1. mars 2010

Et stort OL for Norge

Norge ble nummer fire på medaljestatistikken i de 21. olympiske vinterleker med 9 gull og 23 medaljer i alt, hvorav Marit Bjørgen alene tok fem. Det er et resultat som innfrir Olympiatoppens målsetting. Noen gikk ut før OL og mente at dette var en for lav målsetting. Det gjaldt bl a den tidligere toppidrettsjefen, Børge Stensbøl, som mente Norge som vinteridrettsnasjon burde ha en høyere målsetting enn bare 20-25 medaljer. Johan Kaggestad mente Norge ville ta 14 gull i Vancouver, og er derfor muligens skuffet.

Kravet om flere medaljer begrunnes bl a i at det er blitt atskillig flere øvelser i OL. Antallet er fordoblet siden Albertville-OL i 1992. Men det man glemmer er at en rekke nasjoner har satset stort siden den gangen og flerboblet sin medaljefangst. Eksempelvis tok tok USA 11 medaljer i Albertville mot 37 nå, Canada 7 mot 26 i nå, Sør-Korea 4 mot 14 og Kina 3 mot 11.

Det er altså all grunn til å minne om at det også er andre land som satser på vinteridrett, og som på mange måter har mye større forutsetninger enn Norge for å lykkes. Kanskje bør en se det hele fra utlendingenes synsvinkel for å forstå at Norge fortsatt gjør det forbausende bra, jfr. det mye omtalte oppslaget i The Wall Street Journal, som synes det nærmest er et ”et mysterium” at et bitte-lite land som Norge kan være en vinteridrettslig stormakt. Men etter alt å dømme er den tid over da Norge kunne regne med å bli beste nasjon i et vinter-OL. Uansett om Jarle Aambøs ønske om vesentlig mer penger til toppidrettssatsingen skulle bli innfridd, vil vi aldri kunne matche de store nasjonene når de først satser.

Vertslandet Canada ble for første gang beste nasjon. Med tanke på disse lekene etablerte canadierne for noen år siden “Own The Podium 2010”-programmet, som fikk 6-700 millioner kroner til forberedelsene for å ta medaljer i Vancouver. USA har et toppidrettssenter som gjør det norske oppe ved Sognsvann til en lilleputt. Befolkningsgrunnlaget i Norge er minimalt i forhold til de store nasjonene. Når vi likevel kan hevde oss så godt som vi gjør, forteller det bare at de store tall ikke er alt, og at i idrett er det mange ting som skal klaffe hvis en skal lykkes. Det er følgelig ikke langt fra suksess til nederlag. Bare spør f eks idrettsgiganten Russland, som endte på 11. plass med bare tre gull og 15 medaljer i alt, eller Østerrikes herrelag i alpint, som ikke tok en eneste medalje. Det kan sammenlignes med at våre mannlige langrennsløpere skulle komme hjem uten medaljer. Eller hva med Finland? Ingen gull, bare fem medaljer i alt og ingen verken i hopp eller langrenn for herrer. Sverige tok 11 medaljer i alt, hvorav fem gull, noe som får svensk presse til å skrive om det ”svenske gullregnet”! Det setter den norske medaljefangsten i relieff.

Både Russland, Østerrike og Finland kommer sikkert tilbake. Spesielt vil det bli satset enormt mye fra russernes side ettersom de skal arrangere neste vinter-OL. Putin har gitt uttrykk for at han er skuffet over russernes magre medaljefangst i Vancouver. Nå vil han sparke alle de ansvarlige idrettslederne. Fiaskoen vil neppe gjenta seg i neste OL. Mange andre land som vi tidligere knapt regnet med, er blitt ”stormakter”. Stadig flere land hevder seg i øvelser man ikke trodde de skulle ha forutsetninger for. Hvem ville ha tippet at Nederland skulle ta gull i en skiøvelse (parallell storslalom)?

Eksemplene viser at en fjerdeplass blant nasjonene egentlig er fantastisk bra. Men Norge må utvilsomt skjerpe seg skal vi henge med i toppen. Det er ingen selvfølge at vi skal beholde hegemoniet i tradisjonelle ”norske” øvelser. Dessuten burde Norge også satse enda mer på noen av de mange nye øvelsene som får stadig større appell ute i verden. Jeg har tidligere blogget om at jeg tror skøytesportens fremtid ligger på ”kortbane”. Men der er vi ikke med i det hele tatt.

