18. august 2009

Utidig sammenblanding

I utslitt journalistisk floskelstil forteller Vårt Land i dag sine lesere at Human-etisk Forbund ”raser mot kirkevalg på skole”. Bakgrunnen er at man på Elverum legger opp til å avholde kirkevalg for den videregående skolens elever på skolen. Jens Brun-Pedersen i Humanetisk Forbund melder med rette prinsipielle innvendinger mot å blande sammen kirkevalget med den offentlige skolens virksomhet. Generalsekretær Kristin Mile krever at statsråd rydder opp og stopper kirkevalg på skole.

Enda mer betenkelig er den sammenblandingen som skjer ved at kirkevalget er blandet sammen med stortingsvalget på den måten at de to valgene holdes samtidig og så sant mulig på samme sted. Det undrer meg mye at så vel politiske myndigheter som kirken selv synes å mene at en slik ordning er i orden. Her synes det som det legitime ønsket om å øke valgdeltagelsen har sperret av for de prinsipielle innvendingene som kan reises mot ordningen. En av de få som har viet spørsmålet oppmerksomhet, er Aftenpostens kommentator, Ingunn Økland, som med rette peker på det besynderlige paradoks som ligger i at i en tid da Den norske kirke skal bli mer selvstendig, legger man opp til en hittil ukjent form for samrøre mellom stat og kirke der den vanlige velger må få inntrykk av at båndene mellom stat og kirke er styrket, ikke svekket.

Jeg er enig med Økland i at dette er et pussig signal å sende til land vi mener bedriver en utilbørlig sammenblanding av religion og politikk. Og like viktig, det er et betenkelig signal til både livssynsminoriteter og utmeldte, fordi det fastholder kirken i en ekstremt privilegert posisjon, som i dagens samfunn ikke kan forsvares. Det forundrer meg mye at politiske myndigheter med Kommunaldepartementet i spissen kan tillate en slik ordning i dagens Norge. Human-Etisk Forbund har kritisert ordningen, men stort sett har protestene vært beskjedne.

Det forundrer meg også at ikke motforestillingene er større i kirkelige organer. På sikt styrker det ikke kirkens selvstendighet, snarere tvert imot. Men enda viktigere er det at man forkludrer at kirkevalg er noe annet enn politiske valg. Det dreier seg om å skulle ivareta åndelig ansvar i en kristen kirke. Dette burde markeres ved at man videreutviklet ordningen med kirkevalget i forlengelsen av gudstjenesten. Noen har hevdet at det ville hindre flertallet av kirkemedlemmene i å stemme, fordi folk flest så sjelden går i kirken. Det er et argument som ikke holder. Ingen krever at man skal ha vært på gudstjenesten for å kunne stemme. Alle har full anledning til å møte opp på et høvelig sted i nærheten av kirkehuset på et bestemt klokkeslett etter en gudstjeneste for å stemme. Skikkelig informasjon og kandidater som våger å signalisere meninger, ville hjelpe på valgdeltagelsen.

Den lave valgdeltagelsen ved kirkelige valg avspeiler egentlig et større problem, nemlig folkets mangel på deltagelse i det som er sentrum i kirkens virksomhet - gudstjenesten. Det burde være atskillig mer anfektende for kirken at det er så få som samles til gudstjeneste enn at det er så få som deltar i de kirkelige valgene. Her er naturligvis en sammenheng, men sammenhengen går fra gudstjenestedeltagelse til valgdeltagelse - og ikke omvendt.

Større valgdeltagelse kan kjøpes for dyrt. Kirkevalg i forlengelse av gudstjenesten tydeliggjør at det dreier seg om et annerledes valg. For kirken er noe annet enn staten.

Oppdatering 19. aug: Kunnskapsdepartementet har nå gjort det klart at kirkevalg ikke skal holdes i skoletiden.

Ingen kommentarer: