7. august 2009

Lite konstruktiv krangel

Så er krangelen i gang om hvem som har sviktet når det gjelder oljevernberedskapen. Dagbladet skriver at for fire år siden ba Kystverket om mer penger til oljevernberedskap langs kysten, men regjeringen hemmeligstemplet rapportene og reagerte alt for sent. Med raskere reaksjon på Kystverkets anmodning om bevilgninger, ville beredskapen vært mye bedre, er påstanden. Miljøorganisasjonenes folk følger opp med knallhard kritikk, som avvises av ansvarlig statsråd, Helga Pedersen. Hun hevder at rapportene er fulgt opp og at Kystverkets anbefalinger er fulgt til punkt og prikke.

Denne type krangel er lite konstruktiv. Det avgjørende nå er at oljevernberedskapen blir tatt enda mer alvorlig, slik at tiltakene kan settes inn raskere og mer effektivt enn vi har sett i forbindelse med Langesund-ulykken. Mye kan gjøres for å unngå at vi skal få utslipp. Men vi vil aldri kunne gardere oss hundre prosent mot at det vil skje igjen. Men oljevernberedskapen kan utvilsom bli bedre, slik at skadene kan reduseres mye i forhold til det vi nå har sett. Alle gode krefter bør nå konsentrere seg om det.

2 kommentarer:

Elling sa...

Slik krangel er dessverre helt nödvendig. Fordi den viser hvor komplett udugelige, prinsipplöse, skamlöse og frekke dagens makthavere er. Det er ikke annen måte å bli kvitt dem på enn nettopp å gå i närlamp på dette nivået. Om i tilegg journalistene hadde gjort jobben sin..

Sentrumskonservativ sa...

Roten til problemene er at utøvende makt er partipolitisk, hvilket svekker den uavhengighet Kongens råd burde ha.
Denne tilstand er en konsekvens av parlamentarismen, og eneste måte igjen å få kompetente statsråder på, er å gjeninnføre maktfordelingsprinsippet - den viktigste bestanddel i "Grunnlovens ånd". Det må være Kongen som (indirekte gjennom eget valg av statsminister) fritt avgjør regjeringens sammensetning, uten at Stortinget kan protestere slik som i dag ved å stemme for mistillit.

Med andre ord: Velgerne må kreve avviklet denne parlamentaristiske kreftsvulst Stortinget (i henhold til Grl. § 112 rettsstridig) har innlemmet i konstitusjonen - som i ytterste konsekvens blir en form for flertallsfascisme - og vende tilbake til et legitimt demokrati og ikke minst rettsstaten, som Norge hadde mellom 1814-1884.