Kan det være så galt?

Danmarks statsminister, Anders Fogh Rasmussen, ble valgt til NATOs nye generalsekretær. Noen har visst problemer med det. I Norge har bl a Aftenpostens redaktør, Harald Stanghelle, skrevet kritisk mot Fogh Rasmussens kandidatur. Han kaller ham en bløffmaker. Stanghelle innrømmer at Fogh Rasmussen har både politisk erfaring og styringsdyktighet, men mener at han mangler troverdighet, samarbeidsforståelse og en dyp innsikt i vår tids viktigste spørsmål.

Det må Stanghelle gjerne mene. Men han overser betydningen av at en sittende statsminister nå blir generalsekretær. Tidligere har det ofte vært en forsvarsminister. Valget av en statsminister gir NATO. Noen kaller også den nye generalsekretæren en ”Bush-puddel” fordi han støttet USAs krigføring i Irak. Men det var han ikke alene om. Jeg konstaterer imidlertid at NATO-landene på jubileumstoppmøtet i Strasbourg i dag samlet seg om Fogh Rasmussen, og de kan da ikke være så fullstendig på jordet at de velger en udugelig person uten tillit. De norske regjeringsrepresentantene på møtet er strålende fornøyd med at Norden for første gang har fått en generalsekretær i NATO.

Valget Fogh Rasmussen satt langt inne for Tyrkia som var sterk motstander hans kandidatur på grunn av hans rolle i karikaturstriden. Han var åpenbart alt for liberal for tyrkerne i den striden. Jeg er ikke sikker på at så mange av NATO-landene er enig med Tyrkia i det. For øvrig synes jeg ikke det smaker særlig godt at Tyrkia nærmest ble ”kjøpt” til enighet ved at Obama lovet Tyrkia en assisterende generalsekretærstilling i NATO.

Gratulasjoner til Fogh Rasmussen og Danmark.