tirsdag 30. juni 2009

Hysteri over alle grenser

Michael Jackson var utvilsomt en stor artist. En av de absolutt største. Jeg aksepterer derfor at hans alt for tidlige død skaper stor oppmerksomhet og stor sorg blant hans mange fans over hele verden. Men det hysteriet som har utspilt seg etter hans død sist torsdag, og langt på vei også fortsetter, går etter min mening over alle grenser, og er en studie verdt av forskere innenfor ulike fagområder. Når det meldes at mange fans har tatt livet sitt i fortvilelse over at Michael Jackson er borte, må en spørre hva slags verden vi lever i.

Nettavisene har i dagene etter meldingen om hans død flommet over av oppslag om vesentlig og uvesentlig i forbindelse med artistens bortgang. For et par-tre dager siden telte jeg hele 22 oppslag om Jacko på startsiden til VGs nettavis. I dag, seks dager etter hans død, er han fortsatt toppoppslaget. ”Nyheten” som Norges største avis prioriterer på topp i dag, er opplysningen om en 25-åring som stengte sushibaren sin i Oslo og dro rett til Los Angeles da han fikk nyheten om at Jacko var død. Jeg respekterer mannens sorg over å ha mistet sitt store idol, men hvilken nyhetsverdi historien har, er jeg noe mer i tvil om. Det samme gjelder opplysningen om at billettene til Londonkonsertene blir samleobjekter. Det spekuleres uhemmet om resultatet av obduksjonen og hva han har brukt av medisiner. Dagbladet melder om spekulasjoner om hans testamente, der visstnok hans far ikke skal være tilgodesett. Så vet vi det også. At et kjendisblad betaler 3 mill for et bilde av artisten i sykebilen, muligens tatt etter at han var død, føyer seg inn i bildet av hva enkelte medier kan få seg til å gjøre når det dreier seg om et menneske som blir kalt et ikon. Nå blir det visstnok likskue på Neverland. Dit vil også en nordmann som har skrevet bok om Michael Jackson for å se den døde. Men noen begravelse på Neverland blir det visstnok ikke, skal vi tro avisene, og det må vi kanskje?

Beklager, jeg synes det begynner å bli nok.

Oppdatering: Nå har VG Nett kjørt nøyaktig den samme ruten som ambulansen kjørte da Michael Jackson ble kjørt til sykehuset forrige torsdag. Interessant? Og hele verden kan nå av en eller annen grunn få lese hans testamente.

12 kommentarer:

Jørgen sa...

Må si meg helt enig, et sted går grensen, ta f.eks flykræsjet, det er vel en litt viktigere nyhet en "mannen som stengte sushi baren i oslo for å sørge"

Anonym sa...

chasuem
Endelig et fornuftig menneske. Det får være måte på å "sørge". Om han var fantastisk flink med musikk, så var han bare en mann!

Anonym sa...

Så enig - så enig! Fan eller ikke fan...man må få et perspektiv på hele saken.
Massehysteri og massesuggesjon....
Hvilken forskjell gjør det for verden i det store og hele at MJ er død eller ikke?? Man KJENTE ham ikke engang!!!
Synes synd på ungene han hadde da, og håper de får en normal oppvekst, og at det er noen der som tar seg av dem for deres egen del - og ikke for publicy eller penger....

Jørgen sa...

Kan vel si meg veldig lei av alle jacko overskriftene som herjer nå, ikke er det bare useriøst lenger, men ganske tragisk når man leser at fans tar liv av seg selv. Nå har han ganske mange dager med medias øye, på tide med at andre viktig nyheter kan komme til

Anonym sa...

Jeg har akkurat sittet og lest alle nyhetene om Michel Jackson`s bortgang. Dette fikk meg til å reflektere over en del ting. Blant annet over mye av det som er skrevet i denne bloggen.
Media er svært markedsorientert og deres mål er profittmaksimering. Dette resulterer i at nyhetene består av det folk flest ønsker å lese, i motsetning til hva som ville ha vært størst nyhetsverdi for samfunnet. Dette sier vel egentlig mye om samfunnet i dag!
Det er ikke første gangen at mediene har vært fulle av opplysninger som heller burde passet inn i et sladre magasin. Eksempelvis kan det nevnes saken om Bill Clinton og Monica Levinski! Det ble brukt mer penger på å etterforske denne saken enn 9/11!

