For en tid siden stod jeg i en kassakø i en dagligvarebutikk. Da mannen foran meg skulle til å betale, sa han til kassadamen:
- "Skal du ikke spørre meg?"
- "Spørre deg??"
- "Ja, spørre meg!!"
- "Hva skal jeg spørre deg om da?" Kassadamen var nå sånn passe forvirret.
- "Om barnebarnet mitt, selvfølgelig, jeg fikk et barnebarn i natt!" sier mannen. Damen smilte og gratulerte mannen, som samlet varene sine og forsvant bestefarlykkelig ut av butikken, mens enkelte av oss gråhårede i køen kjente oss igjen.
Jo, det kan oppleves sterkt å få barnebarn. Noen opplever det så sterkt at de går nærmest helt ”bananas”. Det gjelder både kvinner og menn. En sa det slik: "Hvis jeg hadde visst hvor flott det er å få barnebarn, hadde jeg fått dem først."
Forskere har prøvd å finne ut hvilken betydning og mening det har for folk å ha barnebarn. Mange svarer med å henvise til at barnebarn innebærer det vi kan kalle ”biologisk fornyelse” og ”biologisk kontinuitet”. For eksempel: ”Gjennom barnebarna opplever jeg på en måte at mitt liv fortsetter inn i fremtiden.” – ”Gjennom barnebarna føler jeg meg ung igjen”.
En mormor oppsummerer det mange besteforeldre antagelig føler: ”Når jeg ser barnebarna mine, så blir jeg fylt med en følelse av noe meningsgivende. Livet går videre, og jeg kan som mormor være med å plante noe i deres barndom. jeg vil lære dem at livet er et godt sted å være, og at det er noen som de kan stole hundre prosent på”.
Noen av mine lesere har kanskje barnebarn. Dere kan jo etter å ha lest dette tenke litt over hvilken betydning og mening har det for dere å ha barnebarn?
4 kommentarer:
Ikke bare barnebarn men også et oldebarn. Og det blir liksom bare likere hele tida.
På feelingen - det her er noe som ligger dypere i hjernen enn bevissthetens område. Vi gjenkjenner noe, og det fra første møte, om det så er på fødestua.
Det hender noe av det samme finnes hos yngre slektninger litt lenger ut i familien: Noen av disse kan være som om vi har kjent hverandre hele livet - og så møtes vi første gang som voksne.
Men det er vel kanskje ikke så rart at evolusjonen har "favorisert" slike reaksjoner?
Til raagraaum: Mulig du har et poeng her. Denne tenkningen kan minne om den amerikanske besteforeldreforskeren Arthur Kornhabers teori om besteforeldreskapet. Har presentert hovedpunkter i den bl a i denne artikkelen: http://www.besteforeldre.no/Om%20besteforeldre/Arthur_Kornhabers_teori.htm
Kikka gjennom artikkelen i linken, og hvis været holder kan det hende n drar på biblioteket og leser artikkelen din i NPT (sjøl om han egentlig har slutta med det faget).
Sånn umiddelbart leser vi en lege som har lite greie på evolusjonsbiologi/psykologi - og en mengde sympatiske synspunkter.
I alle fall for de av oss som er besteforeldre og det som bedre er.
Sånn reint kort:
Det kan se ut til at Kornhaber (eller du?) blander sammen evolusjonært betinget og hensiktsmessig i dag. Det er en alvorlig feil, fordi vi da ikke forholder oss til hva evolusjon er/hvordan den virker.
For å si det kort - det som var hensiktsmessig på de store slettene der menneskene evolverte til mer eller mindre det vi er nå, behøver ikke være hensiktsmessig i dag.
Og det som var hensiktsmessig da (for genenes overlevelse og viderebringing) kan jo også teoretisk være forklaring på negative reaksjoner og handlinger.
Det er jo alltid en mulighet for at en kan ha misforstått, men jeg tror jeg har forstått Kornhaber rett. Dog kan det være at en kort presentasjon gjør ham urett. Jeg er for øvrig meget kritisk til hans forskning. Han er metodisk svak og teoretisk spekulativ. Men han har gjort en kjempejobb med foreldreopplysning, og er et stort navn i USA på det området.
Legg inn en kommentar