14. juli 2009

Kirke og politikk

Det er det samme hver gang. Hvis biskoper eller andre representanter for kirken ytrer kritikk mot et politisk standpunkt i en konkret sak, er politikere der med en gang og ber kirken holde fingrene av fatet. Ingen sammenblanding av politikk og religion, takk! Denne gangen er det Fremskrittspartiet som ikke tåler at kirken ytrer seg. I NRK i dag uttaler et par biskoper og generalsekretæren i Mellomkirkelig Råd seg kritisk om Frps forslag om å opprette norske asylmottak i Afrika. Kritikken går på denne konkrete saken, og det blir presisert at det ikke dreier seg om noen generell oppfordring til folk om ikke å stemme Frp.

Representantene for kirken er negative til forslaget og utfordrer Frp på om de mener en slik behandling av asylsøkere er i samsvar med de kristne verdier partiet sier de bygger sin politikk på. Biskoper er ikke noen hvem som helst når det gjelder innsikt i den kristne tro og kristne verdier. Da bør politikere tåle å bli utfordret på en politikk som oppfattes problematisk i forhold til nettopp slike verdier.

Kirken blir ofte kritisert, også av politikere, for å være fraværende i samfunnsdebatten. Når de så ytrer seg på en måte noen ikke liker, blir de bedt om å holde munn, bl a under henvisning at de representerer folkekirken, der er det mange meninger. Ja vel, men hva så? Ikke minst nettopp derfor har ledere i Den norske kirke et særlig ansvar for å tale inn i norsk virkelighet. Det forekommer meg at det måtte være atskillig mer konstruktivt av politikere å ta kritikken på alvor, lytte til den og avvise den med saklige argumenter, eventuelt endre politikken.

12 kommentarer:

Anonym sa...

Hvis DNK så gjerne blander seg inn i politikken da er det også fristende å utfordre DNK. Siden saken dreier seg om vi ønsker flere muslimer til Norge, som kommer hit som lykkesøkere eller ønsker islamisere oss. Da ønsker jeg f eks vite om DNK er villig til å åpne kirkedørene som jo stort sett er lukket og låst for oss kristne; vil de åpne for at muslimer får komme å be i kirkene våre 5 ganger om dagen?

Spørsmålet er selvsagt irrelevant fordi muslimer ikke ønsker dele våre gudshus fordi de anser oss for å være vantro hunder. Det blir derfor søkt av DNK å blande seg inn i politikken som fører til kaos i vårt kristne land, der majoriteten støtter seg til et parti som gjerne kommer med utradisjonelle forslag for å få en slutt på det kaoset vi opplever i fobm innvandring av muslimer. DNK bør derfor forkynne det budskapet de er oppfordret til å forkynne og det er ikke å åpne for en babylonsk forvirring. Det burde de vite at Gud engang gjorde en slutt på; så hvorfor gjenta DET mislykkede forsøket? DNK burde ha nok å bruke energien sin på nå om dagen. Gjør noe med abortspørsmålet og homofilisaken; de kan ikke fortsette å feie disse kontroversielle temaene under teppet. Bruk energien der den bør brukes og overlat politikken til «folket». Sidsel

Synve sa...
Denne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.
Synve sa...
Denne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.
Are Karlsen sa...

Jeg tror mange tenker om Kirken at den utgir seg for å tale på Guds vegne, og at den dermed misbruker sin autoritet når den uttaler seg om politikk.

Jeg er jammen ikke sikker på om Kirkens ledere skal se på det som sin opgave å uttale seg om politikk. Er det ikke bedre å overlate til kirkens vanlige medlemmer å anskueliggjøre hvilke konsekvenser troen får for politikken? Er ikke Kirkens ledere fornøyd med resultatet, bør de heller skjerpe forkynnelsen rettet til medlemmene. Kirkens oppgave er å være lys og salt i verden - ikke gjennom sine ledere, - men gjennom kirkens lemmer.

Kirkelige ledere som taler direkte til politikerne, - det er den fristelsen Kirken har hatt til alle tider: Å utøve makt. Spise kirsebær med de store. Husk, Jesus reiste aldri til Roma. Han underviste folket i landsbyene og i ødemarken.

Oddbjørn Evenshaug sa...

Til Are: Skulle ikke kirkens ledere uttale seg om spørsmål som abort, ekteskapet og aktiv dødshjelp heller? Dette er saker og der politikken utformer løsninger som i aller høyeste grad aktualiserer spørsmålet om kristne verdier. Å si noe om slike konkrete saker er ettermin mening ikke å "blande seg inn i politikken", men å uttale seg om verdispørsmål.

Are Karlsen sa...

Jo, kirkens ledere må uttale seg om hva som helst, - i kirken, men jeg setter spørsmål ved om kirkens ledere skal gjøre det til samfunnet og makthaverne.

