235368822449942632016-12-29T15:14:00.001+01:002019-04-14T15:44:01.298+02:00Den økonomiske kirkefronten under den tyske okkupasjonenI en artikkel i boka «Fra tidligere tider» (omtalt i
<a href="http://evenshaug.blogspot.no/2016/12/fra-tidligere-tider.html" target="_blank"><strong>bloggpost 13. desember 2016</strong></a>) har jeg skrevet om en side ved kirkefronten under
2. verdenskrig som har fått lite oppmerksomhet i historieskrivingen om kirkens
dramatiske kamp mot nazistyret under den tyske okkupasjonen av Norge 1940-1945.<br />
<div class="MsoNoSpacing" style="margin: 0cm 0cm 0pt; text-indent: 35.4pt;">
Etter en rekke grove rettskrenkelser
og overgrep både mot enkeltmennesker og grupper i samfunnet og flere angrep på
kirkens frihet, brøt Den norske kirkes biskoper og prester med staten ved å
nedlegge den statlige delen av sine embeter. Noen av prestene ble fengslet
eller forvist fra sine menigheter, men de fleste fortsatte sin tjeneste i
menighetene, men nå uten lønn fra staten. </div>
<div class="MsoNoSpacing" style="margin: 0cm 0cm 0pt; text-indent: 35.4pt;">
I løpet av kort tid klarte
kirkeledelsen å få på beina en hemmelig landsomfattende økonomiorganisasjon,
som sørget for at prestene fikk økonomisk understøttelse. Organisasjonen ble
bygd opp med en landsleder på toppen, som hadde en leder i hvert bispedømme
under seg. I hvert bispedømme hadde man distriktsledere med ansvar for et
nærmere avgrenset område, mens hver menighet skulle ha en ansvarshavende for
lokale innsamlinger. Alle hadde kodenavn, fordi v<span style="color: black; font-family: "droid serif";">irksomheten måtte foregå strengt hemmelig. Nazistyret innførte</span>
en straffelov som bl.a. skulle ramme dem som ytet økonomiske hjelp til avsatte
prester eller deres pårørende. Innsamlingsarbeidet til prestene var derfor ikke
ufarlig, og det hendte at folk fikk fengselsstraff for å ha deltatt i arbeidet.</div>
<div class="MsoNoSpacing" style="margin: 0cm 0cm 0pt; text-indent: 35.4pt;">
Jeg forteller i artikkelen
historien om hvordan arbeidet med å samle inn penger til prestenes underhold i
de tre prostiene i Gudbrandsdalen. Artikkelen ble først publisert i «Årbok for
Gudbrandsdalen 2015», som utgis av Dølaringen Boklag. På grunn av hemmeligholdet
er kildematerialet dessverre meget begrenset. Men ved å gå igjennom diverse
arkiver og gjennom samtaler med bl.a. etterkommere etter prestene, samt noe
materiale etter min far, Sigurd Evenshaug, som var kurer for den hemmelige
økonomiledelsen, har det vært mulig å danne seg et rimelig bra bilde av hva som
skjedde.</div>
<div class="MsoNoSpacing" style="margin: 0cm 0cm 0pt; text-indent: 35.4pt;">
Det er intet mindre enn
imponerende å se hvordan menighetene stilte opp for prestene sine og sørget for
at prestene kunne ha noe å leve av i de årene de ikke hadde sin ordinære lønn. Det
ble organisert hemmelige innsamlinger der folk tegnet seg for faste bidrag. Mange
ga også engangssummer, ofte kamuflert som fødselsdagsgaver, julegaver o.l., og
atter andre støttet prestene med naturalia. Bedrifter og velstående
enkeltpersoner bidro med store summer, som ble fordelt utover </div>
til menigheter
som ikke alltid klarte å samle inn nok penger selv. Resultatet var at ingen av
prestene led noen nød.<br />
<div class="MsoNoSpacing" style="margin: 0cm 0cm 0pt; text-indent: 35.4pt;">
Kirken spilte en viktig rolle
i den sivile motstandskampen under den tyske okkupasjonen, og de norske prestenes
embetsnedleggelse er beskrevet som "en enestående begivenhet i lutherdommens
</div>
<table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: left; margin-right: 1em; text-align: left;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi3OUdgGMV9pkEA-2n4ehVaenowsGDLAp2NS0zJiLVTHpWyBrE5g4na7P-zUOUOAaIr02MvCkujVXbPC-TrXalJpBEFA4SfxWG2eCMkH8yU28xTo8dtzyMYNXJ2wnExvtU9bC-9WvKsvMuR/s1600/0_Berggravs+brev+til+Sam.+Knutzen+%25E2%2580%2593+Kopi.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="290" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi3OUdgGMV9pkEA-2n4ehVaenowsGDLAp2NS0zJiLVTHpWyBrE5g4na7P-zUOUOAaIr02MvCkujVXbPC-TrXalJpBEFA4SfxWG2eCMkH8yU28xTo8dtzyMYNXJ2wnExvtU9bC-9WvKsvMuR/s400/0_Berggravs+brev+til+Sam.+Knutzen+%25E2%2580%2593+Kopi.jpg" width="400" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><span style="font-size: x-small; text-indent: 47.2px;">Konvolutten til et takkebrev biskop Eivind Berggrav sendt til Sam. Knutzen like etter frigjøringen. Knutzen var en fabelaktig dyktig og kreativ leder av den hemmelige innsamlingsorganisasjonen, og spøkefuglen Berggrav kunne ikke dy seg.</span><span style="font-size: small; text-indent: 47.2px;"> </span></td></tr>
</tbody></table>
historie". Kirken tok opp kampen mot rettskrenkelsene og framstøtene for å
nazifisere det norske folk. Kirkeledere argumenterte for rett og plikt til å
gjøre aktiv motstand mot en totalitær statsmakt ved hjelp av ikke-voldelige
midler. <br />
<div class="MsoNoSpacing" style="margin: 0cm 0cm 0pt; text-indent: 35.4pt;">
En stor majoritet av prestene
sluttet opp om denne linjen og tok personlige konsekvenser av sin holdning. Deres
styrke var at de hadde bred tilslutning av folket, som i en krisetid viste vilje
og evne til å slå ring om prestene, og støttet dem – også økonomisk. Den økonomiske
kirkefronten er et vakkert kapittel i norsk kirkehistorie.</div>
Oddbjørnhttp://www.blogger.com/profile/02099131095349775218noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-4391795746646497700.post-77205373072237530802016-12-13T17:48:00.001+01:002019-04-14T15:44:48.676+02:00Fra tidligere tider<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjXrccsL1sFokAAveFzyB7NwkwZWkIHpk_Gte8Th7xc02rgWzHJM3ozrOCUl_mVpJbQLeY3QiwAfrXB3TinLNZBT0Jv2zIwqglr7IawAtm8kRnAZCgZslZhJjXpy1kITszuJAdxivJTK3lG/s1600/Fra+tidligere+tider.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjXrccsL1sFokAAveFzyB7NwkwZWkIHpk_Gte8Th7xc02rgWzHJM3ozrOCUl_mVpJbQLeY3QiwAfrXB3TinLNZBT0Jv2zIwqglr7IawAtm8kRnAZCgZslZhJjXpy1kITszuJAdxivJTK3lG/s320/Fra+tidligere+tider.jpg" width="210" /></a></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 115%; margin-left: 2.7pt;">
<span style="font-family: "verdana" , sans-serif; font-size: 10pt; line-height: 115%;"><span style="font-family: "verdana" , sans-serif; font-size: 10pt; line-height: 150%;">Jeg
har i tiden etter at jeg ble pensjonist hatt glede av å skrive artikler i
lokalhistoriske publikasjoner. Det har dreid seg om tema fra ulike
interesseområder jeg har hatt, ofte knyttet til steder jeg har bodd eller på
annen måte har tilknytning til. Det gjelder Melhus, hvor jeg har slektsmessig
tilknytning, Lillehammer og Gudbrandsdalen, hvor jeg vokste opp, Drammen, hvor
jeg nå bor og Brunlanes, hvor vi har hytte. </span><br />
</span><br />
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%; margin: 0cm 0cm 0pt 2.7pt; text-indent: 32.7pt;">
<span style="font-family: "verdana" , sans-serif; font-size: 10pt; line-height: 115%;"><span style="font-family: "verdana" , sans-serif; font-size: 10pt; line-height: 150%;">Gjennom
årene er det blitt ganske mange artikler. Nå har jeg samlet et utvalg på 20
artikler og utgitt disse i en bok. Boka har tittelen "Fra tidligere
tider".</span></span></div>
<span style="font-family: "verdana" , sans-serif; font-size: 10pt; line-height: 115%;">
</span><div class="MsoNormal" style="line-height: 150%; margin: 0cm 0cm 0pt 2.7pt;">
<span style="font-family: "verdana" , sans-serif; font-size: 10pt; line-height: 115%;"><span style="font-family: "verdana" , sans-serif; font-size: 10pt; line-height: 150%;"><span style="mso-tab-count: 1;"> </span>Jeg er ikke historiker av fag og er
heller ikke nevneverdig skolert i historisk metode. Min intensjon er å fortelle
historier – om ting, om personer som har levd og om hendelser som har skjedd,
basert på ulike typer kilder. Jeg har lagt vekt på å dokumentere opplysningene
i artiklene.</span></span></div>
<span style="font-family: "verdana" , sans-serif; font-size: 10pt; line-height: 115%;">
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%; margin: 0cm 0cm 0pt 2.7pt;">
<span style="font-family: "verdana" , sans-serif; font-size: 10pt; line-height: 150%;"><span style="mso-tab-count: 1;"> </span>Artiklene er samlet i seks tematiske
bolker, som innledes med fem artikler om mennesker som vokste opp i og levde
under harde livsvilkår. Den andre delen handler om forskjellige haugianere, som
alle var særpregede personligheter og predikanter innenfor den folkebevegelsen
som Hans Nielsen Hauge skapte for over 200 år siden. Denne delen følges av tre
indremisjonshistoriske artikler, som er samlet i del 3.</span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%; margin: 0cm 0cm 0pt 2.7pt;">
<span style="font-family: "verdana" , sans-serif; font-size: 10pt; line-height: 150%;"><span style="mso-tab-count: 1;"> </span>Den fjerde bolken av artikler dreier
seg om kvinnehistorie, hvorav to artikler tar for seg den forferdelige
behandlingen kvinner som fødte barn utenfor ekteskap ble utsatt for i det
norske samfunnet på 1700-1800-tallet. En tredje artikkel i denne delen handler
om fantastiske historien om hvordan norske kvinner mobiliserte til støtte for
stortingsvedtaket om unionsoppløsningen i 1905, en historie som er sterkt
underkommunisert i norsk historieskrivning. </span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%; margin: 0cm 0cm 0pt 2.7pt;">
<span style="font-family: "verdana" , sans-serif; font-size: 10pt; line-height: 150%;"><span style="mso-tab-count: 1;"> </span>Okkupasjonshistorie er temaet i den
femte bolken, som også består av tre artikler, hvorav den viktigste dreier seg
om den såkalte økonomiske kirkefronten i Norge under den tyske okkupasjonen
1940-45.<o:p></o:p></span></div>
<span style="font-family: "times new roman"; font-size: small;">
</span></span><br /></div>
Oddbjørnhttp://www.blogger.com/profile/02099131095349775218noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-4391795746646497700.post-12933961872326143192015-06-14T14:51:00.001+02:002019-04-14T15:54:41.859+02:00Artikler om haugianere<div class="MsoNoSpacing">
