28. januar 2008

Polygami i Norge?

I et stort oppslag i Drammens Tidende i dag får vi presentert historien om en ung kvinne som har flyttet inn hos et ektepar. Begge kvinnene elsker mannen, får vi vite. Selv om bare den ene er gift med mannen, lever de sammen som om begge var gift med ham. Nå har de kjøpt hus sammen. De lar oss også få vite at de to kvinnene har hvert sitt soverom. Mannen sover hos dem annenhver natt, og ingen av dem har problemer med det. Begge kvinnene kan fortelle at de synes det er flott å se hvordan den andre er forelsket i mannen. Den nyankomne nekter å bli kalt bare en elskerinne. Hun bedyrer at de begge er mannens kjærester, og at de er likeverdige medlemmer av familien.

Mannen på sin side sier at det ikke bare er dans på roser å ha to kvinner i armkroken. Man skal jobbe hardt, sier han, og vi tror ham så gjerne. Så kan man bare tenke seg hvor hardt det vil bli hvis det skulle dukke opp enda en som forelsker seg i ham. Siden polygami (flere ektefeller samtidig) ikke er tillatt i Norge, kan ikke mannen gifte seg med den andre kjæresten. De har derfor hatt en bryllupslignende seremoni og fest i stedet.

Eksemplet er symptomatisk for hvordan situasjonen er blitt når det gjelder synet på ekteskap og familie i vårt land. Snart blir alle former for samliv akseptert. Det monogame ekteskap, der en mann og en kvinne offentlig lover hverandre troskap livet ut, har lenge vært under hardt press. Den sosiale aksepten av så vel samboerskap som homofilt ekteskap har lagt grunnen også for en legitimering av polygamiet.

Ingen bør bli overrasket om vi snart får et krav om at flerekteskap må bli lovregulert. For så vidt er kravet allerede reist av mer perifere politiske grupperinger. Snart dukker det vel opp som et benkeforslag på landsmøtet til et politisk parti for så å gå rett inn i en eller annen regjeringserklæring. I tråd med den mangel på skikkelig saksbehandling som vi nå ser i forbindelse med den nye ekteskapsloven, vil vel også et slikt forslag gli mer eller mindre bevisstløst igjennom.

12 kommentarer:

Petter Falch Rasmussen sa...

Hei! Jeg er ikke helt sikker, men jeg får en følelse av at du er imot polygami. Selv er jeg for, men jeg er på utkikk etter gode argumenter mot polygami, i håp om å nå en forståelse. Dersom du har noen ville jeg vært meget takknemlig!
Mvh Petter

Redaktør: Oddbjørn Evenshaug sa...

Du har oppfattet riktig. Argumentene mot det polygame ekteskapet er mange. Et svært viktig argument er at det strider mot prinsippet om kvinner og menns likeverdighet og mot verdier som gjensidighet og likhet i forpliktelse. Vi vet at i alle kjente samfunn som har praktisert eller praktiserer polygami, er det polygniet (flerkoneriet) som dominerer. Polyandriet (kvinnen har flere ektemenn) er ytterst sjeldent. Erfaringen viser at flerkoneriet i praksis innebærer grov nedvurdering og diskriminering av kvinner.

Anonym sa...

Jeg er for polygami og synes det er bedre en all denne utroskapen og skillsmissene som skjer. Vi lever i en verden nå der det er flerre kvinner en menn. Og jeg synes det er bedre at de vet om det og ikke går og sjuler det. Hvis det er noen kvinner der ute som er for så er jeg klar

Petter Falch Rasmussen sa...

Så lenge det er snakk om samfunn som i utgangspunktet er imot likestilling, så er det jo klart at polygami/flergifte vil bli misbrukt, og bli polygyni/flerkoneri, men om man skulle innført det her til lands ville det nok vært kun i svært konservative miljøer som holder på god, gammeldags kjønnsstereotypi, som ville ønsket å føre det i den retningen, men det liker jeg å tro at man kunne bekjempe på annet vis enn å nekte personer som elsker hverandre å gifte seg. Dette er viktig fordi ekteskapet gjør at man blir en mer anerkjent del av samfunnet, som enhet. Som legaliseringen av homofile ekteskap for homofili gjør også legalisering av polygami polyamori (flerkjæresteri) "mer greit i folks hoder", om staten ikke har nedlagt forbud mot det. Er vi virkelig tjent med en stat som sier at kjærlighet i enkelte tilfeller er en amoralsk uting? Disse enkelte tilfellene er nok flere enn man tror. Som vår venn Anonym sier, så er det bedre enn all denne utroskapen og skilsmissene. Jeg skal ikke si at all utroskap og skilsmisse kan skyldes dette, men jeg vil komme med en dristig påstand om at veldig mange nok har et undertrykt behov for kjærlighet, som ikke kan leves ut da de allerede er i et annet kjærlighetsforhold, som kan uttrykke seg i uheldige former, så lenge ting og tang er som de er.

