Det har vært en vanlig oppfatning at i det moderne vestlige samfunn har ikke storfamilien lenger noen betydning i kjernefamiliens liv. Men stadig flere opplever at dette ikke stemmer. Svært mange småbarnsforeldre kan fortelle at besteforeldrene representerer et viktig støtteapparat, og besteforeldre forteller at de bruker mye tid og krefter på å stille opp. Forventningene til besteforeldrene om at de skal stille opp, er ofte store, så store at en del besteforeldre faktisk synes det kan bli for mye.
En engelsk undersøkelse kaster lys over bl a spørsmålet om besteforeldres deltakelse i omsorgen av barnebarna i barnas to første leveår. Informasjonen i undersøkelsen ble samlet inn fra ca 8700 familier. Utvalget var ganske representativt for britiske småbarnsfamilier i sin helhet. Besteforeldrenes engasjement i omsorgen av barnebarna ble målt på tre ulike tidspunkter i spedbarnsalderen, da barna var 8, 15 og 24 måneder gamle. Mødrene besvarte spørreskjema på bestemte tidspunkter under svangerskapet og gjennom barnas spedbarns- og småbarnsperiode.
Et stort flertall av barna (84-91 %) fikk regelmessig omsorg av andre enn mødrene på alle de tre aktuelle tidspunktene (8, 15 og 24 mndr.). Etter morens partner var besteforeldre de viktigste omsorgspersonene ved siden av moren. I omtrent 45 % av tilfellene tok besteforeldre regelmessig del i omsorgen av barna. Andre kategorier omsorgsgivere (dagmammaer, venner, naboer, andre slektninger) lå atskillig lavere – 17-21 %. Tjueåtte prosent av barna fikk omsorg fra besteforeldre på alle de tre tidspunktene i undersøkelsen, 17 % på to og 17 % på ett av tidspunktene.
Gjennomsnittlig hadde besteforeldrens omsorg et omfang på nesten 10 timer i uka. Men fordelingen var svært ”skjev”: I halvparten av tilfellene dreide det seg om 2,5 time i uka, mens en liten gruppe barn fikk fulltidsomsorg av besteforeldre. Besteforeldrene var like involvert i omsorgen av gutter som av jenter, mens den eldste i søskenflokken og enebarn hadde en tendens til å få mer omsorg fra besteforeldrene enn de øvrige søsknene. Videre hadde besteforeldreomsorgen sammenheng med mødrenes alder, utdanningsnivå og yrkesaktivitet utenfor hjemmet. De yngste mødrene hadde atskillig mer hjelp fra besteforeldre enn de eldste, og mødre med høyest utdannelse hadde minst hjelp. Videre hadde besteforeldre en tendens til å være mest involvert i omsorgen av barnebarna dersom mødrene arbeidet deltid utenfor hjemmet. Ikke overraskende var besteforeldreengasjementet også størst hos aleneforeldrefamilier og hos familier der mors ekteskapelige status ble endret i løpet av de to første årene av barnets liv. Derimot var involveringen mindre i stefamilier. Det samme gjaldt i familier som hadde tilgang på betalt hjelp. Besteforeldrenes deltagelse var minst i familier som ikke hadde økonomiske problemer, og størst i familier med de største økonomiske problemene.
Forskernes konklusjon er at besteforeldrenes deltakelse i barneomsorgen i barnas to første leveår, representerer et relativt stabilt innslag i barnefamilienes liv. Omfanget av besteforeldrenes engasjement bekrefter at besteforeldre spiller en viktig rolle i omsorgen for en stor del av barna.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar