Opposisjonen på Stortinget har bestemt seg for å fremme mistillitsforslag mot nærings- og handelsminister Sylvia Brustad for hennes håndtering av Akersaken, som etter opposisjonens mening er ”svært kritikkverdig”. Mistillitsforslaget omhandler bare Brustads håndtering av de omstridte intern-transaksjonene, noe som gjør at også Frp kan slutte seg til det.
De rødgrønne partiene har flertall på Stortinget og vil helt sikkert slå ring om Brustad. Ikke desto mindre rammer mistillitsforslaget regjeringen på et ømt punkt, eierskapspolitikken, som er blitt fullstendig kompromittert gjennom Akersaken. Og for Brustad personlig vil dette være et vel fortjent prestisjenederlag. Det er første gang en av statsrådene i den rødgrønne regjeringen har fått et mistillitsforslag mot seg. Dette bør være begynnelsen på slutten for Brustads statsrådkarriere. Hun har bestyrt minst ett departement for mye.
6 kommentarer:
Jeg må si jeg undrer når jeg leser bloggposter som dette. Velfortjent mistillitsforslag, sier du. Hva har egentlig statsråden gjort for å "fortjene" dette? Fremforhandlet avtalen med Aker? Nei, det skjedde under Dag Terje Andersens styre i NHD. Tapt penger på avtalen? Nei, eierskapet er langsiktig, og poenget med det aktive eierskapet er blant annet å bidra til vekst gjennom å finansiere FoU-foretak, som inngår i denne pakken. Formulert seg i krasse vendinger i pressen? Ja, der har vi kanskje noe, noen ukloke kommentarer var det. Men det har det da vært hos alle parter i denne saken. Forventet at Aker-systemet ikke skal gå bak ryggen på en hovedeier? Absolutt. Og selv den mørkeblå dagspressen har ment Aker og Røkke sine vendinger har gått utenfor vanlig forretningsmoral.
Men det hele hviler på premisset at dette er en dårlig deal i utgangspunktet, og at staten har tatt feil i sine vurderinger. Det er det vanskelig å føre bevis for. Det er et klassisk eksempel på polarisering i den offentlige politiske debatt. Hver gang noen "gjør noe galt" kaster den andre fløyen seg over saken som hyener. Denne gangen er det de rødgrønne som får unngjelde, neste gang er det de blå. Sak er mindre viktig enn posisjon. Opposisjonen spiller nå inn et mistillitsforslag de vet ikke vil gi andre effekter enn dårlig presse for sittende regjering. Og opposisjonen kan saktens trenge en håndsrekning i disse tider.
Faktum er at sittende regjering har tjent oppslutning på finanskrisen og håndteringen av denne, mens opposisjonen generelt, og høyre spesielt, har blitt skjøvet ut av mediebildet. Foss, som er en flink politiker med teft, skjønner at dette er måten å vinne terreng igjen.
De av oss som faktisk så Brustad i høringen for komiteen, så en statsråd som gjorde en svært god jobb med å forklare sine disposisjoner. Mistillitsforslaget er et valgkamputspill - hverken mer eller mindre. Blogger som denne bidrar bare til at slik polemikk og fjas blir mer verdifullt og mer brukt - og det taper vi alle på, all den tid vi heller burde diskutere saker og finne løsninger.
Kast brustad.... Få vekk de rødgrønne... Ja til skattelette, billigere diesel og bedre veier.
Sylvia Brustad og resten
av Regjeringen burde gå.
Jonas Støre kunne like gått
været i en Borgerlig Regjering.
Jill
Dagens flertallsregjering reiser en rekke konstitusjonelle og demokratiske problemer. Noen av disse går Olav Gunnar Ballo fra Sosialistisk Venstreparti ut mot i dagens Vårt Land. F.eks. er Datatilsynet overkjørt på en rekke områder i denne stortingsperioden fordi regjeringen ikke har lyttet til stortingsrepresentantene som har kommet med forbedringsforslag - da disse representerer andre partier. Det riktige ville være å avskaffe partisystemet med selvstendig tenkende individer på Stortinget.
Den eneste måten å fjerne dette demokratiske problemet på, er å avskaffe parlamentarismen - evt. oppfordre folk til å stemme på små partier for at landet skal få mindretallsregjering (men ikke for mye, selvsagt, for da blir det kanskje flertallregjering av "småpartiene")... Etter mitt syn var det også grunnlovsstridig å skrive parlamentarismen inn i Grunnloven i 2007, se f.eks. http://www.smp.no/article/20090516/MENINGER01/442334475, http://www.smp.no/article/20090519/MENINGER05/551237566, http://www.smp.no/article/20090529/MENINGER05/556007113, http://www.liberaleren.no/2007/02/20/parlamentarismen-inn-i-grunnloven/.
At det eksisterer en konstitusjonell sedvanerett, kan betraktes som legitimt da det politiske element som Lagtingets venstremedlemmer representerte i riksrett i den aktuelle riksrettssaken mot ministeriet Selmer i 1884, pr. definisjon var legitimt. Å skrive den samme rett inn i Grunnloven, må derimot være i strid med Grunnlovens ånd og dreie seg om mer enn rene modifikasjoner (§ 112), og således må Høyesterett kjenne endringen i 2007 ugyldig. Dette burde da kvalifisere til riksrett for stortingspresident Torbjørn Jagland, men det ville med dagens (og fremtidens) ordning forutsette at Stortinget fulgte Høyesterett i det aktuelle scenario.
Alternativt må Norge få en forfatningsdomstol til hvilken borgerne kan innklage stortingsvedtak de anser i strid med konstitusjonen (slik f.eks. Lisboa-traktaten er blitt i Tyskland).
Som Eggman - dette er et av de underligste mistillitsforslag jeg kan huske.
Vi har fire partier som er blitt enige om hva? Å reise mistillitsforslag.
Men hvorfor?
To av partiene er mot offentlig eierskap. (Jeg antar at Venstre er det, men med det partiet kan man jo aldri vite.)
Et parti er både for og mot (FrP).
Det fjerdje partiet vil jeg anta er mer pragmatisk i forhold til slike spørsmål. (KrF)
Og, hvis det finnes offentlig eierskap i næringslivet, så er vel tre av partiene mot at politikere griper inn i bedriftens drift? Eller altså, for passivt eierskap? (H, V, FrP)
Hvis KrF aleine hadde framsatt mistillitsforslaget, ville det vært en viss logikk bak det.
De andre tre? De oppfører seg som tenåringsgutter: En begynner å lage bråk, og så følger de tre etter og lager mer bråk, uten å bry seg med hva saken gjelder.
Legg inn en kommentar