"Dønn ærlig"

Fra skyhøye bokstabler titter hun fram, fru Hagen. Elskerinnen, sekretæren og hustruen har skrevet bok. I omtaler og anmeldelser berømmes hun for å være ærlig, eller ”dønn ærlig”, som det heter i en av de siste anmeldelsene. Ærligheten består bl.a. i at hun strør om seg med grovt nedsettende personkarakteristikker av mennesker hun har møtt – i politikken spesielt.
Å være ærlig er en egenskap vi alle verdsetter. Men – som Henrik Syse påpeker i en artikkel om moderasjon i utskeielsenes tid i Aftenposten nylig – ”også ærlighet må forvaltes med moderasjon”.
Det er bra å være ærlig om hva man mener om saker. Men hva er det som er så beundringsverdig ved å uttrykke den ”mening” at jeg synes et annet menneske er en drittsekk? Det er en form for ærlighet som ikke tjener noen annen hensikt enn å forsimple samfunnsdebatten og fylle opp en bankkonto.
Bokstablene skal få stå i fred for meg.