Anonym sa...

http://pub.tv2.no/nettavisen/side2/sexogsamliv/article1566486.ece

Linken viser cognac grunder Jon Bertelsen og hans to koner.

Hvis man ser på polygami forholdene i USA er en av grunnene til at mennesker lever sådan religiøst. Kan det tenkes at dette er tilfelle i Norge?

Petter Falch Rasmussen sa...

Det kan selvfølgelig tenkes. Blant mennesker som lever i polyrelasjoner har man konservative, religiøse polygynister, og disse finnes det mange av i Amerika, ofte i egne lukkede samfunn. Jeg har ikke hørt om noen slike i Norge, men det er ikke usannsynlig at det forekommer. På den annen side har vi liberale, åpne, fornuftige mennesker, som ofte anser seg som "polyamorøse", som har mer moderne (og fremtidsrettede!) verdier, som f.eks. likestilling. Disse er det nok ikke ekstremt mange av, men det finnes noen, både i Norge og Amerika. Det er viktig å prøve å begrense førstnevnte, samtidig som man tillater sistnevnte.

Marie sa...

Hei jeg er kvinne og ikke i mot polygami. Er helt enig med den som skriver at det er bedre det enn utroskap. Jeg tror de fleste av oss "ekte norske" ikke hadde bevist og mot sin vilje havnet i ett polygamt forhold. Jeg mener det er absolutt noe kvinnene selv må ønske. Ikke bare mannen. Jeg tenker at det meste sklir ut her uannsett, så hvorfor skulle dette være så galt? For de som for det til å fungere er det jo bare flott. Og det er jo egentlig bare loven og gammelt tankemønster som setter en stopper for de fleste. Jeg tror flere kunne tenke seg å leve i ett polygamt forhold, men få tørr si det høyt for det er omtrent like ille som incest..Homofile har jo lov å gifte seg, så hvorfor ikke en mann og dame eller mann og 2 damer, eller omvendt?? De fleste i ett "stabilt" forhold har nok en eller flere ganger i sitt liv møtt noen de likte godt....men som de ikke kan dele følelsene om eller med, fordi det er jo helt forkastelig. MEN de fleste kjenner nok til at tanken på andre har streifa de. Det er jo slikt som fører til utroskap. Jeg ser for meg som kvinne fordeler med ei "kone" til. Felleskap og kjærlighet og respekt er nøkkelord. Tenk så flott for barn og faktisk få vokse opp med begge sine foreldre, og en ekstra mor? Ja jeg sier det bare, jeg er for at det som er riktig for dem det gjelder, er det som er riktig. Det er jo ikke noe kriminelt og være glad i mer en en person. Dette er gammelt tankemønster. Jeg er for åpenhet og felleskap. Det er mer snuskete med svingersklubber enn å lovlig og med kjærlighet ha sex med flere i sitt eget hjem som man er sammen med. Og ikke minst så greit og ha flere til å dra lasset i ett hjem hvor tiden i dag sjelden strekker til. Hilsen voksen kvinne som er norsk gjennom mange genrasjoner med ett åpent sinn :-)Jeg tenker da polygami som ett valg man har til å kunne være i forhold/bo sammen/være gift med uten at det ligger noe religiøst bak...bare så det er sagt. Og selvsagt bør det gjelde begge veier, for de som ønsker ha flere ektemenn... Jeg mener at dette er en tanke mange ikke er fremmed før :-)

Petter Falch Rasmussen sa...

Marie: Så kult at du har slik en åpen holdning! Men synes du så mye sklir ut? Og er dette å skli ut? :D

Jan Ivar Kilen sa...

Hallo, jeg fant dette da jeg søkte rundt.