La kirken i form av dens medlemmer leve ut evangeliet og troen i sine mangfoldige posisjoner i samfunnet. Men Kirkens ledere bør kanskje ikke tenke at deres posisjon, makt og innflytelse er egnet til bruk utenfor kirken. Kanskje det faktum at de besitter makt, gjør dem uegnet til å representere kirken utenfor kirken.

Jeg synes at det legges for stor vekt på kirkens ledere i det å representere kirken og dens budskap samtidig som kirkens stadig reduserte innflytelse i samfunnet sier noe om lederskapets begrensning i å utføre den oppgaven.

Når makten taler, også den kirkelige, blir budskapet lett moralistisk, eller oppfattes som det. Derfor tror jeg evangeliet vanskelig lar seg formidle fra en maktposisjon. Dette er jeg redd stemmer med hvordan folk i allminnelighet oppfatter kirkens budskap: Moral.

Synve sa...

Så lenge Kirken snakker om abort, dødshjelp og ekteskapsbrudd som personlig synd er det ren verdiformidling .

Men når man gir uttrykk for hvordan samfunnets lovgivning bør være på disse områder "blander de seg inn inn i politikken."

I USA hvor abortkampen fortsatt raser, ser jeg veldig ofte at forskjellige kirkers motstand mot fri abort omtales som kristenfascisme, teokrati osv.

Nå er ikke jeg enig i disse påstandene, men saker der Kirken går inn for å forby enkeltmenneskers "ukristne" handlinger kan på mange måter reise vanskeligere problemstillinger i forhold til sekularitet enn det mer moderne sosialetiske engasjementet til Kirken.

Oddbjørn Evenshaug sa...

Til Are: Din skjelning mellom "til kirken" og "i samfunnet" kan jeg ikke følge. Kirken er da ikke isolert fra det samfunnet den lever i?
Til Synve: Kall det hva du vil ("blande seg inn ..."), men kirken skal etter min mening tale inn i tiden også på den måten at den bør si i fra hvis det samfunnet kirken lever i, vedtar lover som åpenbart er i strid med Guds ord.

Anonym sa...

.....kirken skal etter min mening tale inn i tiden også på den måten at den bør si i fra hvis det samfunnet kirken lever i, vedtar lover som åpenbart er i strid med Guds ord. Ref Evenshaug.
Så enkelt bør det være, så hvorfor late som om de ikke har forstått det hvis de har forstått det? Hvis de ikke har forstått dette, hvilket de stadig fremstår som, så er kirken av null verdi. Da finner vi andre fora hvor vi kan være nær til Gud. Eks vis vil jeg ha klart for meg om det i min kirke er prester som ikke er klare på om de vil vie homofile. Er det tvil i dette spørsmålet anser jeg ikke kirken for å være et sted jeg kan tre inn og ha et ærlig forhold til Gud. Tvert imot; jeg kan ikke tilbe Gud på det sted der Satan er (denne verdens) gud. Dette er også politikk, så jeg antar at så lenge det er Giske som bestemmer så har ikke prestene noe valg annet enn å blande seg inn om de ønsker «virke» troverdige. Men de taler tydeligvis for døve ører. Hva gjelder biskop Kvarmes utspill overfor muslimer (oppropet) så taler han med to tunger. Det er derfor naturlig at vi som har partitilhørighet til Frp gir vår stemme til det omtalte forslaget. Noe annet er meningsløst så lenge vi står i fare for overgrep fra disse i deres guds navn. Sidsel

Are Karlsen sa...

Til Oddbjørn:
Nei, Kirken er ikke isolert fra samfunnet. Men jeg tror det som teller her, er hvem som er adressaten for kirkeledernes budskap. Og dermed hvilke media man velger. Og form.

Obs! Jeg prøver å gjøre distinksjon mellom Kirken og Kirkens ledere.

Anonym sa...

Jeg merker meg at denne debatten ikke tilhører et s.k. kirkemedlem men repr for DNK. Retorikken er på et nivå som avskjærer "mora di". Et uttrykk journalister forholder seg til. Sidsel

Harry A sa...

Kirken har til alle tider utøvet makt, for at de på toppen skulle velte seg i rikdom og utarme undersottene slik at de ikke kunne reise seg til motstand. Bruke angivere, skremme livskjiten av folk slik at de fortsatt skulle være lydige (mot Gud)les: overmakten.
For at ikke folk skulle få tilgang til det viktigste og essensielle av skriften, ble dette fjernet fra Bibelen, og er pr. dags dato ikke tatt inn igjen. Dette er vel i den hensikt at kirka fremdeles skal ha nakketak på folk som tror.
I den engelske utgaven av bibelen finnes det omtrent 5000 oversettelsesfeil. Men den skulle jo godkjennes av kongen. Folk skulle jo ikke få vite for mye. Hvis den norske utgaven er basert på denne oversettelsen, skulle det være minst like mange feil.
Gå inn på YouTube og hør hva Jordan Maxwell har å si om den "godkjente" Bibelen der han også tar for seg det som er fjernet for allmenheten.