På ski burde vi fortsatt ha store muligheter. Vi har talentene, noe ikke minst resultatene i siste junior-VM viser. Der tok en ny Northug (Thomas) gull. Skal vi tippe at Norge stiller med to blad Northug på stafetten i Sotsji-OL? At Norge også kan hevde seg i øvelser som er små i her i landet, er curling et eksempel på. Gull for åtte år siden, sølv denne gangen, begge ganger i finale mot Canada, som har 1 million aktive curlingspillere og der toppene er helprofesjonelle.

Apropos Sotsji-OL. Byen som skal arrangere vinter-OL i 2014, er en badeby (!) ved Svartehavet, der gjennomsnittstemperaturen i februar ligger på 7 varmegrader. Hva slags vinteridrettsstemning skal det bli i en slik by? Skjønt, Vancouver var heller ikke så mye ”vinterlig” at det gjorde noe. Men så hadde de da også til dels store problemer med værforholdene. Og publikum? Tja, enormt stor stemning i selve byen, og spesielt i hallene der man spilte ishochey og curling. Men på arenaene for de nordiske skigrenene var det sørgelige greier. En håndfull mennesker, ikke stort mer enn på en et norsk kretsmesterskap, fulgte konkurransene. Knapt et menneske å se ute i løypene.

Hvorfor kan man ikke legge vinter-OL til steder der det virkelig er vinter og der hvor folk er interessert i vinteridrett? I Russland skulle det i hvert fall ikke mangle slike steder. Heller ikke i Norge forresten. Men så vil da også IOC-toppene gjerne ha et nytt vinter-OL i Norge. Det skjønner jeg godt. Verken før eller siden har noe vinter-OL matchet Lillehammer-OL.

Vancouver-OL ble et nytt ”eventyr” for norsk vinteridrett. Det var nesten noe symbolsk ved det faktum at det norske flagget gikk til topps foran 60.000 mennesker under avslutningsseremonien da Petter Northug fikk sin gullmedalje. Stort og fortjent for Northug, og en fin avslutning for alle oss som har gledet oss over den fine idretten både han og mange, mange andre har vist oss under disse lekene. – Så får heller Gunde Svan fortsette med sine sutrete og ufine uttalelser. Både vi og alle de fine svenske idrettsutøverne som har gjort det så bra i Vancouver, kan klare oss godt uten.

5 kommentarer:

Anonym sa...

Vaddå Gunde ofina uttalanden ? :-(
Gunde är tillsammans med sin kone den som fått ordning på ett helt skid-landslag.
Visserligen kommer nog "storebror Sverige" aldrig att nå upp till den skidstatus som Norge har.
Därvid har di svenske altför splittrade intressen psss. som Usa inför Canada då det gäller hockey.
Men er självbild som "lillebror-nation" bör mogna. Northug är ett exempel på motsats - det är vad Gunde påpekar.
Northug använder doping som hjälpmedel.

Att det sedan slår över i omdömeslösa uttalanden är bara ett symptom av dopingeffekter pss. som tidigare anabola-stinna bodybuildare fick.

Tyvärr blir inte alla stoppade av dopingkontroller, men förr eller senare hinner tiden i kapp Northug…

Å då blir det dags att visa ödmjukhet under galgen !
Men han kommer aldrig att nå upp till Björn Dählis position.

Ett antal fler norska skidåkare genom tiderna höjer sig betydligt högre än Northug rent sportsligt.

Släpp Northug & låt han skvätta i sin egen sandlåda !

Anonym sa...

Til Anonym svenske: Å insinuere at Northug er dopet, er lavmål! Du burde holde deg for god til å dra debatten ned på et så lavt nivå.

PC sa...

GLEM IDRETTEN!

Det er arkitektene og ikke skiløperne som bygger Norges omdømme internajsonalt, mener forsker og Arkitekthøyskole i Oslo, Erling Dokke Holm!

UD,s omdømmeundersøkelse viser det er stor forskjell på nordmenns syn på seg selv og andre nasjonaliteteters syn på oss. I utlandet oppfattes vi som provinsielle naturbarn. Hvorfor er det slik?

Det er stor forskjell på eget selvbilde og hvordan omverden betrakter oss på. Det gjelder alle land. Med små land er det noen få ekstremegenskaper som fester seg hos utenforstående, og og det tar lang tid å bli kjent for noe nytt. Og så er det stor forksjell på spiss og bredde. Mens arkitektur i London vil vite at norsk arkitektur er i en interessant utvikling, vil det være viktigere for den enskelske menigmann at Amundsen slo Scott i kappløpet mot Sydpolen.

