Tysklands tidligere sykkelpresident, Sylvia Schenk, slår kraftig til mot sykkelsportens manglende troverdighet i dopingspørsmålet. Hun går hardt ut mot både Lance Armstrong, Bjarne Riis og hele Tour de France. Hun kaller Armstrongs comeback i Tour de France er ”en katastrofe for løpets troverdighet”.
Armstrong er så vidt jeg vet aldri tatt for doping, og er derfor uskyldig inntil annet er bevist. Når det gjelder Bjarne Riis, derimot, har han selv innrømmet at han brukte EPO i årevis, etter at han lenge hardnakket hadde nektet enhver form for doping. Han innrømmet å ha dopet seg i årene 1993 til 1998. I 1996 vant han Tour de France. Likevel er han i dag en av sportens fremste ledere. Det skal sies at Riis etter innrømmelsen har vært aktiv i kampen mot doping.
Jeg er enig med Sylvia Schenk i at det likevel svekker sportens troverdighet at Bjarne Riis i dag sitter i sentrale lederposisjoner i sykkelsporten. Til tross for at han har jukset seg til seier, sier han i dag at han er stolt av sine resultater. En slik holdning bidrar ikke til å styrke den troverdighet som en svært så dopingbefengt sport har sterkt behov for.
5 kommentarer:
For min del må de gjerne åpne for doping, slik at alle kan gjøre det.
Jeg ser på sykling fordi jeg syns det er spennende og moro å se folk sykle fort. Om de er fulle av EPO alle mann så endrer ikke det underholdningsverdien nevneverdig.
" Anonym sa...
For min del må de gjerne åpne for doping, slik at alle kan gjøre det. Jeg ser på sykling fordi jeg syns det er spennende og moro å se folk sykle fort."
Enig i at underholdningsverdien er den samme, men det du ikke tenker på er at grunnen til at doping er ulovlig er at det er skadelig. De skadene du ser av doping nå er minimale i forhold til de du ville sett dersom det var lovlig. Nå spiller det liten rolle for meg også om voksne mennesker får godt betalt for å ødelegge kroppene sine for å sykle fort. Et større problem er at det ikke bare ville vært de som allerede er på et profflag som hadde dopa seg, men også alle de som trener for å komme dit. Det betyr at en stor mengde barn og unge også vil dope seg. Det er en utvikling jeg ikke er interessert i. Så for min del er jeg glad for det dopingarbeidet som gjøres.
At Bjarne Riis faktisk har innrømmet at han dopet seg en gang i tiden, synes jeg snarere gir ham større troverdighet. Det gjør det i hvert fall lettere å tro på at han tar avstand fra det han har gjort tidligere.
Jeg tror det kommer til å bli et stort problem for sykkelsporten i mange tiår fremover at lederne vil enten være folk som var utøvere selv eller ledere for lag på 80- og 90-tallet. De vil vi alltid mistenke for å ha vært involvert i noe. Da hadde det hjulpet miljøet en del om det heller ble gitt en slags amnesti for alle som har lagt kortene på bordet.
Bare en tysker som fortsatt er sur fordi at deres beste (Ullrich) aldri var god nok til å slå Lance.
Bjarne har gjort meget for cykelsporten i Danmark og i norden. Og face it - alle cykelryttere er dopede - især Lance Armstrong og Astana. De stoffer Armstrong tager er enten pga. kræftsygdommen eller også er det noget der ikke kan spore endnu. Det ændrer stadigvæk ikke ved, at han gør en masse for opmærksomheden omkring kræft! Anyway, cykelsporten er ikke værre end så mange andre sportsgrene. Cykelrytterne skal give blod, hvor man tester fodboldspilleres urin. Cykelsporten er netop troværdig, fordi at der er fokus på problemer med doping. Problemet er bare, at nogle som Contador og andre kan "købe" sig ud af puerta-skandalen. Hvorimod andre små fisk som Rasmussen må betale bøden bare for at være under mistanke.
Money talks, bullshit walks!
Legg inn en kommentar