Å leva berre for seg sjølv
er armods liv å leva.
Å gjeva av si overflod
det er ikkje å gjeva.
Trygg er kvar den som feste finn.
Kvar fugl vil søkje reiret.
Å vera til er mykje, men
å høyre til er meire.
Jan-Magnus Bruheim.
Fra diktsamlingen "Årringar", Aschehoug 1987.
Jan-Magnus Bruheim er en stillfarende dikter, en formidler av "Ord gjennom larm", som en annen av hans diktsamlinger heter. Slik også med dette lille diktet som på en enkel og stille måte formidler gammel visdom inn i en oppjaget og larmende tid. Diktet taler sterkt – med sitt budskap om at vi ikke er her på jorden for å leve for oss selv, men for å gi oss selv for andre. I vår individualistiske tid treffer Bruheim meg med sine ord om "å høyre til". Det lille barnet demonstrerer for våre øyne at tilhørighet er et grunnvilkår i menneskelivet. Uten tilhørighet og fellesskap er vi hjelpeløse.
1 kommentar:
Takk for påminnelsen om den gamle skolemannen og lyrikeren.
Et eksemplar av Ord gjennom larm er forhåpentligvis mitt i løpet av dagen.
Og si endelig fra om noen har et lite lager av Årringar de ikke helt vet hva de skal gjøre med.
Legg inn en kommentar