I dag ville Anne Frank ha fylt 80 år, hvis hun hadde fått leve. Hun døde bare 15 år gammel. Anne Frank var jøde, født i Frankfurt am Main 12. juni 1929. Familien flyttet til Amsterdam i Nederland i 1933. Under den tyske okkupasjonen levde hun og hennes familie i skjul for nazistene i et anneks til farens kontorbygning i Prinsensgracht 263 i Amsterdam fra juli 1942 til de to år senere ble angitt og sendt til konsentrasjonsleir i Tyskland. Sju måneder senere, bare en uke før den tyske kapitulasjonen i 1945, døde Anne av tyfus i konsentrasjonsleiren Bergen-Belsen. Bare hennes far, Otto Frank, overlevde krigen.
Under de to årene i skjul skrev Anne Frank en dagbok, som hennes far fant igjen etter krigen i kontorbygningen. Otto Frank sørget for at dagboken ble utgitt i 1947. Den ble oversatt til en rekke språk. Boka ble en litterær sensasjon og har beveget lesere verden over. Boka er også dramatisert for scenen.
Bygningen i Amsterdam der familien gjemte seg, ble i 1960 gjort til museum, Anne Franks Hus. Museet forteller om familiens historie, men også om jødeforfølgelsene, rasisme og nynazisme. Jeg besøkte Anne Franks Hus for noen år siden. Det gjorde et sterkt inntrykk å se rommene der tenåringsjenta Anne levde og skrev ned sine drømmer, tanker og refleksjoner.
De originale skrivebøkene som Anne Frank skrev dagboken i, har til nå vært oppbevart i det nederlandske instituttet for krigsdokumentasjon. Enkelte av originalmanuskriptene har sporadisk vært utlånt til museet i Anne Franks Hus. I går kunngjorde den nederlandske kulturministeren at alle skrivebøkene og arkene hun renskrev dagboka på, skal stilles ut permanent i Anne Franks Hus. Det vil gjøre et besøk enda mer interessant.
Nødvendigheten av museet og andre museer som dokumenterer nazistenes ugjerninger og dagens nynazisme illustreres av historien om den amerikanske nynazisten James von Brunn, som er siktet for overlagt drap på en vakt ved Holocaust-museet i Washington. Han hevder at Holocaust og Anne Franks dagbok er en bløff.
4 kommentarer:
Fantastisk bok!!! ALLE bør lese den for å få litt bedre innsikt i hvordan det må ha vært for folk.
Jødhatet kjenner ingen grenser. Med jevne mellomrom blomstrer det opp. Idag er det muslimene som er fanebærerne. Igår var det nynazistene. Helt utrolig å se hvordan det blir godtatt å legge all skyld over på ett folkeslag. Israel har en dårlig politikk overfor palestinerne men det kan ikke rettferdiggjøre hatet mot jøder som en folkegruppe. Jeg har ingenting imot Islam som jeg ikke har imot andre religioner, men måten muslimer omtaler jøder på gjør meg kvalm.
Unnskyld Kniv, men gjør ikke du nettopp samme feil - ved å ukritisk å bruke begrepet "muslimer" som et kollektivt begrep?
Opp gjennom Europas historie har da også muslimer vært utsatt for å bli gitt et ganske så grovt fiendebilde, eller?
Hei raagraaum. Artig navn..
Jo jeg faller for eget grep der, men siden alle muslimer jeg har snakket med om dette sier rett ut at de er lært opp til å hate jøder er det lett å generalisere litt. Heldigvis er ikke de samme muslimene like hatefulle som oppdragelsen deres skulle tilsi. Dessuten liker jeg muslimer. Muslim muslim muslim. Jeg liker ordet også.
Likevel kan jeg ikke sitte å godta at jødehat blir spredt i Allahs navn. Det er en vederstyggelighet.
Legg inn en kommentar