En av de mange bygdene i Norge der Hans Nielsen Hauge
satte dype og varige spor, er Øyer i Gudbrandsdalen. Hauge besøkte Øyer i årene
1800 og 1803, og besøkene førte til en dyptgripende religiøs vekkelse. En rekke
kvinner og menn i prestegjeldet ble grepet av vekkelsen, både ved Hauge og ved andre
haugianske forkynnere. Flere ble betydningsfulle predikanter og personligheter som
var med å føre Haugebevegelsen videre, ikke bare i Gudbrandsdalen, men også i
andre deler av landet.</div>
<div class="MsoNoSpacing">
<o:p></o:p><br /></div>
<div class="MsoNoSpacing" style="text-indent: 35.4pt;">
I en artikkelserie i
årsskriftet for Øyer og Tretten historielag, "I gamle fotefar", har
jeg skrevet om fire av haugianerne fra Øyer. Artiklene er publisert i årsskriftets
utgave i årene 2011-2014.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<b><br /></b></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjtY6TVoEER-gP64tPuRa0J63ATJWxFydw_TfUYqFMNIUeQsXzeipBPOteyVQRogtpQgYez4D7kpvfziR_nL_hdr95Bji3T51Nu7FOcgKStRVjJSbUoECcytNSJcoG6K2LuSvOwQpOzCDDZ/s1600/Bilde+1.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="300" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjtY6TVoEER-gP64tPuRa0J63ATJWxFydw_TfUYqFMNIUeQsXzeipBPOteyVQRogtpQgYez4D7kpvfziR_nL_hdr95Bji3T51Nu7FOcgKStRVjJSbUoECcytNSJcoG6K2LuSvOwQpOzCDDZ/s400/Bilde+1.jpg" width="400" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
Haugianerne. (Maleri av Adolph Tiedemand)</div>
<div class="MsoNormal">
<b><br />Jens Johnsgård<o:p></o:p></b></div>
<div class="MsoNormal">
Den mest kjente var Jens Johnsgård. I årene fra 1820 og fram
til 1860 var Johnsgård en av de mest betydelige ledere innenfor den kristne
lekmannsbevegelsen i Norge. Han var ingen stor predikant. Johnsgård var først sjelesørger
og veileder. I den personlige samtalen var han uovertruffen. Her dro han fullt
ut nytte av sin visdom, sitt skarpe blikk og store menneskekunnskap. Han hadde
en merkelig evne til å skape en tillitsfull atmosfære som fikk folk til å åpne
seg for ham.<b><o:p></o:p></b></div>
<div class="MsoNormal" style="text-indent: 35.4pt;">
Det førte også til at han fungerte
som en slags "åndelig ”riksmeglingsmann”.<b> </b>Hørte han om strid i en kristen venneflokk, reiste han av gåre for
å megle, noe han som regel lykkes med.<b> </b>Med
rette ble han kalt "en fredens og kjærlighetens mann". <b><o:p></o:p></b></div>
<div class="MsoNormal">
<b><br />John Eriksen Bjørge<o:p></o:p></b></div>
<div class="MsoNormal">
Kanskje den mest begavede og særpregede i rekken av haugianske
personligheter fra Øyer var John Eriksen Bjørge. Allerede fra tidlig barnsben
av var han opptatt av religiøse tanker, og som ung gutt gjennomlevde han dype
religiøse kriser. Disse har han beskrevet i en liten bok, som vitner om et
menneske som tidlig nådde langt i religiøs tenkning og åndelig modenhet.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal" style="text-indent: 35.4pt;">
Hans Nielsen Hauge hadde store
forhåpninger til den talentfulle øyværingen. Det er antydet at han endog så John
som sin ettermann som bevegelsens åndelige leder. Hauge sørget derfor tungt da John
gikk bort i så alt for ung alder.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal" style="text-indent: 35.4pt;">
John døde bare 27 år gammel, men
rakk likevel å sette dype og merkbare spor etter seg som en sjelden ildfull
forkynner. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNoSpacing">
<b><br />Arne Arnesen
Bjørge<o:p></o:p></b></div>
<div class="MsoNoSpacing">
En annen særpreget haugiansk forkynner fra Øyer var Arne
Arnesen Bjørge. Han vokste opp sammen med John Eriksen Bjørge og ble sterkt
preget av oppvekstbrorens åndelige kamper. Arne reiste i mange år som predikant
i Sør-Norge inntil han på 1830-tallet slo seg ned i Stavangerområdet som
gårdbruker, samtidig som han fortsatte forkynnervirksomheten. I Stavanger ble
han en del både av det såkalte "brødresamfunnet" og av
haugianermiljøet i byen, der den ledende skikkelsen var gründeren John
Haugvaldstad, også kalt "haugianerbispen". <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNoSpacing" style="text-indent: 35.4pt;">
Et interessant poeng ved Arne
Arnesen er at enkelte sider ved hans liv, ikke minst hans ekteskap nr to, ser
ut til å ha gitt viktige impulser til Alexander Kiellands mest populære roman
”Skipper Worse”. ....<br />
<a name='more'></a><br />
<o:p></o:p><br /></div>
<div class="MsoNoSpacing">
<b><br />Johannes Kråbøl<o:p></o:p></b></div>
<div class="MsoNoSpacing">
Den fjerde haugianeren fra Øyer jeg har skrevet om, er Johannes
Kråbøl, som ikke er blant de mest kjente. Dertil var han alt for tilbakeholden
og beskjeden. Han huskes først og fremst på grunn av sin inderlige fromhet, sin
ydmyke personlighet og fordi han etterlot seg en samling åndelige sanger, som
han utga på sine eldre dager. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNoSpacing" style="text-indent: 35.4pt;">
Kråbøl fartet ikke rundt som
predikant, men holdt enkle oppbyggelsesmøter i hjembygda, der han gjennom sine
varme og inderlige vitnesbyrd gjorde stort inntrykk på folk. Det er sagt om
Johannes at han ”gjorde inntrykk av at han bar sin sjel på hender”.<br />
<span style="text-indent: 35.4pt;"><br /><b>Holdt kirken sammen</b><br />I likhet med andre haugianere
førte alle disse haugianske personlighetene videre Hans Nielsen Hauges
kirkelige linje. Med tanke på den skammelige behandlingen Hauge fikk av kirkens
embetsmenn, hadde det ikke vært overraskende om hans etterfølgere hadde brutt
ut og dannet sitt eget kirkesamfunn.</span></div>
<div class="MsoNoSpacing" style="text-indent: 35.4pt;">
<o:p></o:p><br /></div>
<div class="MsoNoSpacing" style="text-indent: 35.4pt;">
I stedet bidro de gjennom sin
virksomhet til å lede<i> </i>haugianismen
inn i den indremisjonsbevegelse som hører til de mest karakteristiske trekk i
det kirkelige bilde i Norge fra andre halvdel av 1800-tallet og framover. Ved
at den kristne lekmannsbevegelsen organiserte seg, ikke i egne kirker, men i
frivillige organisasjoner <i>innenfor</i>
kirken, bidro den til å holde kirken sammen, snarere enn å splitte den.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNoSpacing">
<b><br />Niels Iversen Riis<o:p></o:p></b></div>
<div class="MsoNoSpacing">
I tillegg til haugianerne fra Øyer, har jeg skrevet en
artikkel om den unge haugianske predikanten Niels Iversen Riis fra Flesberg i
Numedal. Han var bare 19 år, og hans meget korte og dramatiske historie som
aktør i Haugevekkelsen varte bare et års tid (1799-1800). Likevel satte han
spor etter seg som få andre. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNoSpacing" style="text-indent: 35.4pt;">
Sin unge alder til tross viste
Niels en bemerkelsesverdig åndelig modenhet. Hans veltalenhet og evne til å
snakke med folk var helt utenom det vanlige. Niels ble like elsket av folket
som han ble hånet av mediene og forfulgt av kirken og myndighetene.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNoSpacing">
Artikkelen om Niels Iversen Riis er publisert i "Melhusbyggen",
Årsskrift for Melhus historielag, 2012.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNoSpacing">
<b><br />Artiklene<o:p></o:p></b></div>
<div class="MsoNoSpacing">
Du kan lese ovennevnte artikler her:<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<b><a href="http://evenshaug.blogspot.no/p/av-oddbjrn-evenshaug-trykt-i-i-gamle_29.html" target="_blank">Jens Johnsgård</a><o:p></o:p></b></div>
<div class="MsoNormal">
<b><a href="http://evenshaug.blogspot.no/p/akt-for-gud-den-unge-haugianeren-john.html" target="_blank">John Eriksen Bjørge</a><o:p></o:p></b></div>
<div class="MsoNormal">
<b><a href="http://evenshaug.blogspot.no/p/det-er-sa-lell-haugianeren-arne-arnesen.html" target="_blank">Arne Arnesen Bjørge</a><o:p></o:p></b></div>
<div class="MsoNoSpacing">
<b><a href="http://evenshaug.blogspot.no/p/av-oddbjrnevenshaug-hans-nielsen-hauge.html" target="_blank">Johannes Kråbøl</a><o:p></o:p></b></div>
<div class="MsoNoSpacing">
<a href="http://evenshaug.blogspot.no/p/av-oddbjrn-evenshaug-det-er-et.html" target="_blank"><b>Niels Iversen Riis</b></a><o:p></o:p></div>
<div class="MsoNoSpacing">
<br /></div>
<div class="MsoNoSpacing">
Les også <a href="http://evenshaug.blogspot.no/p/sommeren-1802-vandret-en-mann-oppover.html" target="_blank"><b>"En huspostills historie"</b></a>.<o:p></o:p><br />
<br /></div>
Oddbjørnhttp://www.blogger.com/profile/02099131095349775218noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-4391795746646497700.post-3758037423996439202014-11-28T15:59:00.000+01:002014-11-28T22:40:31.963+01:00Da briggen August forliste i Nordsjøen<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhGNWgVC_UXMxoaBcTt-iw_As4lob933HwFR_TL0DVYrkDMylmZaJI5m6DomWuG7IMBs0W4-MMxfwNQALuxkQh6YpDQUOFd-_LgDsfNu_oV-ngNnk5i3f-D9mtHbcnkDQEBLvoXubAKAK6z/s1600/Brigg.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhGNWgVC_UXMxoaBcTt-iw_As4lob933HwFR_TL0DVYrkDMylmZaJI5m6DomWuG7IMBs0W4-MMxfwNQALuxkQh6YpDQUOFd-_LgDsfNu_oV-ngNnk5i3f-D9mtHbcnkDQEBLvoXubAKAK6z/s1600/Brigg.jpg" height="200" width="183" /></a></div>
<div class="MsoNoSpacing">
Jeg fikk nettopp i posten årets utgave "Nesjar", årsskriftet for Brunlanes historielag. Her har jeg publisert to artikler. I den ene forteller jeg om en trist historie:<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNoSpacing">
<br /></div>
<div class="MsoNoSpacing">
Tidlig på våren 1869 stevnet briggen August ut fra Larvik
med trelast og kurs for England. Skipper var min kones oldefar, 30-åringen Nils Larsen fra
Nevlunghavn utenfor Larvik. Ytterligere fire av
mannskapet var fra det lille strandstedet ytterst på neset i Brunlanes. Styrmannen var fra Larvik. Det var et ungt
mannskap. Bare skipperen var fylt tretti år. Den yngste var 17 ½. De fire andre
var i tjueårene. De skulle aldri vende tilbake. Seilskuta gikk ned i Nordsjøen
og hele mannskapet omkom. Hjemme i Nevlunghavn satt skipperens kone tilbake
alene med to små barn og et tredje som ble født noen måneder etter forliset.
