Det er nesten så man ikke tror sine egne øyne når man leser enkelte reaksjoner på tildelingen av Fritt Ords pris for 2009 til filosofen og samfunnsdebattanten Nina Karin Monsen. Stortingsrepresentant André Oktay Dahl (H) er ikke bare forundret over tildelingen, nei, han sier at tildelingen er som om naziorganisasjonen Vigrid skulle ha fått prisen. Og så legger han til de samme beskyldningene mot Monsen som nå florerer på diverse blogger om at hun ”i årevis har trakassert homofile”.
Reaksjonene bekrefter nettopp hva juryen sier i begrunnelsen for tildelingen:
”Årets prisvinner er et eksempel på at det kan medføre omkostninger ved å delta med selvstendige meninger i en offentlighet som er preget av selvsensur og berøringsangst i forhold til brennbare temaer.”
Fritt Ord viser i sin begrunnelse bl a til Nina Karin Monsens nye bok ”Kampen om ekteskapet og barnet” og sier at hun får prisen for sine ”gjennomreflekterte og uavhengige bidrag til en friere offentlig debatt”. I denne boka går Monsen hardt ut mot den nye ekteskapsloven som ifølge henne selv ”likestilte heterofile, kristne ektepar med homofile par – ikke omvendt”. – Slik meningen med loven var. Hun hevder at: ”Barns rett til far, arv og navn ble feid tilside”.
Etter min mening har hun rett. I saken om ekteskapsloven er alle som har innvendinger og godt begrunnede motforestillinger blitt møtt med skjellsord og feid til side. Derfor er Fritt Ords tildeling på sin plass. For øvrig anbefaler jeg Knut Olav Åmås’ kommentarartikkel i Aftenposten. Fra denne siteres:
”Årets vinner, filosofen og forfatteren Nina Karin Monsen, er en slik fri sjel som Norge skulle hatt flere av, enten man liker hennes meninger eller ikke. Siden 70-tallet har hun vært en rød klut for mange fordi hun har synspunkter som bare deles av et mindretall og ofte kalles ”politisk ukorrekte”. Det gjelder angrepene på lovfestingen av likekjønnsekteskapet, motstanden mot kunstig befruktning og velferdsstatens hang til å gjøre mennesker til ofre.”
Les også Klassekampens kommentar.
5 kommentarer:
Hallo!
Synes ikke hun har rett jeg. Å si at hennes ekteskap blir dårligere av at andre kan gifte seg høres bare merkverdig ut fra mitt ståsted.
Når hun også er mot at en skal kunne lære om homofili i skolen og omtales som normalt med hentydninger til pedofili (står i en av hennes kronikkartikler), blir det søkt å gi henne en slik pris.
Virker som om det som skal til er å ha mest mulig ytterliggående standpunkter. Sånn sett har Oktay Dahl et poeng, siden listen nå er lagt for de som har meninger som gir påkostninger senere.
Selv mener jeg kirken og kristendommen har prøvd å ta "hevd" på ekteskapsbegrepet. Som ikke troende reagerer jeg på dette. Ekteskap er noe juridisk mellom to parter, ikke noe religiøst. I allefall ikke for de av oss som ikke tror på noen gud. Derfor reagerer jeg også på de som har vært mot ekteskapsloven ut ifra religiøse begrunnelser. Det er ingen religiøse grunner til å nekte ikke troende eller de som tolker en tro på annen måte sivile rettigheter. En ekteskapslov tvinger ikke konservative muslimer eller kristne til å gifte seg med en av samme kjønn, men gir de som ikke er det en mulighet. Det er bra synes jeg :-)
Mvh Kjetil
Joda, Kjetil. Oktay Dahls intellektuelle perversjoner er en bekreftelse på at "det kan medføre omkostninger ved å delta med selvstendige meninger i en offentlighet som er preget av selvsensur og berøringsangst i forhold til brennbare temaer."
Problemer her er jo at mediene i dag lar politikere som Oktay Dahl slippe unna med sterke karakteristikker uten kritiske spørsmål.
Det er jo en ting, men verre er det at det er en moral her som ser ut til å ha gått i glemmeboken i det gamle dannelses Høyre.
En ting er at du ikke skal vitne falsk mot din neste. Det er det jo fritt fram for når politikere blir bedt om å begrunne og rimeliggjøre sine karakteristikker og anklager.
En annen ting er at når du fremsetter en sterk karakteristikk av andre folk offentlig, så er det ikke bare du som har bevisbyrden på din side, men du har en moralsk forpliktelse til å begrunne dine anklager. Men noen slik forpliktelse ser det ikke lenger ut til at våre politikere føler, eller våre medier synes det er relevant å drepe et fett oppslag med.
De ville heller her kjøre en føljetong, der Nina Karin Monsens så skulle få slippe til å forsvare seg mot Oktay Dahls anklager.
Men det blir jo å snu bevisbyrden.
Det er jo ikke slik at hvem som helst kan påstå hva som helst om hvem som helst, og så er det like gyldig grunn til oppslag i media som det begrunnede og rimelige, og så er det da opp til den som blir utsatt for det, å bli konfrontert med det.
I sum blir dette da en ydmyking, i stedet for debatt. Og de som er litt kjent med dialogteori de vet jo at ydmyking er eristikkens mål. Og dette er en intellektuelt umoden dialogform.
Et annet eksempel på det samme så vi i all den støyen og ståheien som oppstod etter Siv Jensens landsstyremøtetale, der hun slo fast et "nei til religiøse særkrav". Dette var jo noe som kom på bagrunne av flere saker - blasfemi, hijab etc. - som er av stor prinsipiell betydning. Her hadde da regjeringen vist seg å vakle og vingle.
Men der klarer da pressen å gjøre dette til noe helt annet, med et hardkjør der de også etter at sirkuset var over, følger etter Siv Jensen, snur bevisbyrden og bruker det ubegrunnede og urimelige som de ikke har stilt et eneste kritisk spørsmål om, for å konfronterer og ydmyke Siv Jensen.
http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/politikk/article3019753.ece
Det som er kjernene i problemet er at vi har en presse her i landet som ikke lenger føler seg forpliktet på siviliserte normer, og derfor gir kranglekunstnere som Oktay Dahl fritt spillerom.
Tja, atb, noen av oss, eller egentlig, de fleste av oss, er vel heller overrasket (nei ikke nå lenger) over at frøken Jensen får lov til å komme med usannhetene sine uten å bli stilt spørsmål.
Men, som en lokal journalist fortjenestefullt innrømmet for et par år siden: FrP har de morsomste (les fuktigste) festene, og hvis en journalist skriver noe negativt om dem, så blir de ikke invitert på festene.
De som er interessert i å lese noen av Monsens artikler om ekteskapsloven, finner rundt 10 av dem på
http://www.bevarekteskapet.no/bevarekteskapet/kronikker_/
Det er interessant og tankevekkende lesning.
Til Raagraaum,
Din "innvending" med henvisning til bullshitting om FrP og Siv Jensen er selvfølgelig komplett irrelevant. Men ikke misforstå. Din innvending hadde vært fullstendig irrelevant enten din bullshitting var bullshitting eller ikke.
Her kan du lære mer om den politiske ukulturen bullshitting, som desverre kommer på løpende bånd fra partienes boilerfrabrikker:
http://www.frittforum.org/Artikler-og-kommentarer/Kunnskap/bullshitting.html
Legg inn en kommentar