18. februar 2010

Et gull som varmer

Det snakkes om ”hjerte-ønsket” når det gjelder hvem man håper skal lykkes og vinne gull i OL. Mange håpet aller mest på Marit Bjørgen og mente at ikke noe gull ville glede mer enn gull til den blide trønderjenta. Det er selvfølgelig ikke nødvendig å motsi noen på det, men personlig må jeg si at ønsket om gull til Tora Berger har ligget mitt hjerte like nær. Tora Berger er en beskjeden og sympatisk idrettsutøver, som aldri har framhevet seg selv. Hun er ei jente som har bena på bakken og som har kjempet i mange år for stadig å bli bedre. Når en hører hvor systematisk og målrettet hun har jobbet med seg selv, skjønner en at vi her har en idrettsutøver av aller ypperste merke. I så måte var alt som det skulle være at hun tok gull nr 100 for Norge i OL, og det 10. gullet i skiskyting, det første blant kvinnene. Stor jubel!

En revansj for de kvinnelige skiskytterne det er god grunn til å feire. Tidligere i vinter, da det gikk skikkelig trådt for dem, ble det antydet at Norge kanskje ikke burde sende kvinnelige skiskyttere til OL. I dag tok de gull. Også Ann Kristin Flatland gjorde et godt løp, ble nummer 14 og slo alle de svenske deltagerne som svensk presse har hatt så store forhåpninger til.

Dermed fortsatte nedturen for de svenske skiskytterjentene. Anna Carin Olofsson-Zidek ble beste svenske med en 17. plass. Helena Jonsson var ute av bildet allerede etter første skyting og havnet fem minutter bak teten. Mens Berger gråt av glede på norsk TV, storgråt Jonsson etter løpet. Svenska Dagbladets overskrift ”Grattis lillebror” må sies å være like stor bom som Jonssons mange bomskudd.

Ingen kommentarer: