Stormannsgalskapen i fotballen

Det er på tide at toppklubbene i fotballen begynner å orientere seg i virkelighetens verden. Alt for lenge har klubbene vært styrt ut fra stormannsgale forestillinger og vært drevet økonomisk på en måte som ikke har vært bærekraftig. Inntil nylig har den uforsvarlige driften blitt betalt av rike onkler som har trivdes i det hyggelige medielyset som den slags gavmildhet fører med seg.

Starts daglige leder setter ord på situasjonen når han sier at Tippeligaen har vært ”en kunstig boble”. Rosenborgs Skutle sier at klubbene først og fremst har et kostnadsproblem knyttet til høye spillerlønninger. Når middelmådig spillere hever lønn i flermillionklassen, sier det seg selv at mye er galt. Som alle andre i anstendig arbeid, er også fotballspillere sin lønn verdt. Men det lønnsnivået norske fotballklubber har praktisert i flere år nå, har vært fullstendig ute av proporsjoner. At klubbene tvinges til å bringe lønningene ned på et mer fornuftig nivå, er bare bra. Jostein Flo spår at det blir et rekordstille overgangsvindu i sommer. Jeg er slett ikke så sikker på om det gjør noe. Også i utlandet, der økonomien i fotballen er hinsides all fornuft, begynner man å få problemer. Liverpool i dyp gjeldskrise, er dagens nyhet.

Nå er det finanskrise, og de rike klubbvennene har andre ting å bruke pengene sine på. Dermed er så godt som alle klubbene mer eller mindre i krise. Dagbladets intervjurunde blant Tippeligaklubbenes daglige ledere bekrefter situasjonen. Stabæk melder at klubben ikke lenger er i stand til å betale regningene sine. Hovedårsaken er nybygde Telenor Arena, som ble langt dyrere enn først antatt. Men der er det fortsatt en rik onkel som stiller opp. Moss er på kanten av stupet. Uten en redningsaksjon i siste liten, er klubben konkurs. Dagbladets Esten O. Sæther skriver i en kommentar at det historisk sett bare er plass til tre store lag i Norge. Noen mener for mange lag sikter alt for høyt og forstrekker seg, og Rosenborgsjefen mener vi burde fått en sanering av toppen i Tippeligaen. Antagelig er det riktig.

Selv om bare noen få klubber vil ha økonomiske grunnlag for å være i toppen over tid, betyr ikke det nødvendigvis at ikke andre lag fra tid til annen kan hevde seg i toppen. Sammenhengen mellom en sterk økonomi og prestasjoner er ikke absolutt, i hvert fall ikke over et tidsperspektiv på bare én sesong. Ballen er rund gjennom hele sesongen. I så måte håper jeg virkelig at en klubb som for eksempel Mjøndalen, fortsetter å prestere godt. Mjøndalens trener har etter det jeg vet 150 000 kroner i året for å trene klubben, og samtlige spillere har jobb ved siden av fotballen. Sist søndag slo Mjøndalen HamKam, som har et budsjett som er seks ganger større enn Mjøndalens. Vel, Mjøndalen vil antagelig få nok med å klare seg i Adeccoligaen, men du verden så moro det hadde vært om de hadde klart å klå flere av sine mer ”velstående” konkurrenter.

I mellomtiden får vi se hvordan det går med landslagets forsøk på å VM-kvalifisere seg. For en gangs skyld passer betegnelsen skjebnekamp når Norge nå møter Makedonia.