4. mars 2010

Opprop mot uheldig barnehagepolitikk

En gruppe pedagoger fra ulike institusjoner har tatt initiativ til et opprop som protesterer mot regjeringens planer om å kartlegge språkferdighetene til alle landets treåringer, en politikk som hevdes å true det beste i den norske barnehagetradisjonen: det helhetlige synet på lek og læring og synet på barn som hele mennesker.Nedenfor følger hele oppropet. Jeg anbefaler alle å slutte seg til. Det kan du gjøre her.

"Nei til kartlegging av alle barnehagebarn
Stortinget har nylig behandlet en stortingsmelding om kvalitet i barnehagen, som rokker ved selve grunnideen i den norske barnehagetradisjonen (st.meld. nr. 41). Denne tradisjonen er tuftet på et menneskesyn der barn sees som hele mennesker med behov for å leke og lære innenfor trygge og utfordrende rammer. Barnehagepolitikken som nå utformes, truer det helhetlige synet på omsorg, lek og læring som norske barnehager blir berømmet for internasjonalt.

Regjeringen ønsker å kartlegge språkferdighetene til alle landets treåringer. Det skrives et helt nytt kapittel i norsk barnehagehistorie når man på denne måten vil gjøre barns prestasjoner til målestokk for barnehagens kvalitet.

Nasjonale kartlegginger av treåringers språk kan ikke gjennomføres uten at barnehagens innhold snevres inn. Når noe vektlegges, faller alltid noe annet ut. Fra USA og England er det grundig dokumentert at kartlegging er et sterkt virkemiddel som lett blir styrende. Vi ser allerede nå en tendens til at innholdet i norske barnehager dreies fra lek og samspill med jevnaldrende, til kartlegging og trening av verbalspråk og setningsstrukturer. Samtidig nedprioriteres det som ikke kan fanges opp i et kartleggingsskjema, som etikk, kreativitet og kulturelle opplevelser.

Kartlegging av alle barn beveger det voksne blikket fra begeistring over alt barn mestrer, til bekymring over problemer som kanskje ikke engang er reelle. De barna som virkelig strever med sin språkutvikling, oppdages raskt av dyktige førskolelærere. I forhold til disse barna kan det være på sin plass å bruke egnede kartleggingsverktøy, så de kan få den pedagogiske støtten de trenger. Å kartlegge alle for å lete etter fremtidige feil og mangler hos noen, stjeler
ressursene fra de som virkelig har behov for ekstra oppfølging.

Regjeringen forstår barnehagen som et ”kostnadseffektivt” tiltak som ”lønner seg” og ”gir stor gevinst” på lang sikt. Det paradoksale er at politikken som føres, synes å etterstrebe resultater på kort sikt. Nasjonal kartlegging betyr mer styring og kontroll både av barnehagens arbeid og av barns liv. Dette innebærer samtidig en mistillit til førskolelæreres profesjonelle skjønn. En slik mistillit endrer førskolelærerens rolle. Mindre tid brukes til å være sammen med barna, mer tid brukes til dokumentasjon og papirflytting.

Flere studier viser at det foreldre er mest opptatt av, er at barnehagen gir trygghet og omsorg og mulighet for lek og utvikling av sosiale ferdigheter. Å ivareta disse ønskene på en god måte, er det beste barnehagen kan gjøre for å fremme barns læring og utvikling. Lek og vennskap har også en egenverdi i små barns liv. Når lek bare blir et middel for å oppnå størst mulig læringsutbytte, er det ikke lenger lek på barnas premisser, og barnets lovfestede rett til medvirkning undergraves.

Et menneskeliv er uvurderlig, og barndommen likeså. Vi vil ikke at overivrige politikere skal legge føringer som truer det beste i den norske barnehagetradisjonen: det helhetlige synet på lek og læring og synet på barn som hele mennesker."

1 kommentar:

Teresa K. Aslanian sa...

Som mor, assistent i barnehagen og førskolelærer student, er jeg interessert i dette temaet. Jeg forstår dine bekymringer og deler noen av dem. Jeg ser selv i arbeid med barn i barnehagen at kartlegging setter en uheldig fokus på barnas ferdigheter.Det gjør barn om fra et subjekt til et objekt. I tillegg kommer tiden som de ansatte bruker på disse skjemaene,ikke bare til utfylling, men til diskusjon rundt verdien av dem.
Men, det jeg tror ikke er tilfelle er at kartlegging av tre-åringers språkferdigheter vil føre til en vesentlig forandring i den norske barnehagens karakter.
Den norske barnehagen har ingen fastsatt form. Hver barnehage står fritt til å legge opp dagsrytmen og innholdet innen visse, vide rammer. For at barnehagens innhold skulle utvikle seg fra lek og mot styrt læring, måtte hele formatet i barnehagen forandres. Førskolelærer utdanningen per i dag er rettet mot forståelse av barnet og den verden de befinner seg i. Fokus på språkstimulering for tre-åringer har ikke noe å gjøre med opplæring av setningstrukturer. Førskolelærere blir informert om samtalens verdi, verdien av fortellinger samt god anerkjennende kommunikasjon som oppmuntrer barn til å uttrykke seg og dermed for økt mulighet til språklig utvikling. Det er ingen per i dag, så vidt jeg vet, som har kunnskap om noen andre måte å drive barnehagen på enn formen som er idag. Dagens norske barnehager er gode i forhold til andre land- men de er langt fra gode nok. Jeg har jobbet i mange barnehgaer der det ikke finnes en tilstrekkelig grad av refleksjon rundt barnehagens innhold. Jeg ser på den nye interessen som politikere har for barnehagens innhold som positivt. Det kan være med på å skape tydligere rammer og mål og øke kvaliteten i norske barnehager. Per i dag er det helt avhengig av de personene som driver til en hver tid. Det vil det alltid være til en høy grad- men noen forventninger og litt interesse fra høyere innstanser kan skape høyere krav om refleksjon rundt eget arbeid i barnehagen.
Teresa K. Aslanian