22. august 2009

Beklagelse, men ingen innrømmelse

SV kunne åpenbart ikke leve med at partilederen kjørte partiet i grøfta med sin selvgodhet i fattigdomsaken. Nå er Kristin Halvorsen tvunget i kne av sine partifeller på Stortinget med Karin Andersen i spissen. For dem ble saken alt for pinlig. Det underlige er at Kristin Halvorsen og hennes nærmeste medarbeidere ikke har forstått det. ”Jeg har fått en skikkelig oppstrammer av Karin Andersen”, sier SV-lederen til TV2. Det var altså det som måtte til. Den samme Karin Andersen tauet inn representanter for de fattige, og der har Kristin Halvorsen gitt uttrykk for at SV har bygd forventninger til de fattige som de ikke har innfridd. Det beklager hun, og sier hun forstår at de er skuffet.

Greit nok. De fattige i Norge kan sannelig trenge en beklagelse, selv om det ikke gjør dem mindre fattige. Men en slik beklagelse burde egentlig alle ansvarlige politikere gi. Alle bør beklage at de ikke har gjort mer for å redusere fattigdommen. Men det var ikke de fattige Halvorsen anklaget for fire år siden. Det var ikke dem hun mente manglet den politiske viljen, som ifølge henne var det eneste man trengte for å avskaffe fattigdommen. Hun innrømmer fortsatt ikke at den moralske pekefingeren hun rettet mot sine politiske motstandere for fire år siden, var helt urimelig.

2 kommentarer:

Liv-Marit sa...

Jeg synes vel at hun har beklaget dette nok nå. Det er ganske uvanlig at politikere beklager noe som helst, og det var en ganske ydmykende forestilling vi så i går.

Forøvrig ønsker jeg meg politikere som legger frem forpliktende, troverdige planer, ikke politikere som lover å løse komplekse problemer på kort tid. Men da må man samarbeide og tenke langsiktig.

brumlebass sa...

Herregud. Nok spill og ball nå. At et parti med 8 prosent av velgerne skal behandles som om de har 51 prosent er helt urimelig.

Den moralske pekefingeren mot Bondevik var 100% på sin plass. De som mener noe annet kan da umulig rette moralske pekefingre mot SV og Halvorsen i dag.

Det virker dog her som at man både retter moralsk pengefinger mot SV og Halvorsen OG impliserer at SV og Halvorsens moralske pekefinger mot Bondevik var helt urimelig.

Slikt henger ikke på greip.