Hvorfor blir ikke kulturelle og teknologiske nyvinninger en del av Norges omdømme?

Fordi vi ikke har tradisjon for å være kjent for det. Når vi danner oss et bilde av et land, fletter vi inn den informasjonen som passer med det vi forstilte oss fra før. Da CBS laget en dokumentar om Norge under OL på Lillehammer, filmet de fra lufta og viste frem tømmerkoier med røyk sivende fra pipene, folk med frossbitte kinn som trukket sine egne spor over Hardangervidda. De viser ikke frem avanserte gassintallasjoner i Nordsjøen. Nei, vi forteller de samme historiene om og om i gjen. CBS fortalte samme historie som Trygve Gulbranssens bestselger, " Bakom syner skogene" fortalte i 1933. Kan jeg fortelle deg en liten historie? Ja.

Det året Bobbysocks vant Grand Prix, var jeg turistguide på Vestlandet. Bussjåføren ville spille" La det svinge" og fortelle de amerikanske turistene at Norge hadde vunnet en europeisk musikkkonkurranse. De syntes det var helt absurd. De ville bare ha "Solveigs sang". Utlendinges Norge er fremdeles det Norge som ble skapt under nasjonalromanttikken, som kulminerte med polarferdene. Det har funket i hundre år, og funker fremdeles.

Hva har det å si for omdømmet at vi står utenfor EU?

Det passer godt til det naturmystiske perspektivet på nordmenn. Mann tenker at det er et sammenfall mellom det geografiske landskapet og det mentale landskapet, og ser for seg at nordmenn er som de takkete fjellene, at de er stri og egenrådige og ikke vil dele.

Hvorfor blir det slik?

Myteproduksjonen om land er helt nødvendig. Alle land og kulturer er komplekse. Det er bare små destilater som siver ut til resten av verden. Men det gjør det mulig å forholde seg til hverandre.

Hvordan kan nordmenn markere seg mer?

Hvorfor skal vi gjøre det? For å selge produktene våre? Jeg tror ikke vi bør tenke så mye på omdømmet. Det viktigste er kvalitet i det vi produserer. Om vi kvalitetsikkrer arkitekturen vår, vil det gi resultater om 50 år.

Norge har ingen verdens kjente merkevarer. Hva kunne vært en god merkevare å profilere Norge på?

Kanskje tripptrappskolen. Den er ergonomisk, vokser med barnet, og har et nett, sosialt intellegent design. På 30 år er ingen kommet med noe bedre. I tripptrappskolen møtes eksportindustrin og den humane velferdsamfunnet, og den dekker et reelt behov.

Støre sier også at nordmenn er både for selvsikre og for ydmyke. På hvilke områden bør vi ha selvtillit, på hvilke bør vi kjenne våre begrensninger?

Vi bør huske at Vinter-OL er et marginalt fenomen, og at nordmenn primært er gode i idretter der få andre deltar. Fotballandslaget klarer ikke å kvalifisere seg til EM engang, men får massiv oppmerksomhet. Samtdilig har vi fire-fem arkitekt kontorer i verdensklasse. Det er et felt der det er minst like hard konkurranse som fotballverden, men dem hører vi lite om. Vi burde se mer på de kulturelle feltene der vi er gode , som ikke er smale, og nyter stor internasjonal intresse, som jazz og arkitektur. Og så bør vi glemme idretten! Den er irrelevant og uintressant!

PC sa...

Jonas Gahr Stør. UD har en detaljert plan for hvordan
verden skal få et
bedre inntrykk av
Norge.

Dagbladet skrev 230210 om resultatene
av Utenriksdepartementets
store omdømmeundersøkelse.
De viser at utlendinger i 19 viktige
samarbeidsland ikke har så
godt inntrykk av oss. De mener vi
er hyggelige folk, men at vi ikke
har mye å bidra med når det kommer
til stykket.
Få har tro på at Norge spiller
noen rolle i internasjonal politikk,
og enda færre tror vi kan
levere teknologi og nyvinninger
av betydning.
Usynlig
Nå har UD lagt en plan for hvordan
inntrykket av Norge skal rettes
opp.
Vi har satset på å styrke oss
faglig i vårt omdømmearbeid på
utvalgte ambassader. Norges utfordring er ikke dårlig omdømme,
men mangel på synlighet. Våre
ambassader driver nå et mye
mer målrettet arbeid på dette området
enn de gjorde før, sier utenriksminister
Jonas Gahr Støre til
Dagbladet.