Ingen av de andre om bord hadde barn.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNoSpacing">
<br /></div>
<div class="MsoNoSpacing">
Ved månedsskiftet mai-juni samme året rapporterte den
svensk-norske visekonsulen i Yarmouth i England at August hadde drevet i
land med kjølen opp ved Bacton på kysten av Norfolk. Beslaget av kobberplater som skipsskroget var utstyrt med under
vannlinjen som beskyttelse mot is og mark, var blitt slitt av i sjøen og hadde slått
hull i bunnen av skroget. Dermed tok skipet inn vann, krenget og gikk rundt. Med dette gikk briggen August inn i rekken av 195 norske
seilskip som forliste dette året. Hele den norske handelsflåten i 1869 bestod
av 6727 seilskip pluss 106 dampskip.</div>
<div class="MsoNoSpacing">
<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNoSpacing">
<br /></div>
<div class="MsoNoSpacing">
Ytterligere to sjømenn fra Nevlunghavn døde på på sjøen i 1869. Tre og et halvt år etter at August forliste i Nordsjøen, ble
Nevlunghavn rammet av en ny katastrofe, da fire loser og en losgutt omkom. En
skonnert kom i havsnød i et orkanaktig uvær, og losbåten kantret da de fem
skulle komme skonnerten til unnsetning. Alle fem var familiefedre. Fem kvinner
og 18 barn mistet sine hovedforsørgere ved denne ulykken.</div>
<div class="MsoNoSpacing">
<br /></div>
<div class="MsoNoSpacing">
I løpet av bare tre år mistet med andre ord Nevlunghavn
12 menn på sjøen. Ved folketellingen i 1865 hadde Nevlunghavn 161 innbyggere,
hvorav 50 var menn over 15 år. Det sier noe om hvor hardt det lille strandstedet
ble rammet at nesten hver fjerde av den voksne, mannlige befolkningen falt bort
ved disse ulykkene.</div>
<div class="MsoNoSpacing">
<br /></div>
<div class="MsoNoSpacing">
<o:p></o:p></div>
Oddbjørnhttp://www.blogger.com/profile/02099131095349775218noreply@blogger.com4tag:blogger.com,1999:blog-4391795746646497700.post-4870516673618499792014-10-03T12:38:00.000+02:002014-10-03T22:50:00.125+02:00Støres kvasibeklagelse<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgSDcNQKXWgJfwB1yfAHQL8qMK5zzzhpVVrn8E6YRMkfeupFTk9glMIk_Yaagir4nhKy3Ste8sWYr-7KvN2FBoG8GfMTD4T0QBz2yHX2YpnvCHFsMDpMET8eqy_g5bIZPe_ut7melSpKpv9/s1600/GSt_+Adressa.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgSDcNQKXWgJfwB1yfAHQL8qMK5zzzhpVVrn8E6YRMkfeupFTk9glMIk_Yaagir4nhKy3Ste8sWYr-7KvN2FBoG8GfMTD4T0QBz2yHX2YpnvCHFsMDpMET8eqy_g5bIZPe_ut7melSpKpv9/s1600/GSt_+Adressa.jpg" height="200" width="168" /></a></div>
<div class="MsoNoSpacing">
Ap-leder Jonas Gahr Støre hadde ikke sin beste dag
onsdag da det ble kroken på døra for Oslo-OL 2022. I et forsøk på å slå
politisk mynt på Høyres nei til å gå videre med OL-saken, ga han prosessen som
ledet fram til avgjørelsen, <b><a href="http://www.nrk.no/norge/hudfletter-regjeringens-ol-sak-1.11962893" target="_blank">karakteristikken "patetisk"</a>, </b>et begrep som nå mest forbindes med "forakt".</div>
<div class="MsoNoSpacing">
<br /></div>
<div class="MsoNoSpacing">
Ikke bare Høyrefolk har reagert. Både KrF-leder Knut
Arild Hareide og SV-leder Audun Lysbakken <b><a href="http://www.vg.no/nyheter/innenriks/ol-2022/stoere-beskyldes-for-arroganse-etter-ol-kritikk/a/23308026/" target="_blank">tar avstand fra</a></b> Støres karakteristikk
og berømmer Høyre for å ha kjørt en god og ryddig prosess. "Det står
respekt av Høyres behandling, og dette er langt fra uverdig for Stortinget",
sa Hareide mens Lysbakken var imponert over at Høyre ikke svingte partipisken
og synes det var flott at regjeringen ikke tvang gjennom behandling av saken.</div>
<div class="MsoNoSpacing">
<br /></div>
<div class="MsoNoSpacing">
Også innenfor Ap er det tydelig at mange har følt seg
beklemt over partilederens uttalelse. Aps stortingsrepresentant Rigmor Aasrud
røpet nok både sin egen og mange partifellers oppfatning da hun i NRK-debatten
i går kveld besvarte et spørsmål om Støres uttalelse med kommentaren "det
får stå for hans regning". Det er ikke hvem som helst, men sin egen
partileder, Aasrud avfeier på denne måten.</div>
<div class="MsoNoSpacing">
<br /></div>
<div class="MsoNoSpacing">
Etter hvert skjønte Støre tydeligvis at han hadde bommet,
og prøvde seg på <b><a href="http://www.vg.no/nyheter/innenriks/arbeiderpartiet/stoere-kalte-hoeyre-patetisk-naa-beklager-han/a/23307909/" target="_blank">en beklagelse</a></b>, som hadde form av en ikke ukjent type
kvasibeklagelse: " Dersom noen har blitt støtt av at jeg brukte ordet
patetisk, så beklager jeg det." I stedet for å beklage det han faktisk sa,
velger han altså å beklage det noen har følt på grunn av hva han sa. Hvorvidt
noen hadde grunn til å føle seg støtt, er ikke saken her. Støre hefter ikke for
folks følelsesliv. Han hefter for hva han har sagt. </div>
<div class="MsoNoSpacing">
<br /></div>
<div class="MsoNoSpacing">
(Foto: Adressa.)</div>
<div class="MsoNoSpacing">
<o:p></o:p></div>
Oddbjørnhttp://www.blogger.com/profile/02099131095349775218noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-4391795746646497700.post-63511412094564187572014-09-30T12:24:00.000+02:002017-12-12T16:43:12.225+01:00 Politisk uavhengig Nobelkomite?<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjeohejd7z-W5ESJSS0z7-nvB6hvrgvj7MB-KNomzWWPRcaAjUbvBoSp420DHgo7UmSwFwU5aD2IO-8fgPtCNAbQ5CqDLPh3gvGKFELFZJz1pMfRwq-Rmto1M-3Y55GlKvJrSC8FOrtUh-F/s1600/Fredsprisen.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="199" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjeohejd7z-W5ESJSS0z7-nvB6hvrgvj7MB-KNomzWWPRcaAjUbvBoSp420DHgo7UmSwFwU5aD2IO-8fgPtCNAbQ5CqDLPh3gvGKFELFZJz1pMfRwq-Rmto1M-3Y55GlKvJrSC8FOrtUh-F/s1600/Fredsprisen.jpg" width="200" /></a></div>
<div class="MsoNoSpacing">
Om igjen og om igjen blir det fra politisk hold i Norge
bedyret at Nobelkomiteen er politisk uavhengig. Personlig tviler jeg ikke på at
de medlemmene som sitter der i dag, og de som har gjort det tidligere, har vært
i stand til å ta selvstendige beslutninger. Men vi har et problem når man i
utlandet har vanskelig for å forstå at komiteen kan være så uavhengig. De har
nemlig god grunn til sine mistanker når vi vet hvordan komiteen blir opprettet
og hvem som blir oppnevnt. I forbindelse med tildelingen av fredsprisen til den
kinesiske regimekritikeren Liu Xiaobo i 2012 kom dette tydelig fram.</div>
<div class="MsoNoSpacing">
<br /></div>
<div class="MsoNoSpacing">
Komiteen med Jagland i spissen begrunnet valget av Liu
Xiaobo godt, og de kan stå oppreist for valget de gjorde. Men når Høyre nå
tydelig signaliserer at de ønsker å <b><a href="http://www.vg.no/nyheter/innenriks/nobels-fredspris/aapner-for-aa-kaste-jagland-fra-nobelkomiteen/a/23305747/" target="_blank">skifte ut Jagland</a></b> som leder av komiteen,
kan det meget lett oppfattes slik at Norge gir etter for press fra Kina. Dette
desto mer som regjeringen i forbindelse med <b><a href="http://www.vg.no/nyheter/innenriks/kina/derfor-er-kina-viktigere-enn-dalai-lama/a/10122856/" target="_blank">Dalai Lamas besøk</a></b> opptrådte på en
måte som ga det samme inntrykket.</div>
<div class="MsoNoSpacing">
<br /></div>
<div class="MsoNoSpacing">
Når det er sagt, mener jeg det er uheldig at Jagland sitter
i Nobelkomiteen og til og med leder den, samtidig som han er generalsekretær i
Europarådet. Jeg har stor respekt for Jagland, men er enig med professor i
rettsvitenskap Eivind Smith, <b><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Jusprofessor-Jagland-bor-trekke-seg-7015399.html" target="_blank">som har uttalt</a></b> at Jagland burde ha trukket seg når
han fikk jobben i Europarådet. Nobelkomiteen bør ikke ha medlemmer med eksterne
posisjoner som kan tenkes å påvirke valget av fredsprismottakere. Rollen som
generalsekretær i Europarådet er et opplagt eksempel på en slik posisjon.</div>
<div class="MsoNoSpacing">
<br /></div>
<div class="MsoNoSpacing">
Nobelkomiteen oppnevnes av Stortinget, og det er greit
nok. Men måten Stortinget gjør det på, kan problematiseres. Det skjer etter en
modell der de politiske partiene skal ha medlemmer etter sin styrke i
Stortinget. Nå har Høyre styrket sin posisjon i Stortinget, og da skal Høyre
også styrke sin posisjon i Nobelkomiteen, hører vi. Det ligger under at man
dermed også vil skifte ut Jagland som leder, i og med Høyre og Frp vil få
flertall i komiteen. Det går an å forstå at utlendinger undrer seg over den
påståtte politiske uavhengigheten.</div>
<div class="MsoNoSpacing">
<br /></div>
<div class="MsoNoSpacing">
Hvis begrunnelsen er at Jaglands lederrolle er uheldig så
lenge han er generalsekretær i Europarådet, kunne skiftet ha god mening. Jeg
har imidlertid en mistanke om at dette ikke er den viktigste begrunnelsen. Og
uansett, i lys av Kinas kritikk av Liu Xiaobo-tildelingen, er det et spørsmål
om timingen for en utskifting av Jagland er uheldig.</div>
<div class="MsoNoSpacing">
<br /></div>
<div class="MsoNoSpacing">
Mye av mistanken om politisk avhengighet kunne vi unngått
hvis Stortinget hadde hatt en annen oppnevnelsespraksis. Jeg har vanskelig for
å forstå at Nobelkomiteen nødvendigvis må avspeile Stortingets politiske
sammensetning og at den absolutt må fylles opp av avgåtte politikere, hvor
dyktige politikere disse enn måtte være.<br />
<br />
P.S.<br />
<div class="MsoNoSpacing">
<span style="font-family: "georgia" , serif;"><b>Nobelkomiteens
sammensetning i dag:</b></span></div>
<div class="MsoNoSpacing">
</div>
<ul>
<li><span style="font-family: "georgia" , serif;">Thorbjørn
Jagland, har vært statsminister, utenriksminister, partisekretær og partileder i Arbeiderpartiet.</span><span style="font-family: "georgia" , serif;"> </span></li>
<li><span style="font-family: "georgia" , serif;">Kaci
Kullmann Five, har vært statsråd og partileder i Høyre.</span></li>
<li><span style="font-family: "georgia" , serif;">Gunnar
Stålsett, har vært statssekretær og partileder i Senterpartiet </span></li>
<li><span style="font-family: "georgia" , serif;">Berit Reiss
Andersen, har vært statssekretær for Arbeiderpartiet</span></li>