Jeg er i et polygamisk forhold med 2 fruer. Jeg er gift med den ene og samboer med den andre, vi bor sammen alle tre og oppdrar min datter som jeg har med sjefsfrua. Samboeren bor i en egen liten leilighet vi har i huset som er på 300 kvm og vi trives veldig godt sammen på denne måten.

Men som mange tror dem ser så er det utrohet og mussbruk av systemet. Men vi har valgt å bo på denne måten å trives godt med det. Vi hjelper hverandre med alt som skal gjøres i huset og med datteren vår. Flere barn skal det også bli med tiden, vi planlegger dette nå.

Mine fruer har godkjent selv at vi skal bo på denne måten. Det var faktisk sjefsfrua som satte igang dette å ikke jeg, så gleden ble faktisk enda større når dette kom for en dag.

Å ha to eller flere av samme kjønn i huset er faktisk mye bedre en å være monogamme å kansje krangle mye mere, nå er det skjelden det er krangel i vårt hjem. Økonomisk er det også mye bedre å tryggere, for med tre inntekter så vet vi at vi kan leve godt å ha råd til det vi skal ha og litt til.

Så hvorfor se negativt på dette da det er mere positivt en negativt på mange punkter. Ja det er mere jobb med to fruer en med en, men på en annen måte er det mye lettere en det man tror.

Så jeg vil att dette skal bli legalisert og at vi kan få gjøre det på den måten vi selv vil uten att det skal kalles en sekt eller noe annet reliøst noe.

Det kunne foreksempel vært en grense på to fruer eller to ektemenn og at alle må være over 25 år før man kan inngå et polygamisk ekteskap.

Petter Falch Rasmussen sa...

Jan Ivar:
Leste det første gangen og tolket det som at du hadde funnet det avsnittet du siterer under, men leste det igjen, og tolker det nu som om det du fant var denne debatten, og det du skriver under er ditt eget :D

Så kult å høre at noen lever slik, spesielt med tanke på at dere også har et barn involvert, og viser at det ikke er noe man må "skåne" barna for.

Flere problemer? Problemer lager man selv, hvis man velger å gjøre det. Flere løsninger, er en mer riktig beskrivelse av et modent polygamt samliv, der folk fokuserer på det positive.
Hvorfor foreslår du en grense på 2 av hvert kjønn og/eller 25 år? Det høres veldig snålt ut for meg, for å være ærlig.

Anonym sa...

Jeg vet ikke om det er sannsynlig at folk har lyst til å gifte seg med FLERE enn fire mennesker samtidig. Hvis vi tenker på ekteskapslova slik den fungerer i dag er det en stor forpliktelse, ikke minst økonomisk. Men dette med om det skal være et maksimumsantall er vel noe som må med i ei utredning av lovendring. En annen ting er hvorvidt alle ekteskapene er for seg, eller om en vil være gift alle sammen. Altså, hvis en mann gifter seg med to koner, om konene også er gift med hverandre (for eksempel om de vil ha arverett i forhold til hverandre). Jeg går ut fra at tanken om høyere aldersgrense for flerekteskap enn monogame ekteskap er for at det første ekteskapet skal ha vart ei stund før en går over til flere (minimum 7 år i så fall) eller at en tenker at det er en så stor avgjørelse at det ikke er nok å bare være myndig, slik en for eksempel har spesiell aldersgrense for sprit, eller slik en ønsker aldersgrense for familiegjenforening. Det er mange ting en må tenke over, også detaljer som disse, og svarene har en ikke før en har diskutert.

Petter Falch Rasmussen sa...

Anonym:
Jeg har lyst til å (kunne) gifte meg med FLERE enn fire mennesker samtidig, så den sannsynligheten er omtrent 1:1.
Ekteskapet SKAL være en stor forpliktelse. Det angir jo hvem en vil bli ett med, på en måte, hvem som skal anses som en familieenhet og anerkjennes som livspartnere.
Ekteskap med maksimumantall har vi allerede, og det er ikke gunstig. Folk må få utrede så meget de vil, men gjør det, isåfall, og få det gjort.
Jeg ser ikke noe problematisk ved at ethvert enkelt ekteskap blir mellem to og to personer, som utgangspunkt, så kan det evt. drøftes om det er gunstig å la flere mennesker utgjøre et enkeltekteskap.
Hvis man skal ha høyere aldersgrense for ekteskap så bør det også gjelde monogami. Et ekteskap bør ikke være monogamt en stund før det blir polygamt.