23. juni 2009

Idretten og fylla

Avisene har store oppslag en norsk undersøkelse som viser at mennesker som har drevet med idrett, og spesielt lagidrett, oftere kan fortelle at de har vært fulle enn andre. Undersøkelsen er foretatt blant ca 3200 ungdommer fra hele landet og resultatene er publisert i desembernummeret av det internasjonale tidsskriftet Addiction. Det som gjør denne undersøkelsen spesielt interessant, er forskerne har fulgt de samme ungdommene over flere år. De ble første gang spurt om sin alkoholbruk da de i 1992 var i alderen 13-19 år. Senere ble de fulgt opp med jevne mellomrom tre ganger, siste gang i 2006, da de var i alderen 27-33 år. Forskerne fant altså at når ungdommene var blitt voksne, var det en større andel blant dem som hadde vært engasjert i idrett, som hadde vært fulle enn blant de ikke-idrettsaktive.

Det er liten grunn til å bli overrasket over dette resultatet. Som forskeren selv peker på i et intervju i Aftenposten, er alkoholbruk i stor grad en sosial aktivitet, spesielt blant unge mennesker. Å drikke alkohol læres i sosiale sammenhenger. Idretten generelt og lagidrettene spesielt tilbyr et sosialt fellesskap som man kan trives i. Vi vet at alkoholbruk har en status og posisjon i vår kultur som knapt noe annet nytelsesmiddel. Ikke minst forbindes alkoholbruk med fest og moro. Innenfor enkelte lagidretter, og spesielt fotball, er øldrikking en viktig del av kulturen. At ungdom som har drevet med idrett, etter hvert drikker relativt mye alkohol, vitner derfor om at idretten bidrar effektiv til å sosialisere til den dominerende kulturen i vårt samfunn. Ingen holdningskampanjer eller aksjoner mot alkoholbruk fra idrettens egne organisasjoner klarer å overbevise unge mennesker når voksenkulturen i virkeligheten vitner om det motsatte. Alkoholbruk er et voksent privilegium. Når man så blir voksen, gjør man som de voksne.

Den samme undersøkelsen viser for øvrig en annen utvikling når det gjelder røyking og bruk av hasj. Utslagene er riktignok ikke så store, men ungdom som har bakgrunn i organisert idrett røyker mindre og bruker mindre hasj enn annen ungdom. Heller ikke det overraskende. Røyking er ikke lenger sosialt akseptert, og bruk av hasj har aldri vært det i vårt samfunn. Å drikke alkohol, er sosialt akseptert og en del av den dominerende kulturen i idretten som i samfunnet for øvrig. Røyking er ikke det. Idretten bidrar også her til å sosialisere til det som er normalt i samfunnet.

Personlig har jeg liten tro på at idrettens egne organisasjoner klarer å gjøre noe med idrettens bidrag til å øke fylla i befolkningen. Dertil er viljen blant idrettens ansvarlige ledere til å endre voksenkulturen i idretten for liten. Derimot har jeg tro på at det kan være mulig å skape motkulturer som er forankret i idealer som har en klar front mot den dominerende voksenkulturen på dette området. Kristen Idrettskontakt (KRIK) har vist at det er mulig. Det er tankevekkende at muslimske ungdommer som ønsker å drive idrett i et alkoholfritt miljø, må søke til dette kristne miljøet hvis de skal få det alkoholfrie idrettsmiljøet de ønsker.

Apropos:I Sogndal vil man slå et slag for en sunnere livsstil og forbyr derfor salg av brus på fotballkampene. For en tid siden uttrykte tidligere landslagskeeper i fotball Erik Thorstvedt bekymring for Norges muligheter til å få EM i fotball fordi prisen på øl i Norge er så høy.

2 kommentarer:

Hans sa...

Denne undersøkelsen kunne virkelig vært spennende om den hadde tatt med snus også. Om idretten er med på å dempe røykingen, så tror jeg den i desto større grad er med på å ''produsere'' snusere. Spesielt i lagidrettene fotball, ishockey og håndball ser snus ut til å ha hatt en eksplosiv utvikling. Ikke bare for gutter, men også jenter.

Line Hurrød, Idrettsforbundet sa...

Idrettsforbundet har reagert på Aftenpostens misvisende oppslag om idrettsungdom og alkoholbruk. Vi har også fått mange henvendelser om dette, og ønsker i den forbindelse å publisere vårt tilsvar (som på trykk i Aftenposten 26. juni).

Ikke mest fyll blant idrettsungdom

I forsideoppslaget i Aftenposten 23. juni gir tittelen ”Mest fyll blant idrettsungdom” et helt galt inntrykk av fakta. Både artikkelen og tallene fra Lars Wichstrøms rapport viser at idrettsungdom faktisk drikker sjeldnere enn ungdom utenfor idretten.

Idrettsungdom debuterer senere med alkohol og drikker mindre enn ungdom som ikke driver idrett. Det hadde vært fint om foreldre som sender sine barn til idrettslagene hadde fått vite dette. Tittelen til saken gir dessverre inntrykk av det motsatte.

Rapporten viser at bildet endrer seg når det gjelder unge voksne over 20 år, der de som driver lagidrett drikker mer enn jevnaldrende utenfor idretten. Dette er heller ikke en situasjon idrettsbevegelsen ønsker seg, men det er tross alt noe helt annet enn hva man får inntrykk av fra Aftenpostens tittel.

Norsk idrett er opptatt av at barn og unge skal oppleve et trygt og godt idrettsmiljø med voksne som gode rollemodeller. Vi ønsker å fremstå som en organisasjon som jobber mot bruk av alkohol i idrettssammenheng. Vi mener at foreldre trygt kan sende sine barn og ungdom til idretten. Holdninger og verdier må man jobbe kontinuerlig med. Dette er et langsiktig og omfattende arbeid som ikke blir lettere av at det blir skapt feilaktige inntrykk gjennom media.

Idretten har vedtatte retningslinjer mot alkohol, som også dekkes av vårt lovverk. Vi har i mange år samarbeidet tett med Helsedirektoratet, også om prosjektet TimeOut, som handler om gode idrettsmiljøer og forebygging av alkohol og tobakk. Vi er medlem i ”Av og til”, som setter idretten som ett av åtte områder i samfunnet som bør være alkoholfrie.

Det er derfor nedslående å få presentert en så unyansert og misvisende inngang til dette tallmaterialet. Etter at artikkelen sto på trykk har vi fått mange henvendelser som sier at det er trist at en så feilaktig tittel i en så viktig sak skal få stå uimotsagt. Det synes vi også.

Se:
http://www.idrett.no/t2.aspx?p=9855&x=1&a=252133