<li><span style="font-family: "georgia" , serif;">Inger-Marie
Ytterhorn, har vært stortingsrepresentant for Fremskrittspartiet </span></li>
</ul>
<br /></div>
<div class="MsoNoSpacing">
<o:p></o:p></div>
Oddbjørnhttp://www.blogger.com/profile/02099131095349775218noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-4391795746646497700.post-15299658801619718922014-09-29T11:37:00.000+02:002014-09-29T21:56:23.688+02:00Når pressen jukser<div class="MsoNoSpacing">
Pressefolk generelt og presseeksperter spesielt hører
neppe til den kategorien folk som lett blir opprørt. Men i dag kan <b><a href="http://www.aftenposten.no/kultur/Du-vil-aldri-tro-hvordan-dette-norske-nettstedet-stjeler_-klipper-og-limer-andres-stoff-Presseeksperter-er-rystet-7723435.html" target="_blank">Aftenposten fortelle</a></b> en historie som opprører ikke bare pressefolk, men jeg vil tro folk
flest.</div>
<div class="MsoNoSpacing">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhvJcI6_gwegXH0U_eNfN_sVN-TxtD_LjJbBZ8e6NMCtkX89atRT7Xuxc2gvfOfW-M0g6keSYSgn1e1dMz4d1dGz2e-U3mCqr5nXFIZEpQ6DMZp8vFyT-6lkgn4DHVg7pbmQwd87T0PRerJ/s1600/Nlys2.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhvJcI6_gwegXH0U_eNfN_sVN-TxtD_LjJbBZ8e6NMCtkX89atRT7Xuxc2gvfOfW-M0g6keSYSgn1e1dMz4d1dGz2e-U3mCqr5nXFIZEpQ6DMZp8vFyT-6lkgn4DHVg7pbmQwd87T0PRerJ/s1600/Nlys2.jpg" height="180" width="200" /></a></div>
<div class="MsoNoSpacing">
Et nettsted som eies av avisa Nordlys, har gjort suksess bl a gjennom omfattende kopiering, bokstav for bokstav, avsnitt for
avsnitt, av artikler fra andre redaksjoner. Nettstedet plagierer stoff både fra
utenlandske og norske nettsteder. Aftenposten nevner en rekke eksempler, som
får generalsekretær Kjersti Løken Stavrum i Norsk Presseforbund til å fastslå
at nettstedet fører sine lesere bak lyset. Hun karakteriserer handlemåten som "intet
mindre enn et journalistisk Texas". En ekspert på medierett sier at det
her er snakk om "klare og grove opphavsrettskrenkelser", og en
representant for ett av de utenlandske nettstedene karakteriserer kopieringen
det er blitt utsatt for som "åpenbar og skandaløs".</div>
<div class="MsoNoSpacing">
<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNoSpacing">
<br /></div>
<div class="MsoNoSpacing">
Konfrontert med dette jukset sier den ansvarlige
sjefsredaktøren at de ikke er noen "sjørøveroperasjon", og vedgår
at de ikke har noen avtaler som gjør det mulig for dem å gjenbruke andres stoff
på den måten de har gjort. Han varsler "full gjennomgang". <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNoSpacing">
<br /></div>
<div class="MsoNoSpacing">
På tide, vil vel mange si, samtidig som en undrer seg
over at Nordlys kan ha holdt på med dette så lenge uten at det har ringt noen
varselklokker i egen redaksjon. En artikkel Aftenposten nevner som et eksempel, er nå utstyrt med en ingress, der redaktøren i Nordlys<a href="http://buzzit.no/det-laereren-vil-si-til-dere-foreldre-men-ikke-tor" target="_blank"> reduserer skandalen til en "glipp"</a> fra journalistens side. Men denne artikkelen er ikke den eneste. Det finnes en rekke artikler som er svært like utgaver av artikler fra andre nettsteder. Slik løper redaktøren fra ansvaret. Bagatelliseringen styrker ikke troen på at redaksjonen vil ta saken med det
alvor den fortjener.</div>
<div class="MsoNoSpacing">
<br /></div>
<div class="MsoNoSpacing">
Eksemplet<b> <a href="http://www.aftenposten.no/kultur/Du-vil-aldri-tro-hvordan-dette-norske-nettstedet-stjeler_-klipper-og-limer-andres-stoff-Presseeksperter-er-rystet-7723435.html" target="_blank">Aftenposten</a></b> trekker fram, er en artikkel som ble
mye lest i høst og som dreide seg om spørsmål i forbindelse med skolestart.
Artikkelen er en oversettelse og direkte avskrift
av en artikkel på et engelsk nettsted (Guardian). Kilden er ikke oppgitt. Derimot er artikkelen utstyrt med navn og bilde av journalisten som har stått for
kopieringsbragden. Journalisten blir naturligvis også konfrontert med jukset,
og svaret er interessant: "Hvis jeg har laget en sak på bakgrunn av en
artikkel i Guardian uten å sitere dem, er det en feil som vi selvsagt må rette
opp."</div>
<div class="MsoNoSpacing">
<br /></div>
<div class="MsoNoSpacing">
"Hvis …."? Har ikke journalisten visst hva han
har gjort? Og enda verre, vet han det fortsatt ikke? – Det kan se ut som
sjefredaktøren i Nordlys har en større jobb å gjøre enn å rette opp en
"glipp".</div>
<div class="MsoNoSpacing">
<br /></div>
<div class="MsoNoSpacing">
Ros til Aftenposten som har avslørt jukset, og slik bidrar
til at vi kan bevare troen på pressen.</div>
<div class="MsoNoSpacing">
<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNoSpacing">
<o:p></o:p></div>
Oddbjørnhttp://www.blogger.com/profile/02099131095349775218noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-4391795746646497700.post-5535889354294824742014-09-27T13:13:00.000+02:002014-09-27T23:40:51.571+02:00"Enda en mannlig leder"<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg8qTmJfuWO9FVVK8GcIkmmqMeaAT0IQMueBs_JNRmZHcLHLrdB_3bPlfPGumFo_3k5nghlzHLLBXIXhVaWhwLc9HgZ-SnA_-K3kev_Oc7pWM1mWYdqG0tWPp2ZJgkaaVL92_W96Zz0cHjs/s1600/Litteraturhuset.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg8qTmJfuWO9FVVK8GcIkmmqMeaAT0IQMueBs_JNRmZHcLHLrdB_3bPlfPGumFo_3k5nghlzHLLBXIXhVaWhwLc9HgZ-SnA_-K3kev_Oc7pWM1mWYdqG0tWPp2ZJgkaaVL92_W96Zz0cHjs/s1600/Litteraturhuset.jpg" height="150" width="200" /></a></div>
<div class="MsoNoSpacing">
Jeg har ingen grunn til å tro at <b><a href="http://www.litteraturhuset.no/nyheter/2014/dagligleder.html" target="_blank">den nyansatte lederen for Litteraturhuset i Oslo</a></b> ikke skulle være godt kvalifisert for jobben, for
alt det jeg vet også den best kvalifiserte av de som ble vurdert av styret. Det
er bare å ønske Dagbladjournalisten Andreas Wiese lykke til som Aslak Sira
Myhres etterfølger i en viktig stilling i norsk kulturliv.</div>
<div class="MsoNoSpacing">
<br /></div>
<div class="MsoNoSpacing">
Men i lys av den siste ukas offentlige debatt om en annen
ansettelse, biskop i Nord-Hålogland, kan jeg ikke la være å gjøre meg noen
refleksjoner. Blant søkerne til stillingen ved Litteraturhuset var også en kvinne
som har ledet programvirksomheten ved
Litteraturhuset siden starten. Denne søkeren, som f.t. er i foreldrepermisjon,
ble ikke en gang tatt med i vurderingen som aktuell for sjefsjobben. <b><a href="http://www.aftenposten.no/kultur/Litteraturhuset-ignorerte-intern-soker-7721644.html" target="_blank">Aftenposten</a></b>
kan fortelle at hun fikk beskjed fra styret om at de ikke ville vurdere
interne søkere, og hun har ikke vært på intervju til stillingen. Om det var
andre kvalifiserte kvinner blant de 40 søkerne, <b><a href="http://www.aftenposten.no/kultur/Vil-ikke-si-hvem-som-soker-om-a-bli-Litteraturhusets-sjef-7685431.html" target="_blank">får vi ikke vite noe om</a></b>. En
jobbekspert i bemanningsbyrået Adecco karakteriserer styrets handlemåte som "en klønete
håndtert ansettelsesprosess".</div>
<div class="MsoNoSpacing">
<br /></div>
<div class="MsoNoSpacing">
Så kunne man la det bli med det, hadde det ikke vært for
at ansettelsen føyer seg inn i "et tvilsomt mønster i norsk bokbransje",
som <b><a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kommentarer/Kvinner-nar-ikke-opp-i-bokbransjen-7719940.html" target="_blank">en kommentator i Aftenposten</a></b> uttrykker det: "Alle de største forlagene
i Norge er ledet av menn. Middelaldrende er de også. Og nesten alle har en
drivende dyktig kvinne som sin høyre hånd."- Aftenpostens kommentator fortsetter: "Er dette
bildet kun tilfeldig? Kanskje. Men jeg tror ikke det. Jeg tror at kulturlivet,
tross alle gode intensjoner, sitter fastlåst i tradisjonelle kjønnsroller. Jeg
har selv hørt menn i bransjen argumentere for at navngitte kvinner ikke kan
overta lederrollen i kulturinstitusjoner fordi de "ikke er i stand til å
male en høyere himmel over det arbeidet vi driver med", som en av dem
uttalte."</div>
<div class="MsoNoSpacing">
<br /></div>
<div class="MsoNoSpacing">
Det er her mine refleksjoner kommer inn i lys av reaksjonene
på Kirkerådets tilsetting av ny biskop i Nord-Hålogaland. At man her burde ha
valgt den kvinnelige kandidaten, er det fullt legitimt å mene, og det finnes gode argumenter for å mene nettopp det. Men det var også gode argumenter for å
velge slik Kirkerådet gjorde. Ikke desto mindre ble Kirkerådets valg møtt med
særdeles kraftige reaksjoner. Kirkerådet er "ikke moden for
oppgaven", eller "har ikke gjort jobben sin", kunne vi bl a
lese.<br />
<br /></div>
<div class="MsoNoSpacing">
<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNoSpacing">
<b><a href="http://tv.nrk.no/serie/dagsrevyen/NNFA19092514/25-09-2014" target="_blank">NRK/Dagsrevyens innslag om tilsettingen</a></b> ble introdusert
med at kirken har ansatt "enda en mannlig biskop". Når man samtidig
også kan slenge på merkelappen "konservativ", en karakteristikk den
nye biskopen for øvrig ikke vedkjenner seg, har NRK utstyrt seerne med de
nødvendige brillene for å kunne se hvor ille denne ansettelsen var.</div>
<div class="MsoNoSpacing">
<br /></div>
<div class="MsoNoSpacing">
I går kveld hørte jeg NRK/Dagsnytt 18's innslag om
ansettelsen ved Litteraturhuset. Her stiller NRKs egen kulturredaktør opp og
leverer en nærmest panegyrisk beskrivelse av den nye lederen. Sikkert fortjent
det, men ikke ett eneste ord om det faktum at man i norsk kulturliv har ansatt
"enda en mannlig leder". Ikke nok med det, heller ikke et ord om at det var
en kvinnelig intern søker, som ut fra sin erfaring i en av Litteraturhusets
aller viktigste stillinger, må antas i det minste å være en aktuell kandidat. Jeg
har heller ikke noe annet sted sett kritikk av ansettelsen ved Litteraturhuset
på dette grunnlaget, bortsett fra Aftenpostens kommentar i dag. Hvor er de
øvrige mediene og kommentatorene, og for den saks skyld også politikere, som
vanligvis ikke nøler med å heve sine kritiske røster – overfor forholdene i
