måte overprøvde generalsekretærens grundige behandling av saken, og dermed handlet stikk i strid med sine egne retningslinjer for behandlingen av slike saker, sier Tulluan nå rett ut at han beklager hovedstyrets vedtak. Særlig beklager han at den kvinnen saken gjelder har fått store tilleggsbelastninger gjennom vedtaket. Det er modig gjort og avtvinger respekt.Normalt ville vel en daglig leder av en organisasjon ha vurdert sin stilling etter at hovedstyret på en så utidig måte desavuerte hans saksbehandling og konklusjon. Men Tulluan sier at man pleier å ha takhøyde i NLM. Hovedstyrets formann snakker ikke om takhøyde. Han sier ingen ting om hvorvidt Tulluans beklagelse, som i virkeligheten er en sterk kritikk av hans eget hovedstyre og overordnede, vil få noen konsekvenser for generalsekretæren. Jeg har tidligere gitt uttrykk for at det må være vanskelig for Tulluan å leve med hovedstyrets vedtak. Med sin beklagelse av vedtaket har Tulluan spilt ballen over til hovedstyret, som nå må få store problemer med å gå videre med sin generalsekretær.
6 kommentarer:
Har du vurdert skyldspørsmålet før du skrev denne kommentaren, eller er det en helt uinteressant problemstilling?
Håper du er med på følgende tankeeksperiment: På en eller annen måte blir det åpenbart for alle at den anklagede er uskyldig. Hadde du da hatt behov for å endre kommentaren din? Ville hovedstyrets vedtak da kommet i et annet lys?
Du er opptatt av forholdet mellom hovestyre og generalsekretær. Er du også opptatt av hva som er sannheten i selve overgrepssaken?
Ja, hovedstyret brøt med egne retningslinjer. Men er det noen som kan bryte med disse retningslinjene er det vel den instans som har vedtatt de? Kanskje de har kommet til at de ikke er gode nok på noen områder?
Hva vet vi om hva som er bakgrunnen?
Mitt svar på ditt spørsmål er gitt i en tidligere kommentar på bloggen min, se 10. september.
Jeg har lest det du skrev 10 september, men kan ikke se at innlegget svarer på det viktigste spørsmålet: Hadde hovedstyrets vedtak kommet i et annet lys om det i morgen ble klart for alle at en uskyldig var anklaget?
Spørsmålet ditt er akkurat like hypotetisk som om det i morgen ble klart for alle at anklagede var skyldig. Pussig at du ikke kan se det poenget at ingen utenforstående kan vite om anklagede er skyldig. Og når det gjelder den/de som har fått den ubehagelige oppgaven å vurdere anklagen, kan de aldri komme lenger enn å komme til en sannsynlighetsovervekt.
En siste kommentar. Selvsagt er begge deler hypotetisk. Og det er helt rett som du skriver at ingen utenforstående kan vite om anklagede er uskyldig eller ikke.
Men det som er sikkert er at enten er vedkommende uskyldig eller så er han det ikke.
Dersom han er uskyldig er det forholdsvis liten forskjell på om hans egen arbeidsgiver sier at han er skyldig eller at de sier at han mest sannsynlig er skyldig (sannsylighetsovervekt).
Jeg spør meg om arbeidsgiver har kompetanse til å vurdere dette. Det er så pass alvorlig å stemle et menneske slik at de kanskje burde latt være når de ikke er helt sikre. Jmf. advokatens leserbrev i VL. Det hovestyret gjorde var å si at skyldspørsmålet vil vi ikke si noe om. Det burde kanskje generalsekretæren også gjort.
Vi som står helt utenfor bør i hvert fall være forsiktige med å si noe om skyldspørsmålet. Men jeg opplever at du støtter generalsekretæren i hans vurdering om nettopp det. Det kan du selvsagt gjøre ut fra at du har tillit til han. Men jeg syns det er et noe tynt grunnlag i en så alvorlig sak.
Dette er en vanskelig nok sak for de som er involverte. Utenforstående har lite grunnlag for å velge side.
Godt å se at du nå erkjenner at ingen utenforstående kan kjenne sannheten i en sak som denne. Derfor har jeg heller aldri uttalt meg om skyldspørsmålet – eller støttet generalsekretæren i hans vurdering av skyldspørsmålet. Jeg har altså ikke ”valgt side”, som du skriver. Det burde heller ingen andre utenforstående gjøre. Derimot har jeg kritisert NLMs hovedstyre for at de har brutt sine egne retningslinjer i behandlingen av slike saker. Du har tidligere skrevet at det står det hovedstyret fritt å gjøre. Jo, det kan hovedstyret selvfølgelig. Men prisen er at hovedstyret med det svekker den tilliten man bør kunne ha til NLM i slike saker. Det er alvorlig – og altså etter min kritikkverdig.
Både du og advokaten stiller nå spørsmålstegn ved generalsekretærens kompetanse til å behandle en slik sak. Men hovedstyret har jo pålagt generalsekretæren jobben, og dermed gitt nettopp han kompetansen til å behandle overgrepssaker i organisasjonen. Det er nettopp når sakene blir vanskelige at det er viktig å holde tunga rett i munnen. Det har hovedstyret ikke gjort i dette tilfelle. Om jeg har tillit til generalsekretæren er ikke spesielt interessant. Derimot er atskillig mer interessant om hovedstyret i NLM har tillit til sin generalsekretær. Hovedstyrets handlemåte tyder ikke på det.
Legg inn en kommentar