Trosfrihetsverstingene

Vinteren bød på en viktig debatt om ytringsfriheten, og prinsippet er aktualisert på nytt nå når to norske aviser er dømt av Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg. Retten til å ytre seg fritt er en verdi alle gode krefter bør bidra til å verne. Det samme gjelder trosfriheten, som henger nøye sammen med ytringsfriheten. Men det kan virke som om overgrep mot trosfriheten ikke utløser det samme engasjementet som overgrep mot ytringsfriheten. Da for eksempel USAs utenriksdepartement i slutten av mars presenterte en oversikt over hvordan det står til med trosfriheten i ulike land, vakte det liten oppmerksomhet i norske medier.

Mange lange land har problemer med å respektere trosfriheten, Norge ikke unntatt. Men i noen land er situasjonen spesielt ille. USAs UD peker ut åtte land som verstingene, de såkalte ”Countries of Particular Concern” (CPC): Burma, Eritrea, Iran, Nord-Korea, China, Saudi-Arabia, Sudan og Uzbekistan. Dette er altså land der situasjonen er spesielt bekymringsfull. Flere andre land aspirerer til plass på denne lite ærerike listen. Det gjelder land som for eksempel Pakistan, Vietnam, Turkmenistan, Irak, Egypt, Indonesia, Bangladesh og Nigeria.

Når det for eksempel gjelder Saudi-Arabia, slås det fast at det ikke er noen trosfrihet i landet. Myndighetene i Saudi-Arabia forbyr alle andre trosretninger enn den offentlig godkjente retningen av sunni-islam. Landet finansierer også grupper over hele verden som representerer en ekstrem form for intoleranse overfor annerledes troende.

Usbekistan har et regime som er ansvarlig for grove brudd på religionsfriheten. Også i Nord-Korea er respekten for religionsfrihet og andre menneskerettigheter totalt fraværende. Irans frynsete rykte når det gjelder trosfrihet, er velkjent. Spesielt hardt rammet er religiøse minoriteter som bahai, sufi-muslimer og evangeliske kristne. Kina godkjenner en rekke trosretninger, men krever at de troende registrerer seg i offisielt godkjente menigheter og underordner seg landets religionslover. Uregistrerte protestanter og katolikker risikerer å bli trakassert, arrestert og torturert.

Listen over verstingene baserer seg på arbeid som utføres av den amerikanske Trosfrihetskommisjonen (USCIRF), som er oppnevnt av USAs regjering for å overvåke situasjonen i verden når det gjelder samvittighetsfrihet, trosfrihet og tankefrihet, slik dette er uttrykt i FNs menneskerettighetserklæring og andre internasjonale konvensjoner. En egen lov i USA, The 1998 International Religious Freedom Act, krever at regjeringen hvert år fokuserer på bestemte land der myndighetene står bak eller godtar systematiske angrep på trsofriheten.

Trosfrihetskommisjonen er sammensatt av en rekke eksperter på området, og avgir også hvert år en rapport med anbefaling av hva slags politikk USA bør føre overfor de aktuelle landene. Regjeringen tar så stilling til om den vil følge kommisjonens anbefalinger. Loven sier at regjeringen innen 180 dager etter at kommisjonen har lagt fram sine forslag også skal ta konkrete skritt i forhold til de landene som er pekt ut som spesielt bekymringsfulle. Det betyr at USA i sine diplomatiske kontakter med disse landene, må tematisere og fokusere på landets forhold til trosfrihet.