kirken?</div>
<div class="MsoNoSpacing">
<o:p></o:p></div>
Oddbjørnhttp://www.blogger.com/profile/02099131095349775218noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-4391795746646497700.post-47327780278722894092014-09-25T14:43:00.000+02:002017-10-16T11:14:09.119+02:00Kirkerådets praksis ved bispetilsettinger<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiii7guM04-0Bme56XKrV0VPMKDxam9FVF2MjLPURF-sooUg0zWa7yFFL3sDCEMK4YnQUo7kp805VSolxWFmR5rB8XO5k0DgIcYgWgyjxQRDB9bXsE1cPJ22By9iCLQtB0EcQ7rqrm8lcA4/s1600/Olav+%C3%98.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="200" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiii7guM04-0Bme56XKrV0VPMKDxam9FVF2MjLPURF-sooUg0zWa7yFFL3sDCEMK4YnQUo7kp805VSolxWFmR5rB8XO5k0DgIcYgWgyjxQRDB9bXsE1cPJ22By9iCLQtB0EcQ7rqrm8lcA4/s1600/Olav+%C3%98.jpg" width="167" /></a></div>
<div class="MsoNoSpacing">
Prosten i Alta, Olav Øygard, ble i dag utnevnt til <b><a href="http://kirken.no/nb-NO/om-kirken/aktuelt/ny-biskop-i-nord-halogaland/" target="_blank">ny biskop i Nord-Hålogaland</a> </b>etter Per Oskar Kjølaas. Øygard var
grasrotas kandidat. Han vant <a href="http://kirken.no/nb-NO/om-kirken/aktuelt/oygard-finnset-og-akero-gar-videre/" target="_blank"><b>den kirkelige voteringen</b></a> og ble innstilt først av
bispedømmerådet. På 2. plass, både i avstemningen og i bispedømmerådets
innstilling, kom domprosten i Tromsø, Herborg Finnset.</div>
<div class="MsoNoSpacing">
<br /></div>
<div class="MsoNoSpacing">
Det er nå tredje gang Kirkerådet tilsetter biskop, og
alle gangene har Kirkerådet fulgt rådet fra grasrota og tilsatt den kandidaten
som vant den kirkelige voteringen. I Agder og Telemark ble Stein Reinertsen en
klar vinner med Ludvig Bjerkreim på en like klar 2. plass. Reinertsen ble
også innstilt først av bispedømmerådet.</div>
<div class="MsoNoSpacing">
<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNoSpacing">
<br /></div>
<div class="MsoNoSpacing">
Per Arne Dahl, som sist søndag ble vigslet til biskop i Tunsberg, vant den kirkelige voteringen med hele 110 førstestemmer, mot Jan Otto Myrseths 43 stemmer. Her innstilte underlig nok bispedømmerådet ikke den suverene vinneren av voteringen først til stillingen, men satte Myrseth først. Ja, den meget folkekjære Per Arne Dahl ble faktisk innstilt som nr 1 av bare ett medlem av bispedømmerådet.</div>
<div class="MsoNoSpacing">
<br /></div>
<div class="MsoNoSpacing">
Ved alle disse voteringene innstilte flertallet av biskopene en annen enn vinneren av voteringen. I Agder og Telemark gikk bispeflertallet ikke bare forbi Reinertsen i sin innstilling, men også Bjerkreim, og satte Anne-May Grasaas først. I Tunsberg gikk flertallet som nevnt inn for Myrseth, og i Nord-Hålogaland fikk Herborg Finnset flest bispestemmer, hele sju mot Øygards tre.</div>
<div class="MsoNoSpacing">
<br /></div>
<div class="MsoNoSpacing">
Muligens var "kjønn" utslagsgivende for bispeflertallet når de innstilte i Agder/Telemark og Nord-Hålogaland. Før tilsettingen i Nord-Hålogaland hevet det seg røster som mente at nå måtte nettopp kjønnsfaktoren bli avgjørende. I den offentlige debatten har det vært gjort et nummer av at Kirkerådet bare har utnevnt menn etter at tilsettingsmyndigheten ble lagt til Kirkerådet. Hvis dette skal brukes som et polemisk argument, bør det i hvert fall tas i betraktning at i Tunsberg hadde ikke Kirkerådet noe valg, ettersom ingen av de kvinnelige kandidatene nådde opp i voteringen. I Tunsberg må det følgelig ha vært andre argumenter som fikk bispeflertallet til å desavuere voteringsresultatet.</div>
<div class="MsoNoSpacing">
<br /></div>
<div class="MsoNoSpacing">
La det være klart, biskopene er i sin fulle rett. De skal foreta en selvstendig vurdering av kandidatene og innstille den de mener er best kvalifisert. På den annen side begynner det å danne seg et mønster i biskopenes innstillinger som gir grunn til undring, og som ikke alltid er like lett å forstå. Vi kan bare slå fast at de stadig innstiller i utakt med grasrotas ønsker. Jeg tviler på at det bare er hensynet til kjønnsfordelingen i bispekollegiet som har vært utslagsgivende. Her har nok kirkepolitiske vurderinger og teologiske argumenter spilt inn. Jeg antar det samme gjelder i Kirkerådet når man der deler seg på midten ved dagens tilsetting i Nord-Hålogaland. .....<br />
<a name='more'></a></div>
<div class="MsoNoSpacing">
<br /></div>
<div class="MsoNoSpacing">
Kirkerådet er på trygg grunn i sin forvaltning av tilsettingsmyndigheten når de viser stor respekt for det kirkelige demokratiet i sin tilsettingspraksis. I <a href="https://kirken.no/nb-NO/om-kirken/aktuelt/ny-biskop-i-nord-halogaland/" target="_blank"><b>en tale etter tilsettingen av Olav Øygard</b></a> i dag peker
Kirkerådets leder nettopp på det faktum at Øygard hadde størst oppslutning
blant menighetsrådene i bispedømmet og blant de kirkelig ansatte. Jeg har skrevet det før, og gjentar det gjerne: Tilsettingsorganet har etter reglene full rett til å utnevne akkurat den de vil blant de tre kandidatene som har fått flest stemmer. Men når den kirkelige voteringsprosessen ender opp med et tydelig resultat med hensyn til hvem man vil ha som biskop, bør dette etter min mening respekteres. Ikke minst folk i menighetsrådene spør med rette hva hensikten skulle være med å spørre dem til råds, hvis man ikke er villig til å følge rådet når dette er klart å forstå.<br />
<br />
Selv om vi ikke velger biskop i Den norske kirke, slik man i realiteten gjør f eks i den danske folkekirken, har vi i Den norske kirke en så omfattende demokratisk voterings- og innstillingsprosess at Kirkerådet normalt bør tilsette i samsvar med resultatet av denne prosessen. Når resultatet ikke utpeker en tydelig ”vinner", sier det seg selv at situasjonen blir en annen, og det er i slike situasjoner Kirkerådet bør bruke anledningen til å legge avgjørende vekt på andre faktorer.</div>
Oddbjørnhttp://www.blogger.com/profile/02099131095349775218noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-4391795746646497700.post-56229429297161575242014-09-24T15:29:00.000+02:002014-09-25T00:23:16.179+02:00Avdeling for skivebom<div class="MsoNoSpacing">
Skiløperen Marit Bjørgen og fotballspilleren Brede
Hangeland publiserte i forrige uke <b><a href="http://www.aftenposten.no/meninger/Det-vesentligste-ved-idretten-462483_1.snd" target="_blank">en artikkel i Aftenposten</a></b>, der de leverte et
sterkt forsvar for sentrale verdier i norsk idrett. De pekte bl a på at de som
er på toppen av idrettspyramiden tar idrettens samfunnsrolle stadig
mindre på alvor, og at medienes overdrevne fokus på utøverne i toppen fører til
at man lett glemmer både hvor toppidrettsutøverne kommer fra og hvilken
betydning grunnfjellet har. "Dette leder til en voldsom
egenfokusering blant toppidrettsutøverne som forplanter seg til yngre utøvere",
skriver de to idrettsstjernene, noe som etter deres mening bidrar til en
privatisering av utøvere og utøvelse på
toppnivå, og ordninger hvor fellesskapet ikke lenger
finnes. Det er de to i mot. De mener derfor at toppidrettsutøvere derfor bør
gå i seg selv og sørge for å løfte fram og sikre det vesentligste ved
idretten, idrettens samfunnsbetydning og de tusenvis av hverdagshelter
som sjeldent blir nevnt.</div>
<div class="MsoNoSpacing">
<br /></div>
<div class="MsoNoSpacing">
Denne ytringen har falt enkelte tungt for brystet og
<b><a href="http://www.aftenposten.no/100Sport/idrettspolitikk/Slar-tilbake-mot-Bjorgen--og-Hangeland-kritikken-462525_1.snd" target="_blank">blitt tolket slik</a></b> at de går til angrep på bl a private lag i langrenn. En av
løperne på et slikt lag, Jørgen Aukland, har levert <b><a href="http://www.aftenposten.no/100Sport/meninger/Lett-for-deg-a-si_-Marit-Bjorgen-462790_1.snd" target="_blank">et innlegg</a></b> der han ut fra
en slik forståelse polemiserer mot Bjørgen og Hangeland og hevder at private
lag i langrenn beriker langrennssporten. Bjørgen på sin side mener de er blitt<b><a href="http://www.vg.no/sport/langrenn/petter-northug/ikke-pekefinger-mot-enkeltpersoner/a/23302566/" target="_blank"> tolket feil</a></b>.</div>
<div class="MsoNoSpacing">
<br /></div>
<div class="MsoNoSpacing">
Jeg skal ikke skifte sol og vind i denne disputten. Jeg
synes faktisk både Bjørgen/Hangeland og Aukland begge peker på vesentlige momenter
og argumenter i et viktig spørsmål for idretten og er kanskje ikke så sikker på
at de er så veldig uenige.</div>
<div class="MsoNoSpacing">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgbM3BgqaUApiRICIJnRoKXCCPDIi3oXoNKn1yjf15Uss1pA2zr3qUBfugXhCI5x2PGvz0gOtRctlkrG_fYVmpME7AeJd1oJC0mzD6HLWE5i7boDxEnzqgIJp934zamjrxtv1crrjRRySB4/s1600/jok.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgbM3BgqaUApiRICIJnRoKXCCPDIi3oXoNKn1yjf15Uss1pA2zr3qUBfugXhCI5x2PGvz0gOtRctlkrG_fYVmpME7AeJd1oJC0mzD6HLWE5i7boDxEnzqgIJp934zamjrxtv1crrjRRySB4/s1600/jok.jpg" height="200" width="182" /></a></div>
<div class="MsoNoSpacing">
Trener og TV-kommentator Johan Kaggestad går i dag ut i <b><a href="http://www.aftenposten.no/100Sport/meninger/Kaggestad---Bjorgen-og-Hangeland_-dette-har-dere-ikke-skrevet-selv-464207_1.snd" target="_blank">Aftenposten</a></b> og bruker uttrykk
som "vås" og "skivebom" om Bjørgen/Hangelands ytring. Det
må han ha lov til å mene. Men Kaggestad gjør noe mer. Han hevder at dette har
de to idrettsutøverne ikke skrevet selv. Innlegget er skrevet av kommunikasjonsrådgivere,
vet Kaggestad, og <i>disse bør nå gi Bjørgen og Hangeland en uforbeholden
unnskyldning</i>, skriver han.</div>
<div class="MsoNoSpacing">
<br /></div>
<div class="MsoNoSpacing">
Her tror jeg Kaggestads egen karakteristikk er passende:
skivebom. Om så var at Bjørgen og Hangeland har hatt skrivehjelp da de laget
sin artikkel, hva er galt i det? De to idrettsutøverne er da voksne mennesker som