Anonym sa...

Norge er et lite land , med VG som informant !! Jackson gikk ut av førsteoppslaget i NY Times og LA Post for flere dager siden .

Angremont sa...

Jeg tror at mye av det som her omtales som hysteri er et utslag av hvor fjernt fenomenet 'døden' er blitt for mange i dag. Gjennom sterile sykehus og forvirrende familiekonstellasjoner har vi fjernet oss så langt vi kan fra dette som er det naturligste av alt ved siden av fødsel. Forleden da jeg ruslet over gravlunden på St. Hanshaugen - hvor de fleste gravene stammer fra 1800-tallet - slo deg meg, at dersom et barn gikk forbi her i dag må det ha trodd at å dø var noe man gjorde i gamledager. Jeg tror oppriktig at Michael Jackson's (som gjennom medias fokus til de grader var til stede i vår trivielle hverdag) død, for en hel del unge, var deres første møte med døden. Jeg tror at det forklarer en hel del av interessen som nå vies Michael Jackson, foruten den virkelige fansens (som inkluderer meg) naturlige sorg.

Spaniasol sa...

Angremont sier noe veldig viktig her. Døden er ukjent. Samtidig som tidsalderen roper etter helter. For enhver pris. De heltene er også mennesker. Og jeg frykter det har vært svært uverdige tilstander i Jackson-hjemmet i svært mange år. HVOR ille, og HVA det har dreid seg om, har jeg egentlig ikke noe behov for å vite.

Anonym sa...

Dette har også med å gjøre at vi er et bittelite land med medier som skal oppdateres konstant døgnet rundt. Det skjer helt enkelt fryktelig lite av særskilt nyhetsverdi her i verdens tryggeste land. Når vi attpåtil visste at Jacksons død, spesielt ved et slikt scenario, ville føre til komplett galskap i mediene... Tja, jeg synes vel at det er helt som forventet.

Anonym sa...

Når jeg var 9 år syntes jeg det var helt perverst at the Beatles hadde splittet lag, og forestilte meg at noe godt hadde tatt ende og at 70-tallet kom til å bane vei for en langt hardere verden.
Mitt instinkt hadde dessverre rett.
Det tok circa ett år fra den fabelaktige månelandingen til min mor hadde tatt livet av seg med barbiturater, Morrison, Hendrix , og Joplin kom i rask rekkefølge efter.
Det var plutselig mye mindre Lyckliga Gatan og mye mer forvirring og ondskap, for folk visste ikke hvor dette skulle ende.
Soviets konstante kommunist- og atomtrusel, det var kun gråskala på himmelen, maten smakte dritt og hel verden ble et forbanna møkkahøl (vel, det er en subjektiv beskrivelse, men:) Lærerne på ungdomsskolen var rekruttert av AKP(m-l) Og de hadde ikke noe godt i posen.
Det var et mega-reality crash.
Slikt setter spor.
Men har mennesket lært noe?
Selvsagt ikke. Vi er faen sokke meg mer primitive enn maur.
Og så for bare å kødde det skikkelig til når man trodde det knapt kunne bli verre, og minst tre av mine nære venner også hadde tatt kål på seg, så kom 80-tallet.
Ugh. Jeg trenger en drink.
En stiv en.

Olli sa...

Du er like pr-kåt som avisene er til å trykke repotasjer. Du får jo linket bloggen din til artikkelen, ikke verst hva?????

Anonym sa...

Det er dumt at folk begår selvmord,fordi MJ er død, men på en annen side viser det også hvor stor han var. Mange har vært fan av han i alle år, selvsagt er det hardt for dem å akseptere at han er borte. Han var jo ikke bare en popartist, han gjorde mye for andre mennesker. Han var en geni, som fortjener å bli hedret av alle. Man kan dra til fattige strøk i f.eks Asia, der de ikke har tilgang til mat,tv eller noe annet, til og med de kjenner til MJ. Selvsagt blir det mye avisoverskrifter når en sånn person dør. Det er ingen over og ingen ved siden av MJ. Elvis var stor, men føler ikke at han er i nærheten av MJ. Michael jackson vil alltid leve videre igjennom musikken sin.RIP KING OF THE POP!<3