2. mars 2010

Den vanskelige arv-miljødebatten

Harald Eias programserie ”Hjernevask” skapte debatt lenge før programmet kom på NRKs sendeplakat. Etter at det første programmet ble sendt mandag kveld, er debatten ikke blitt mindre. Ikke uten grunn har mange reagert på et par kjønnsforskeres uttalelser i programmet. Selv hoppet jeg i stolen over den lettvinte måten de avfeide biologisk orienterte atferdsforskeres resultater på. Med forbehold om at de er utsatt for en urimelig kryssklipping, må en kunne si at de to representantene for norsk kjønnsforskning demonstrerte en usedvanlig ”jeg alene vite”-holdning som burde være forskningen fremmed. Det blir ikke bedre når en av dem i Dagsnytt 18, gjentatt i Dagbladet, begynner å psykologisere om Eias motiver for å lage serien.

Biologiprofessor Dag O. Hessen skriver i kronikk i Dagbladet at i dag aksepterer samfunnsforskere flest at genetiske disposisjoner spiller en betydelig rolle for adferd, slik adferdsbiologer og og evolusjonært orienterte psykologer selvsagt erkjenner miljøets betydning. ”Spørsmålet bør ikke være om genetiske forklaringer har relevans når menneskelige motiver og handlinger skal tolkes og forstås, men hvilken relevans de har”, skriver Hessen.

Eias program er utvilsomt underholdende og til dels opplysende, og det er fortjenstfullt at han retter et kritisk søkelys mot sosialvitenskapene. Men det hadde vært enda mer opplysende om vi også kunne fått opplysning om ulike teoretiske modeller og posisjoner i spørsmålet om arven og miljøets, og modningen og læringens betydning for menneskelig utvikling og atferd. Slik innsikt er nødvendig for å unngå at man graver seg ned i en ufruktbar ”skyttergravskrig” om arv eller miljø. I all beskjedenhet har jeg i min egen undervisning og faglige forfatterskap selv lagt stor vekt på å unngå en slik forenklet framstilling av et vanskelig tema.

4 kommentarer:

Anonym sa...

Enig at en større bredde hadde vært å foretrekke. Men, Lorentzen og hans like legger i dag premissene for 90 % av likestillingspolitikken. Bl.a. valgte BLD i 2008 å bevilge penger til et professorat for mannsforskning ved instituettet. Begrunnelsen var "å støtte opp under forskinga som ei viktig drivkraft for endringar i mannsrolla framover." (mannsmeldinga)

Mannsmeldinga og andre liknende dokumenter ligger i dag som premiss når byråkrater forfatter rundskriv m.m. Det er på høy tid at kjønnsforskninga gåes etter i sømmene.

Anonym sa...

Første episode av "Hjernevask" ble for meg en skuffende affære.

Hovedpoenget i programmet var: "Se så dumme to samfunnsforskere i Norge er, fordi de avviser at biologi har noe som helst å si for adferdsforskjeller mellom menn og kvinner!".

Javel.. Er det folkeopplysning å disse to individer?

Cathrine Egeland svarer dessuten ganske godt for seg i dagens utgave av Dagbladet. Hun sier hun var forespeilet en problemstilling om det paradoksale i at Norge som et så likestilt land har et så markant kjønnsdelt arbeidsmarked.

At hun svarte klønete for seg (for det gjorde hun..) om biologiens betydning, er synd. Men det passet så perfekt inn Eias regisserte opplegg, at man mistenker han og hans hjelpere for å ha gått metodisk til verk for å finne rette "offer".

Eia gikk ikke inn i andre proglemstillinger enn hvorvidt biologi har eller ikke har *noen* betydning. Spørsmål som hvor stor betydning, eller om samfunnsforskerne har forklaringsmodeller som kan være relevante, ble ikke belyst i det hele tatt. I det hele tatt handlet programmet lite eller ingenting om årsaker til kjønnsdelt arbeidsmarked..

Altså ble det lite folkeopplysning, og nesten utelukkende "dissing" av to uheldige forskere.

Et faglig spørsmål til bloggeieren:

Forskeren i England påsto at guttebarn fokuserte blikket på bilder av mekaniske gjenstander lengre enn på bilder av ansikter - i forhold til jenter - allerede første levedag!

Spørsmål: Er det virkelig slik at barn kan oppfatte og "objektisere" bildeinntrykk allerde fra dag 1?

Oppfatter barn virkelig forskjell på et ansikt og en bil (eller hva det nå var for "mekanisk" bilde forskerne viste fram)...?

Oddbjørn sa...

Allerede omkring 1960 påviste man i spedbarnsforskningen at barn før de var to dager gamle lett kunne skille mellom ulike visuelle mønstre. Man fant også at de foretrakk å se på mønstrete stimuli som ansikter eller konsentriske sirkler framfor rene fargeflater uten noe mønster. Det tyder på at evnen til å oppdage form og skille mellom mønstre er medfødt.

noamish- sa...

Det må en naiv person til for å stille de rette, opplagte og grunnleggene spørsmålene - slik keiseren ble avslørt naken...

Et fag som kjønnsforskning er et marxistisk forsøk på forandre skaperverket, og med rette kan Norge kalles "den siste Sovjetstaten" på en del grunnleggende områder.

Feminismen stammer opplagt fra marxismen, og faktisk støtter ideologien seg indirekte til evolusjonistisk tankegang siden man tror at kjønnene etterhvert vil bli likere og muligens helt kan fjernes..?

Tankerekken er enkel å bryte, men for mange nordmenn sluker man slike visjoner som "vitenskapelige". Jo, den er like troverdig som når "kvastfeningen (urfisken) for 180 millioner år siden fant på at den ville krabbe opp på land og bli til et amfibium.."