vet hva de mener og står for. Med rette kjenner Hangeland seg provosert av Kaggestads uttalelse og <b><a href="http://www.aftenposten.no/100Sport/idrettspolitikk/Kaggestads-pastand-provoserer-Hangeland-464209_1.snd" target="_blank">sier til Aftenposten</a></b>: "Å insinuere at Marit og jeg
vil "fronte" noe vi ikke fullt og helt mener, er en intellektuell
fornærmelse av oss begge som får stå for Kaggestads regning". <span style="font-family: 'Times New Roman', serif; font-size: 12pt; line-height: 115%;">– "Etter
mine mer enn 10 år i toppen av norsk fotball, hadde jeg håpet at jeg har gitt
inntrykk av at jeg kan tenke og stå for noe selv", føyer han til. I et<b><a href="http://www.aftenposten.no/100Sport/meninger/kommentarer/Det-provoserer-meg-noe-grenselost-464321_1.sn" target="_blank"> åpent brev til Kaggestad</a></b> utdyper Hangeland sitt svar.</span></div>
<div class="MsoNoSpacing">
<br /></div>
<div class="MsoNoSpacing">
At folk på "på toppen" bruker skrivehjelp, er
slett ikke uvanlig. Politikere med statsministeren i spissen, har endog egne folk som skriver for dem. Men er det noen som dermed mener
at statsministeren ikke står for det hun uttaler, og at hun skal ha en
offentlig unnskyldning fra skriveren hvis artikkelen/talen etter noens mening
skulle inneholde noe dumt?</div>
<div class="MsoNoSpacing">
<o:p></o:p></div>
Oddbjørnhttp://www.blogger.com/profile/02099131095349775218noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-4391795746646497700.post-22092450587756331812014-09-22T16:41:00.002+02:002014-09-22T17:16:57.305+02:00Når NHO glemmer barnet<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiQ6vM24Wb6S0f08S70ykjTMRH4E3ZlYkk2Pm9FKc_gD-SK_-DRjOdi-PlerxB9SZygORrgufTwBpD8nRzMox66Sd-oOqZV9FYGTjtgXOtxSGvwnuWnFi7fy01vQxiaBuS_C3oG23_OEco-/s1600/NHO.png" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiQ6vM24Wb6S0f08S70ykjTMRH4E3ZlYkk2Pm9FKc_gD-SK_-DRjOdi-PlerxB9SZygORrgufTwBpD8nRzMox66Sd-oOqZV9FYGTjtgXOtxSGvwnuWnFi7fy01vQxiaBuS_C3oG23_OEco-/s1600/NHO.png" height="200" width="200" /></a></div>
<div class="MsoNoSpacing">
Barne-, likestillings- og inkluderingsminister<span style="font-size: 10.5pt;"> </span>Solveig Horne har sendt på høring <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/bld/dok/hoyringar/hoeringsdok/2014/Horing--ny-utvidet-unntaksordning-for-fedrekvoten-og-modrekvoten-i-foreldrepengeordningen/Horingsnotat.html?id=764854" target="_blank"><b>et forslag</b></a>
om at mor skal få anledning til å overta hele pappapermen, noe som i praksis betyr
at familier kan velge vekk hele fedrekvoten i foreldrepermisjonsordningen. Dette får adm. direktør i Næringslivets Hovedorganisasjon,
Kristin Skogen Lund (NHO) til å kvesse pennen. Da er det bedre å korte ned hele
foreldrepermisjonen med sju uker, slik at den blir på 52 uker, hevder Skogen
Lund i et <b><a href="http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Nye-grep-for-et-likestilt-arbeidsliv-7712770.html" target="_blank">innlegg i Aftenposten i dag</a>.</b><o:p></o:p></div>
<div class="MsoNoSpacing">
<br /></div>
<div class="MsoNoSpacing">
Jeg har i utgangspunktet sans for regjeringens tanke om valgfrihet
for foreldrene. Prinsipielt er det et gode at foreldre selv kan ta avgjørelser
om hvordan de vil organisere familielivet. På den annen side vet vi at barn har
godt av å få tidlig og god kontakt med begge sine foreldre, og av erfaring vet
vi at vi er ikke kommet lengre i våre holdningsendringer enn at uten nærmere
regulering kan det bli fint lite av dette for fedrenes vedkommende. Vi vet at
innføringen av fedrekvoten hadde <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/politikk/Tror-pappaer-dropper-perm-hvis-fedrekvoten-forsvinner-7266662.html#.U60pM_02IV8" target="_blank"><b>en direkte effekt på fedres bruk av permisjon</b></a>.
Over natten var det et hopp i andelen fedre som tok permisjon, og i løpet av
kort tid tok flertallet av fedrene permisjon. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNoSpacing">
<br /></div>
<div class="MsoNoSpacing">
Jeg tror <b><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Foreldre-og-forskere-er-bekymret-for-fedrekvoten-7620241.html" target="_blank">forsker Anne Hege Strand</a></b>, ved Forskningsstiftelsen
FAFO, har rett når hun sier at ordningen med separat fedrekvote ikke har satt
seg tilstrekkelig i befolkningen til at fedre automatisk vil velge å ta ut kvoten
og at dette derfor ikke bør bli valgfritt. I likhet med mange andre tror jeg
også at en valgfri ordning kan føre til at arbeidsgivere vil legge press på
mannlig ansatte om ikke å ta ut permisjon, kanskje særlig i finansnæringen,
bygg- og anlegg og andre næringer med høyt arbeidspress og mange menn. Da
Danmark fjernet den øremerkede pappapermisjonen, sluttet mange fedre å ta
permisjon. Det samme kan skje i Norge hvis fedrekvoten fjernes. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNoSpacing">
<br /></div>
<div class="MsoNoSpacing">
Så langt kan det være grunn til å følge NHO-direktøren i
hennes kamp for å beholde fedrekvoten. Men når hun vil korte ned
foreldrepermisjonen, er det grunn til å protestere, og særlig mot hennes måte å
argumentere på. Hennes perspektiv er ene og alene likestillingshensynet og
økonomiske argumenter, og så glemmer hun fullstendig at den viktigste grunnen
til foreldrepermisjonen er hensynet til barnet. Av alle er det lederen av
Høyres Kvinneforum, Julie Brodtkorb, som i <b><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/NHO-vil-kutte-foreldrepermisjonen-med-syv-uker-i-likestillingens-navn-7710657.html" target="_blank">Aftenposten i dag</a></b> er den som må
minne NHO-direktøren om at fødselspermisjonen ikke ble til for far, mor og likestillingens
skyld, men at den er først og fremst til for barnet. Det symptomatisk for Skogen Lunds argumentasjon at hun kaller Solveig Horne kun "Likestillingsminister", og glemmer at hun er <o:p></o:p>Barne-, likestillings- og inkluderingsminister.</div>
<div class="MsoNoSpacing">
<br /></div>
<div class="MsoNoSpacing">
Jeg har forståelse for at NHO framfører hensynet til
næringslivet når de deltar i den politiske debatten. Men når Skogen Lund i sitt
innlegg i Aftenposten påberoper seg "god familiepolitikk", bør hun
minnes om at innenfor den politikken er det hensynet til barnet som bør
prioriteres høyest. Snarere enn å korte ned foreldrepermisjonen, ville en <u>utvidelse</u>
av foreldrepermisjonen være god familiepolitikk.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNoSpacing">
<br /></div>
<div class="MsoNoSpacing">
Å sende ettåringer i barnehage er blitt kalt "<b><a href="http://www.aftenposten.no/fakta/innsikt/Et-politisk-eksperiment-a-sende-ettaringer-i-barnehagen-7567065.html" target="_blank">etpolitisk eksperiment</a></b>". Nå gis det ikke noen absolutt fasit på spørsmålet
om et barn bør gå være hjemme hos foreldrene eller i barnehage ikke bare det
første, men også det andre leveåret. For noen barn er antagelig tidlig barnehagestart
bra. Men det kan være grunn til å merke seg at <b><a href="http://www.apollon.uio.no/artikler/2009/barnehagebarn.html" target="_blank">en av Norges fremste eksperter</a></b>
på barnets utvikling de første leveårene, hevder at hvis mor eller far er hjemme
og ønsker det, er det ikke tvil om at det er best for de minste barna. Det kan
også være verdt å merke seg at <b><a href="http://forskning.no/olje-og-gass-barn-og-ungdom/2014/05/barnehagetilsette-kritiske-til-tidleg-barnehagestart" target="_blank">bare</a></b><span style="color: #292929; font-family: DinComp;"><b><a href="http://forskning.no/olje-og-gass-barn-og-ungdom/2014/05/barnehagetilsette-kritiske-til-tidleg-barnehagestart" target="_blank">halvparten av de barnehageansatte</a></b> synes at ettåringene er gamle nok til å gå i
barnehage.</span></div>
<div class="MsoNoSpacing">
<br /></div>
<div class="MsoNoSpacing">
NHO-direktøren minner om at vi i Norge har en av verdens
beste foreldrepermisjonsordninger. Det
bør vi være stolte av. Men hvorfor da gjøre den dårligere, når vi kan gjøre den
enda bedre – for barna. </div>
<div class="MsoNoSpacing">
<o:p></o:p></div>
Oddbjørnhttp://www.blogger.com/profile/02099131095349775218noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-4391795746646497700.post-61295603646202603732014-09-18T12:23:00.002+02:002019-04-14T15:24:43.955+02:00En talerstol for terroristen<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgP_z-4dLl2nfa0t2oYq4VGgAFaJ2CsrKoMTCsN23yuN93p1U1j1_ER5y7R4L8FmIb5_x1EKU7PZGdYPzfoROPl75sm_RshAsWCftcInmNBHZtVdBMh0ovYTrXfYWJwD5Rls6BUauGbH4RT/s1600/Bok_x.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="200" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgP_z-4dLl2nfa0t2oYq4VGgAFaJ2CsrKoMTCsN23yuN93p1U1j1_ER5y7R4L8FmIb5_x1EKU7PZGdYPzfoROPl75sm_RshAsWCftcInmNBHZtVdBMh0ovYTrXfYWJwD5Rls6BUauGbH4RT/s1600/Bok_x.jpg" width="174" /></a></div>
<div class="MsoNoSpacing">
Terroristens far utgir i dag ei bok. Jeg har ikke lest
den, men i omtalen både forut for publiseringen og på <a href="http://www.vg.no/nyheter/innenriks/terrorangrepet-22-juli-anders-behring-breivik/jeg-tror-han-hadde-blitt-en-annen-person-om-han-hadde-blitt-med-meg/a/23298493/" target="_blank"><b>pressekonferansen</b></a>
forfatteren har gitt i dag, går det fram at hovedbudskapet er at han føler
skyld og at han var lite til stede under sønnens oppvekst.</div>
<div class="MsoNoSpacing">
<br /></div>
<div class="MsoNoSpacing">
At han føler på skyld, er ikke vanskelig å forstå, og
heller ikke særlig oppsiktsvekkende. At foreldre føler skyld når det går galt
med et barn, er ingen nyhet, men snarere et svært så allment fenomen. Det skjer
selv i tilfelle der barnets feilutvikling ikke er i nærheten av det som må ha
skjedd med terroristen. Et slikt fokus på skyldtenkningen har bare en funksjon,
å bidra til å forsterke den misforståelse at det gis enkle årsak-virkningsforklaringer
på et så komplisert spørsmål som hvorfor vi mennesker blir det vi er. Og hva en
far som stort sett har vært totalt fraværende under sønnens oppvekst, så skal
ha å tilføre forståelsen av sønnens utvikling, er vanskelig å forstå. Faren