Ti land er ført opp på en liste
over steder der vi særlig sliter med
omdømmet og der UD skal sette
inn ekstra ressurser.
Disse landene er: Spania,
USA, Storbritannia, Russland,
Canada, India, Kina, Brasil, Japan
og Tyrkia.
Et lands omdømme blir ofte
assosiert med at det har sterke
merkevarer. Norge har ikke noe
Volvo eller Ikea. Men vi har en
helt klart en mulighet til å rendyrke
et omdømme knyttet til miljø
og til sterkt styresett. Dette er
områder der vi scorer bra blant de
landene som kjenner oss, sier Støre.
Inspirere
Ifølge planen kan Norge bare
glemme å prøve å framstå som en
leder. Det blir avvist av alle på
grunn av vår størrelse. I stedet må
Norge i møte med utlandet understreke
at vi ønsker å inspirere.
I planen er det skissert sju perspektiver
som vil framheve Norges
sterke sider:
Våre gamle sjøfarere viser oss
som oppdagende og bærekraftige.
Dypvannsteknologien kan
sammenliknes med USAs romfartsteknologi.
Vår barske natur har bidratt til å etablere velferdsstaten.
Naturen inspirerer og er en balanse
til det urbane moderne Norge.
Kongehusets historiske betydning.
Det paradoksale i at et velfungerende
og stabilt demokrati
holder seg med et kongehus.
Forbindelsen mellom vår dramatiske
natur og de historiske og
nålevende kunstnerne Norge har
fostret.
Hvordan høykvalitetsråvarer
har hjulpet norske kokker å vinne
gastronomiske priser.

Del 1.

PC sa...

Usynlig som kultur- og sportsnasjon

NORGES
OMDØMME
Grieg, Ibsen, Munch og Hamsun
er fortsatt våre største stjerner.
Av dagens kunstnere har ingen
et virkelig internasjonalt navn.
Svensk Ullmann
Dette går fram av Utenriksdepartementets
store undersøkelse av
hvordan innbyggerne i 19 viktige
samarbeidsland ser på Norge.sett på som et kaldt og provinsielt
land som ikke har mye å bidra
med når det gjelder teknologi
Ikke har vi kulturpersonligheter
å bidra med heller. Enkelte
navn er nevnt i en eller to landrapporter,
som Jan Garbarek, Jo
Nesbø, Jon Fosse, Erlend Loe, aha,
Røyksopp, Kings of Convenience
og Liv Ullmann. Vår store
skuespiller oppfattes imidlertid
som svensk(!).
Operaen karakteriseres i de
fleste land som et imponerende
arkitektonisk byggverk og oppfattes
som en indikasjon på kulturell
interesse i Norge. Men stor
nasjonal kulturell aktivitet, kombinert
med at vi ikke har internasjonalt
kjente artister, forsterker
bare inntrykket av oss som provinsielle,
heter det i rapporten,
som Synovate har laget for UD og
Innovasjon Norge.
Kvinnelandslaget
Innenfor sport står vi fryktelig
svakt. Det tas et visst forbehold
om at Norges posisjon som ski og
skøytenasjon ikke kommer til
sin rett verden over.
Våre sommerolympiere og
proffstjerner som Ole Gunnar
Solskjær, John Carew og John Arne
Riise er også anonyme. De blir
ikke assosiert med Norge.
De eneste som nevnes er kvinnelandslaget
i fotball.
Gro på topp
Kong Harald og Gro Harlem
Brundtland utpekes som de mest
berømte nålevende nordmenn.
Verden er usikre på om Edvard
Grieg, Henrik Ibsen, Edvard
Munch og Knut Hamsun er norske,
svenske eller danske.
Andre nordmenn som fortsatt
nyter anseelse er Fridtjof Nansen,
Roald Amundsen og Thor Heyerdahl.

FAKTA
UDs omdømmeundersøkelse
Utenriksdepartementet og
Innovasjon Norge har undersøkt
hvordan innbyggere i 19
viktige samarbeidsland ser på
Norge.
De undersøkte landene er
Brasil, Canada, Kina, Danmark,
Finland, Frankrike, Tyskland,
Holland, Island, India,
Italia, Japan, Polen, Russland,
Spania, Sverige, Tyrkia, Storbritannia
og USA.
Både den generelle befolkningen
og opinionsdannere
er blitt spurt.

Del 2.