torsdag 11. februar 2010

For slappe reaksjonsmåter

Jeg gleder meg veldig til vinter-OL, men merker også at jeg blir litt sint og arg. Årsaken er dagens melding om at hele 30 utøvere er blitt nektet start i OL etter å ha testet positivt i dopingkontroller. Idrettspresidenten tror ikke det er noen nordmenn blant de som er tatt. La oss håpe hun har rett. Men saken er like trist for det, selv om det blant de 30 kanskje også er noen som har hatt for høye blodverdier som har naturlige årsaker. Samtidig er jeg enig med Dagbladets Esten O. Sæther, som skriver i en kommentar at hver eneste avsløring er gledelig, fordi det viser det viser at man er på rett vei i jakten på jukserne.

Enkelte har før OL sagt at de håper på et dopingfritt OL. Utestengelsen av de som nå er tatt før OL, vil hjelpe, Men det ville være naivt å tro at det ikke finnes deltagere som har dopet seg. Det satses store ressurser på å bekjempe svineriet, men tydeligvis ikke nok. Senest i går hørte vi sveitsernes norske langrennstrener fortelle at laget hans ikke har vært testet på lang tid, og han ønsket seg flere kontroller. Vi får håpe grunnen er at man først og fremst satser på å kontrollere de som det erfaringsmessig er størst grunn til å mistenke.

Men et hovedproblem er at det fortsatt mangler mye på at lederskapet i idretten, spesielt i enkelte land, har sterke nok antiholdninger til juksingen. Dessuten har man etter min mening for svake reaksjonsmåter. To års utestengelse er naturligvis alt for lite til å virke tilstrekkelig skremmende. Noen vil antagelig aldri la seg skremme fra å prøve, spesielt fordi det alltid vil finnes fagfolk som er villige til å gjøre det de kan for å være i forkant i utviklingen av nye dopingmetoder. Men maksimalt streng reaksjonsmåte ville utvilsomt skremme flere. Dessuten ville alle som holder seg unna juksingen og alle vi andre, slippe å se juksemakerne mer som aktive på arenaene. For øvrig forstår jeg heller ikke hvorfor man ikke tar fra alle som blir tatt for doping, alle de medaljer og titler de har vunnet, uansett om de er vunnet lenge før de ble tatt for å jukse. Mika Myllylä er et eksempel, han vi alle hyllet under ski-VM i Trondheim, men som senere viste seg å være en juksemaker. Det ville være en reaksjonsmåte som virkelig ville svi og som utvilsomt ville få mange til å tenke seg om mange ganger før de prøver seg.

Oppdatering:
Gerhard Heiberg sier at ingen av de 30 utøverne har testet positivt, men IOC har bedt dem om å ikke stille til start fordi de mistenker at de kan være dopet.
Se også:
En russisk leder sier at ingen russere er involvert.
Vi får se.
Lite konkret fra WADA
Forvirring etter dop-pressekonferanse

6 kommentarer:

Anonym sa...

Fra Morten Hallangen:

Jeg er helt enig i overskriften. En som har tatt doping, bør utestenges for livsstid. Dette skal være en konkuranse der det måles krefter, og den som har lagt ned mest arbeid i trening, har oftest de største kreftene og det bør belønnes derefter. Den som vil jukse seg til gull, er ikke villig til å slite som et dyr for å vinne, og bør heller ikke belønnes med annet en livstidsutestengelse. Det er en skam mot alle rene utøvere å slippe dopingtatte tilbake i idretten etter bare et par år.
Med det samme kan jeg slenge med at jeg synes fellesstarten favoriserer spurterne, og ikke de med størst kapasistet. Jeg tror at Petter Northug ikke kan måle seg med de gamle kjempene, som Ivar Formoe, Wassberg, Mieto, Gunde Swan, Oddvar Brå, og selvfølgelig kongen selv, Dæhlie. Jeg synes at alle distansene burde gått etter gamle metoden, da kunne man ikke dra fordel av hele feltet, for så å spurte de siste 2 kilometerne på ei fem mil. Nå er det etter min smak for mye taktikk, men tida går jo fremover, jeg er 69 modell og sikkert "for gammel".

Anonym sa...

http://topdocumentaryfilms.com/bigger-stronger-faster/

Anonym sa...

Enig med blogger. Ingen pardon dersom det kan bevises at utøveren har tatt midlet med vitende og vilje og forsøkt å skjule inntaket av stoffet.
Utestengelse for alltid med tap av alle medaljer og /eller æresbevisninger vunnet eller gitt utøveren

Oddbjørn sa...

Til Morten Hallangen:
Du har selvfølgelig et poeng når det gjelder fellesstart. Er likevel ikke sikker på om fellesstart er så mye mer urettferdig enn intervallstart. Ved intervallstart har de som starter sist vanligvis en klart fordel ved å kunne gå på de andres tider. Dessuten kan slik start fungere urettferdig ved vær- og føreskifte. Jfr den flaksen Lars Berger hadde da han ble verdensmester i langrenn. Videre er fellesstart vanlig i andre idretter, f eks friidrett. På lange distanser her kan spurtsterke løpere ligge i køen og slå alle med en sterk spurt, mens spurtsvake løpere har null sjanse. Endelig - du er ikke helt uten løperegenskaper hvis du klarer å følge et heat/felt med råsterke distanseløpere slik du må for i det hele tatt å kunne være med i en spurt!

Anonym sa...

dessverre dreier ikke idrett seg lenger om hvem som er de beste atletene,men hvem som har det beste dopet....clawdia

Anonym sa...

Har jeg misforstått?

Det nye i dopingarbeidet er profilene, som er laget for hver enklet utøver.
Hemoglobin blir nivå satt inviduelt. En utøver som i en periode kommer over sine grenseverdier, behøver ikke å være dopet, men får ikke lov til å delta.

Hvis dette av sensasjonspressen legges ut, som doping tatt, ja da er vi på ville veier!