bedyrer at boka ikke er noe forsvarsskrift, men argumentene virker ikke
overbevisende, noe bl a Per Anders Madsen peker på i en utmerket kommentar i Aftenposten i dag.</div>
<div class="MsoNoSpacing">
<o:p></o:p><br /></div>
<div class="MsoNoSpacing">
<br /></div>
<div class="MsoNoSpacing">
I pressekonferansen sier faren at det ser ut til at
sønnen bare blir mer og mer farlig, og at han har prøvd å utbre sin ekstremisme
i brevet han har fått fra ham. Da blir spørsmålet stadig mer påtrengende: Hvorfor offentliggjør han da brevet? Jeg er enig med <a href="http://www.tv2.no/2014/09/17/nyheter/6024631" target="_blank"><b>terrorforskeren Lars Gule</b></a>, som kritiserer
boka fordi faren dermed gir terroristen en talerstol.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNoSpacing">
<br /></div>
<div class="MsoNoSpacing">
Jeg føler med faren. Han har hatt det vondt, og har det
åpenbart fortsatt vondt. Men om denne boka bidrar til noe godt – for ham selv
eller andre – er jeg mer i tvil om.<o:p></o:p></div>
<br />
<div class="MsoNoSpacing">
<br /></div>
Oddbjørnhttp://www.blogger.com/profile/02099131095349775218noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-4391795746646497700.post-65015839541499835032014-09-17T11:25:00.000+02:002019-04-14T15:49:38.311+02:00Mediepanikken<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj80Y4NQykk3EkcdAKmi3NkOqTFuHtviAEbr-H_bLV_A6rvnXfW3FnMONm2zzJxJJe81T1-o-HD2UsBe0sr7VsgZ57EX0k6eLZqXfzkFrCzv2-HIDcxUTnXtdErVd5S6oUL6L8WwOkINvg1/s1600/Ipad.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="149" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj80Y4NQykk3EkcdAKmi3NkOqTFuHtviAEbr-H_bLV_A6rvnXfW3FnMONm2zzJxJJe81T1-o-HD2UsBe0sr7VsgZ57EX0k6eLZqXfzkFrCzv2-HIDcxUTnXtdErVd5S6oUL6L8WwOkINvg1/s1600/Ipad.jpg" width="200" /></a></div>
<div class="MsoNoSpacing">
Journalist Cecilie Asker forteller i <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kommentarer/Det-digitale-klasseskillet-7708005.html" target="_blank"><b>en artikkel i Aftenposten</b></a> i dag om de mange reaksjonene hun har fått etter at hun i forrige
uke <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kommentarer/En-digital-bekjennelse-7702730.html" target="_blank"><b>skrev at hun hadde kjøpt Ipad</b></a> til sin to-årige datter. "Bør meldes til
barnevernet", var en av reaksjonene. Andre mente å vite at "altfor
mange barn har blitt ødelagt av nettbrett", "det er ikke bra for
øynene", "barna blir avhengige", ja, "det er umoralsk",
"det er forkastelig", "det er omsorgssvikt", var
karakteristikken.</div>
<div class="MsoNoSpacing">
<br /></div>
<div class="MsoNoSpacing">
Reaksjonene føyer seg inn i et gammelt mønster av
mediepanikk i møtet med nye medier. Etter å ha fulgt debatten om virkningen av
nye medier, spesielt på barn, helt siden 1960-tallet, må en bare undre seg over
hvor forutsigbare reaksjonene er når nye medier melder seg på markedet, og ikke
minst når disse tas i bruk av barn og unge. Nye medier er gjerne blitt møtt med
frykt og moralisme. For mange tiår siden var det tegneseriene som var
skadelige. Så kom TV, og det var ikke måte på hvor stor skade fjernsynet kunne
ha på barn. Temaet ble viet mye plass i en lærebok i barne- og
ungdomspsykologi, som jeg i sin tid skrev sammen med en kollega. Det var ikke uten grunn.
Min forfatterkollega, Dag Hallen, var en av de første som forsket på temaet i Norge, da
han på 1960-tallet skrev sin magisteravhandling om "barn og TV". Nå
er det internett og de mange nye duppedingsene av typen lesebrett o.l. som er i
sentrum for debatten.</div>
<div class="MsoNoSpacing">
<br /></div>
<div class="MsoNoSpacing">
Det er viktig å skjelne mellom mediet i seg selv og
medieinnholdet. Vi kan fort bli enige om at mediene inneholder mye søppel, i
dag mer enn noen gang. Men at det finnes masse bøker med mye dårlig innhold,
betyr vel ikke at vi mener at barn ikke bør lære å lese bøker? Er det noen som
snakker om at det er skadelig for øynene? Vi synes det er helt storartet at
småbarn "leser" i pekebøker lenge før de kan lese bokstavene og
ordene. Hva skulle da være så galt med å "lese" på et lesebrett?</div>
<div class="MsoNoSpacing">
<o:p></o:p><br /></div>
<div class="MsoNoSpacing">
Og her er poenget, barn må lære å bruke de nye mediene. </div>
<div class="MsoNoSpacing">
<br /></div>
<div class="MsoNoSpacing">
Det er <u>mediebruken</u> som er nøkkelordet. Det ikke er bruken i seg selv, men
<u>hvordan en bruker</u> mediene, som har størst betydning. Derfor er ikke problemet
at barn og unge tar i bruk nye medier, men at foreldrene abdiserer i
medieoppdragelsen. Som Cecilie Asker
skriver: "Den teknologiske utviklingen stiller stadig større krav til
barns kompetanse. Manglende digitale ferdigheter kan fort bli vår tids
analfabetisme."</div>
<div class="MsoNoSpacing">
<br /></div>
<div class="MsoNoSpacing">
Barna må lære hvordan mediene fungerer, og de må lære å
vurdere medieinnholdet ut fra de verdier og holdninger foreldrene mener er
viktige. Å skulle prøve å skjerme barn og unge fra nye medier, er å stikke
hodet i sanden. Derfor må foreldrene selv være aktive sammen med barna i bruken
av mediene. På samme måte som en setter seg med det lille barnet i armkroken og
leser i pekeboka, må en sette seg sammen med barnet og lese på lesebrettet. Tilsvarende
med TV-seingen. Møter en så et medieinnhold som er skremmende eller
"stygt", bør dette kommenteres. Barnet må få hjelp til å bearbeide inntrykkene
der og da, og gjerne også etterpå.</div>
<div class="MsoNoSpacing">
<br /></div>
<div class="MsoNoSpacing">
Personlig synes jeg det er fasinerende å se en to-åring sitte
sammen med en voksen eller et eldre søsken og begeistret taste seg fram på et
lesebrett. Barnets begeistring er lett å forstå, fordi dette mediet er
fantastisk bl a på den måten at det gir barnet en umiddelbar respons på barnets
egen aktivitet, noe som er viktig. Og så tilegner barnet seg tidlig den
digitale kompetanse i videste forstand som vi vet er nødvendig i den verden
barnet skal lære å mestre.</div>
<div class="MsoNoSpacing">
<o:p></o:p><br /></div>
Oddbjørnhttp://www.blogger.com/profile/02099131095349775218noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-4391795746646497700.post-24880473588791173262014-09-16T10:47:00.000+02:002014-09-16T11:05:52.661+02:00Skuffende lav deltagelse ved bispevoteringene<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg_ZBPCDrWa1P_hL989VciyB9AREZbbZ8iXdmI1T16CzRFX5wbVisV7d2dHr5eu60LrnvR9dJtyY5aTqL_q0Jj34A1VQA0L3jL4iYlkycg7XnZfog4UjnkaNxDyLor-0614OVuuvqHKvqhL/s1600/biskopene.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg_ZBPCDrWa1P_hL989VciyB9AREZbbZ8iXdmI1T16CzRFX5wbVisV7d2dHr5eu60LrnvR9dJtyY5aTqL_q0Jj34A1VQA0L3jL4iYlkycg7XnZfog4UjnkaNxDyLor-0614OVuuvqHKvqhL/s1600/biskopene.jpg" height="226" width="320" /></a></div>
<div class="MsoNoSpacing">
<a href="http://www.vl.no/troogkirke/1-av-4-dropper-%C3%A5-stemme-p%C3%A5-ny-biskop-1.144392" target="_blank"><b>Vårt Land</b></a> har i dag et oppslag som forteller at 1 av 4
stemmeberettigede dropper å delta i de kirkelige voteringene som går forut for
tilsettingen av ny biskop. I den siste voteringen, som foregikk i
Nord-Hålogaland, stemte bare 238 av de i alt 306 som kunne ha deltatt i avstemningen,
dvs 78 prosent. I den forrige voteringen, som gjaldt ny biskop i Tunsberg, var
deltagelsesprosenten enda lavere. Her stemte 334 av 450 stemmeberettigede, dvs
74 prosent.</div>
<div class="MsoNoSpacing">
<br /></div>
<div class="MsoNoSpacing">
Jeg kjenner at jeg ikke bare blir overrasket, men også
litt "sint" når jeg leser dette. Her har vi i Den norske kirke en
flott ordning, som gir svært mange i kirken anledning til å være med å påvirke
i en ansettelsesprosess som gjelder de viktigste lederstillingene i kirken, og
så gidder en stor andel ikke å delta. Jo, jeg vet at det skal mye til å få
hundre prosent oppslutning. Det vil alltid finnes rimelige grunner eller
årsaker til at noen ikke får avgitt stemme, men jeg kan vanskelig se at dette
skulle gjelde så mange som en firedel av de stemmeberettigede.</div>
<div class="MsoNoSpacing">
<br /></div>
<div class="MsoNoSpacing">
Det er knapt så en tror sine egne øyne når en leser at deltagelsen
er minst blant prestene og andre vigslede medarbeidere, dvs kateketer, diakoner og kantorer,
særlig i den sistnevnte gruppen, der 54 og 67 prosent i henholdsvis Tunsberg og
Nord-Hålogaland deltok i avstemningen.</div>
<div class="MsoNoSpacing">
<br /></div>
<div class="MsoNoSpacing">
Kateketene, diakonene og kantorenes deltagelse er av relativt ny dato,
og ble innført etter et rimelig krav om at disse også som vigslede medarbeidere
måtte få delta. Jeg kan ikke si annet enn at gruppen forvalter denne retten på
en dårlig måte.</div>
<div class="MsoNoSpacing">
<br /></div>
<div class="MsoNoSpacing">
Men minst like skuffende er det faktum at svært mange prester også
glimrer med sitt fravær. I Tunsberg stemte bare 69 prosent av prestene. I
Nord-Hålogaland var andelen litt bedre, men heller ikke der mer enn 75 prosent.</div>
<div class="MsoNoSpacing">
<br /></div>
<div class="MsoNoSpacing">
Desto mer gledelig er det at menighetsrådene i stor grad er seg sitt
ansvar bevisst og slutter opp om avstemningen på en langt bedre måte enn kirkens
ansatte. I de to bispedømmene stemte henholdsvis 85 prosent av 83 prosent av
menighetsrådene.</div>
<div class="MsoNoSpacing">
<br /></div>
<div class="MsoNoSpacing">
Det er tankevekkende at menighetsrådene, som består av frivillige
medarbeidere, og som må organisere et møte, ha en diskusjon og fatte et vedtak,
har en langt høyere deltagerprosent enn de kirkelige ansatte, som bare har seg
selv å tenke på og administrere når det skal stemmes, og som dertil er betalt for
å gjøre jobben. Jeg synes ikke det hadde vært urimelig å forvente at deltagelsen
fra kirkelige ansatte hadde vært høyere enn menighetsrådenes.</div>
<div class="MsoNoSpacing">
<br /></div>
<div class="MsoNoSpacing">
