Av og til må en under seg over det politiske spillet. Gjennom stor innsats fra president Obama og hans stab og tidligere president Bill Clinton og Al Gore lykkes det å få to de to amerikanske journalistene ut av det totalitære nord-koreanske regimets klør.
Så skulle en tro at alle var glade. Men nei, republikanere og andre konservative amerikanske kretser reagerer surt og kaller det en strategisk kjempeblemme og ”det siste i rekken av feilberegninger og tabber” i USAs tilnærming til Nord-Korea.
Menneskelige verdier og hensyn synes å ha lav prioritet i enkelte kretser.
2 kommentarer:
Jeg har forsøkt i mange år å forstå republikanerene, hva de tenker og, ikke minst, hvorfor de tenker slik. Men jeg tror du må ha vokst opp i et slikt ultrakapitalistisk samfunn for å få det til. Uttrykket "frihet" der borte har mange ulike meninger, mange av dem veldig fjerne fra hva vi tenker rundt dette, og av en eller annen grunn er paranoiaen rundt statens inflytelse og gjøren større enn f.eks. syn på menneskerettigheter og personvern.
Hvis retorikken er at man aldri skal komme med innrømmelser eller vise vilje til forhandlinger med Nord-Korea, hvordan har man da tenkt å løse konflikten? Med bomber?
All logikk tilsier at konflikten bare kan løses gjennom samtaler og kompromisser. Og i alle tilfeller så hjelper det også å vise et minimum av respekt. Om USA derimot står steilt på sine beinharde ikke-forhandlings-prinsipper, så må de selv også ta ansvaret for halvparten av konflikten.
Legg inn en kommentar