Derfor går min hyllest i dag nettopp til de mange frivillige
medarbeidere i kirken som bruker tid og krefter i menighetsrådsarbeid, og som
også når det gjelder en så viktig prosess som valg av biskop, er seg sitt
ansvar bevisst.</div>
<div class="MsoNoSpacing">
<br /></div>
<div class="MsoNoSpacing">
De kirkelige ansattes sviktende deltagelse er alvorlig fordi det
representerer et anslag mot selve ordningen med en kirkelig valgdeltagelse i
prosessen mot utnevnelsen av ny biskop. Hvis det er slik at store deler av de kirkelig
ansatte egentlig ikke synes noe om hele ordningen, bør det heller komme til uttrykk
på skikkelig vis gjennom de ulike gruppenes organer, og så får Kirkemøtet
vurdere en revisjon av ordningen.</div>
<div class="MsoNoSpacing">
<o:p></o:p></div>
Oddbjørnhttp://www.blogger.com/profile/02099131095349775218noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-4391795746646497700.post-19108198604781375872014-09-15T12:09:00.001+02:002014-09-15T12:21:46.066+02:00Det svenske valgsjokket<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjsanIAX-FKMvx9LTMwhRDjETdAHGtpZAqqr3mraB5Y-pjxxWbesuW3tFgDKfsKvK5Z7eJBzYZfFCi6rzxObDWXwJ8CnhccnNeoPj2jw93zS7nKUOE-4uejDuHUxFO-KszFRzoIv65vArML/s1600/Stefan_L%C3%B6fven.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjsanIAX-FKMvx9LTMwhRDjETdAHGtpZAqqr3mraB5Y-pjxxWbesuW3tFgDKfsKvK5Z7eJBzYZfFCi6rzxObDWXwJ8CnhccnNeoPj2jw93zS7nKUOE-4uejDuHUxFO-KszFRzoIv65vArML/s1600/Stefan_L%C3%B6fven.jpg" height="200" width="176" /></a></div>
<div class="MsoNoSpacing">
Det var underlig å følge reportasjene i går kveld og i
natt fra det svenske riksdagsvalget. Sjelden ser man så mange skuffede og
tvilrådige partiledere. Sosialdemokratenes leder proklamerer seier, men "seiersrusen"
virker ikke overbevisende. Partiet gjør da også sitt nest dårligste valg siden
1914, og samlet går den rød-grønne blokken fram bare 0,1 prosent fra forrige
valg. Den uerfarne lederen Stefan Löfven får en formidabel oppgave når han nå
skal prøve å danne regjering, og oppgaven blir enda vanskeligere når han skal
møte Riksdagen for å få sin politikk igjennom. Riksdagsvalget i Sverige har utvilsomt
stilt svensk politikk overfor en av de største utfordringene på årtier.</div>
<div class="MsoNoSpacing">
<br /></div>
<div class="MsoNoSpacing">
Statsminister Fredrik Reinfeldt, overrasket antagelig
mange da han allerede i natt tok konsekvensen av at velgerne ikke ville gi Alliansen
fornyet tillit og meddelte at han ikke bare ville gå av som statsminister, men
også som leder for Moderaterna til våren. Jeg la merke til at en
representant for Kristeligdemokraterna, som for øvrig klarte seg bedre enn
mange spådde, i natt utfordret Miljøpartiet de grønne til å skifte side, noe
som kunne gjort det mulig for Reinfeldt å fortsette. Nå har vel Reinfeldts
avgjørelse gjort en slik mulighet uaktuell. Skjønt, situasjonen er slik at
knapt noe kan utelukkes. </div>
<div class="MsoNoSpacing">
<br /></div>
<div class="MsoNoSpacing">
Det eneste som kan utelukkes synes å være at noen av
samarbeidspartiene, verken på den ene eller den andre siden, vil ha noe med
Sverigedemokraterna (SD) å gjøre. SD ble valgets store vinner med ca 13 prosent av
stemmene, en fordobling siden forrige valg. Partiet ble dermed Sveriges tredje største. Alle kommentatorer beskriver
resultatet som et sjokk.</div>
<div class="MsoNoSpacing">
<br /></div>
<div class="MsoNoSpacing">
Det er ikke en unaturlig reaksjon på det faktum at et parti
med SDs holdninger og program samler nærmere en av sju svenske velgere. På den
annen side må en spørre om de andre partiene nå høster fruktene av sine noe "idylliserende"
holdninger i innvandringsspørsmålet. Ved siden av Tyskland er Sverige Europas
mest innvandringsliberale land, og landet kan fortjene mye ros for det. Men
svenskenes manglende vilje til å føre en åpen debatt om den store innvandringens
problematiske sider, har lenge undret meg. Ikke overraskende er oppslutningen om SD spesielt stor i Malmø, som lenge har slitt med store integreringsproblemer i sine forsteder. Så kan en spørre om partiene ikke også har
gjort en tabbe ved så konsekvent å overse SD og isolere partiet i den politiske
debatten. Mens de selv stort sett bare har snakket om innvandringens positive
sider, har de overlatt til SD å ta opp de problematiske sidene, og her har
partiet fått ha arenaen for seg selv. <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Valgforsker-Sverigedemokraterne-kan-bli-mye-storre-7705679.html" target="_blank"><b>En valgforsker spår</b></a> at partiet vil øke
ytterligere, spesielt hvis de andre partiene fortsetter å vingle i
innvandringsspørsmålet.</div>
<div class="MsoNoSpacing">
<br /></div>
<div class="MsoNoSpacing">
Riksdagsvalget i Sverige ga den paradoksale resultat at
det partiet som alle var enige om å bekjempe, ble valgets store vinner.
Spørsmålet er om de bommet stygt i strategien som ble brukt i kampen mot partiet.</div>
<div class="MsoNoSpacing">
<o:p></o:p></div>
Oddbjørnhttp://www.blogger.com/profile/02099131095349775218noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-4391795746646497700.post-90230063274034725612014-09-14T14:55:00.001+02:002024-02-29T18:02:29.935+01:00Marie Olsdatters triste skjebne<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhZw6fksPKnR6ZRj7YXqoQ2h-_ju6AXAmqKEpn91IRJ0U79ub8Pby2tlo-fJeRXbsjMhry0w0ua4eOpmQfyyf6RED6f2PbOCXZp1FWDhyphenhyphenswArCWU8I9pTfYbgNfdnBAx9rewCrguQ9O7X3V/s1600/3908270748%5B1%5D.jpg" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="208" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhZw6fksPKnR6ZRj7YXqoQ2h-_ju6AXAmqKEpn91IRJ0U79ub8Pby2tlo-fJeRXbsjMhry0w0ua4eOpmQfyyf6RED6f2PbOCXZp1FWDhyphenhyphenswArCWU8I9pTfYbgNfdnBAx9rewCrguQ9O7X3V/s1600/3908270748%5B1%5D.jpg" width="320" /></a></div>
<div class="MsoNoSpacing">
Fredag 25. juli 1783 døde Marie Olsdatter Bergum på
Christiania tukthus, bare 38 år gammel. Hun sonet da en dom på seks år. Hennes
forbrytelse var at hun hadde født tre barn utenfor ekteskap.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNoSpacing">
<br /></div>
<div class="MsoNoSpacing">
Jeg har brukt en del tid på å studere hvordan man i
tidligere tider behandlet kvinner som fødte barn utenfor ekteskap. Det er ingen
hyggelig lesning.</div>
<div class="MsoNoSpacing">
<br /></div>
<div class="MsoNoSpacing">
I middelalderen var det ikke straffbart for kvinner å ha
seksuell omgang utenfor ekteskapet. Det var utelukkende straffbart for menn, og
det var bare menn som kunne bøtelegges. Seksuell omgang utenfor ekteskapet var
en <i>familiesak</i> og et spørsmål om
kvinnenes ære. Det var den forurettede parten, kvinnen og hennes verge, som
kunne kreve at mannen skulle straffes. Med ny lovgivning på 1600-tallet ble det
en forandring. Kongen i København tok grep slik at den framvoksende dansk-norske
staten kunne sikre seg kontroll over folkets ulike livsområder. Det gjaldt ikke
minst på kjønnslivets område. Nå ble det <i>staten</i>
som krevde straff, også for kvinnen. Det begynte med en forordning i 1617 som
kriminaliserte kvinnen,<i>”eftersom </i><i>Skiørlevnet
og Letfærdighed Daglig tiltager og forøges”</i>, som det het i begrunnelsen.</div>
<div class="MsoNoSpacing">
<br /></div>
<div class="MsoNoSpacing">
At kvinner ble strafferettslig ansvarlig, var neppe et
resultat av at man begynte å se på kvinnen som likeverdig med mannen. Årsaken
lå nok mer i at man mente det var en sammenheng mellom ugifte kvinner og
løsaktighet. Kongen innførte strenge straffer for <i>leiermål</i>, som var den juridiske betegnelsen for seksuelt samleie
utenfor ekteskap.<span class="MsoFootnoteReference"> </span>Den nye sedelighetslovgivningen ble ført videre i
Christian Vs Norske lov av 1687 (NL 1687) og mange senere forordninger.<span class="MsoFootnoteReference"> </span>På midten av 1700-tallet ble leiermål som
strafferettslig begrep omdefinert, slik at seksuell omgang utenfor ekteskapet
bare var straffbart hvis det førte til at kvinnen ble besvangret. Når det
gjaldt mannen, skulle tiltale bare reises mot den mannen kvinnen utla (oppga) som
faren. I praksis slapp mennene som regel unna straff.</div>
<div class="MsoNoSpacing">
<br /></div>
<div class="MsoNoSpacing">
Historien har mange eksempler på hvor urettferdig, rått
og brutalt kvinner som ble tatt for leiermål, ble behandlet. I en artikkel i
den lokalhistoriske årboka for Øyer og Tretten historielag forteller jeg om
skjebnen til en av disse kvinnene, Marie Olsdatter fra Øyer. I 1779 ble hun
dømt til seks års arbeid i tukthuset etter å ha født tre barn utenfor ekteskap. Marie ble sendt til Christiania tukthus. Det hendte at
små barn fulgte den ugifte moren til tukthuset, men etter det jeg kan se av
tukthusprotokollene, var ingen av Maries barn med til Christiania. Hva som
skjedde med de tre barna, vet vi ikke.</div>
<div class="MsoNoSpacing">
<br /></div>
<div class="MsoNoSpacing">
Det var knallharde livsvilkår som møtte henne i
tukthuset. Ikke overraskende var
dødeligheten i tukthuset høy, spesielt blant de leiermålsdømte kvinnene. Med
slitte kropper etter barnefødsler og et hardt liv som ugifte mødre, tålte de
sannsynligvis mindre enn de fleste andre. Av de 84 som ble satt inn på
tukthuset for leiermål i perioden 1775-79 døde 27, dvs 32 %. Samtlige ti som i
denne perioden ble dømt til åtte år, døde på tukthuset, og ti av seksten som
ble dømt til seks år, døde.</div>
<div class="MsoNoSpacing">
<br /></div>
<div class="MsoNoSpacing">
Marie Olsdatter ble en av disse. Hun bukket under etter å
ha sonet snaut fire av de seks årene hun var idømt. To dager etter at hun døde,
ble hun begravd på tukthusets kirkegård på ei løkke like utenfor tukthusets
murer.<o:p></o:p></div>
<br />
<div class="MsoNoSpacing">
Du kan lese hele historien <b><a href="http://evenshaug.blogspot.no/p/av-oddbjrn-evenshaug-qvindes-personer.html" target="_blank">her</a>.</b><o:p></o:p></div>
Oddbjørnhttp://www.blogger.com/profile/02099131095349775218noreply@blogger.com0