Det viktigste huset

Mye kan sies om det norske folks forhold til kirken. For eksempel er ikke gudstjenestedeltagelsen spesielt høy blant Den norske kirkes medlemmer. Men når et kirkehus brenner ned, ser vi at kirken tross alt har en sterk posisjon i folks bevissthet. Kirkehuset har på en måte alltid stått der, som et viktig symbol på folks identitet og tilhørighet. Det dreier seg om ”kirka vår”. Derfor opplever alltid lokalbefolkningen en kirkebrann som noe forferdelig tungt.

Vi ser det nå igjen når Våler kirke i Solør nå har brent ned. Ordføreren i kommunen uttrykker ganske sikkert hva de aller fleste i lokalmiljøet føler når han ikke finner ord for hvor tungt det oppleves. Samlingspunktet i bygda, en praktbygning og en kulturperle fra 1805 er borte. ”Dette er en sorgens dag. Det viktigste huset både i vår kultur og historie er borte”, sier ordfører Kjell Konterud. Biskopen kaller Våler kirke en signalkirke for kirkemusikk.

Heldigvis klarte de å redde ut altertavla og døpefonten fra 1200-tallet, to klenodier som vil finne sin plass i den nye kirken som vil bli reist i Våler.

Det spekuleres i om brannen er påsatt. Vi får inderlig håpe det ikke er tilfelle. Brannen startet på utsiden av kirken. Det er unektelig litt mistenkelig. Kripos skal delta i etterforskningen.

Oppdatering fredag kveld: Politiet sier nå at brannen er påsatt og ber om tips fra publikum.
Oppdatering lørdag: En satanismeekspert antyder at vi kan få en ny bølge av kirkebranner. Dette blir bare spekulasjoner. Foreløpig vet man ingen ting om hvem som står bak brannen i Våler. Jeg tror man gjør klokt i å bevare nøkternheten og ikke hausse opp en dyster stemning som bare bidrar til på skremme folk.

Se også:
Sogneprest: Mye sinne her nå.
Ikke forhåndsdøm miljøer
Da 113 brant inne i pinsegudstjenesten.
Bryllupsdrømmen gikk i grus

Godt vi har eksperter

Alexander Rybak lanserte i dag sin debutplate. Ikke overraskende har den tittelen ”Fairytales”. Vinnerlåten ”Fairytales” er naturligvis med, sammen med åtte andre, hvorav fire lånte og omarbeidede låter.

Naturlig nok blir produktet gjenstand for anmeldelser i mediene. I VG får plata toppkarakter, en sekser. Anmelderen, Stein Østbø, beskriver plata som ”imponerende” og ”sjangeroverskridende”. Aftenpostens anmeldelse har overskriften ”En eventyrlig debut”, og karakteren er en femmer. Anmelderen, Svein Andersen, skriver at debutplata ”er blitt nesten alt vi kunne ønske”. Han tar for seg hver enkelt låt, som alle beskrives i begeistrede ordelag. ”Rybak er allerede en fullkommen artist. Det viser denne debuten”, er konklusjonen.

Så lytter man til P4, der anmelderen Tor Milde, starter med å betegne seg selv som ”en rutinert fagmann”. Hvorpå han slakter Alexander Rybaks debutplate etter alle kunstens regler: ”En forferdelig, kjedelig, dårlig plate, noe bortimot det svakeste jeg har hørt i år”. Mens Aftenpostens anmelder mener at pianoballaden Abandoned ”viser Rybaks makeløse tak på det storslagent dramatiske”, synes Milde balladen er ”den mest patetiske låt” han noensinne har hørt. Mildes konklusjon: ”Ei plate for 13 år gamle jenter og Grand Prix-entusiaster”, en karakteristikk som åpenbart ikke er ment som noe kompliment, verken for 13 år gamle jenter eller for Alexander Rybak. Milde, som selv gir plata en toer, mener hans anmelderkollega i VG ”må tas sammen med småjentene” og karakteriserer VGs sekser som ”helt uforståelig og latterlig”. Skulle vi trenge ytterligere ekspertvurdering, kan vi føye til det svenske Aftonbladet, som gir plata dårligste karakter. Anmelderen synes ifølge VG at det meste låter som om ”barneplaten Smurfehits har lært seg å spille fiolin”.

Som vi forstår – høyt saklighetsnivå blant fagfolkene. Og vi ble veldig mye klokere.

Solhjell gjør barnehageretrett

Forrige tirsdag aksjonerte private barnehager mot regjeringens høyst urimelige forslag om å ta bort bestemmelsen i barnehageloven som sikret private barnehager likeverdig behandling. Nå tydeligvis regjeringspartiene kommet til fornuft og sagt fra til SV-statsråd Bård Vegar Solhjell at det ikke går an, eller kanskje har de minnet om at det er valg til høsten. Med en slik urimelig behandling av nesten halvparten av barnehagene i Norge, hadde det ikke vært overraskende om småbarneforeldre hadde gitt svar på tiltale til høsten. Det skjønte vel Solhjell også når han så styrken i protestene, og i dag gjør han retrett.

På en pressekonferanse i dag er det gjort kjent at det i lovs form vil bli slått fast at private barnehager vil få like god finansiering som offentlige barnehager. Altså presis hva Private Barnehagers Landsforbund gikk til aksjon for. Det skal det fastsettes en nasjonal forskrift som definerer likeverdig behandling. Regjeringen tar sikte på å oppnå likeverdig behandling gjennom en opptrappingsplan i løpet av en periode på inntil fem år. Opptrappingen av tilskuddet vil sette ikke- kommunale barnehager i stand til å tilby likeverdige lønns- og arbeidsvilkår som i kommunale barnehager.

Så vidt jeg forstår ønsker imidlertid ikke regjeringen å sikre fremtidige private barnehager en likeverdig behandling. Likeverdighet og rettferdighet skal bare gjelde de som allerede er opprettet. Solhjells forsikring om at han ønsker full likeverdig behandling av private barnehager lyder derfor noe hult.

En scoring vi aldri glemmer

Det finnes idrettsøyeblikk vi aldri glemmer. For min egen del er det særlig tre-fire øyeblikk som rager høyt. Dobbeltseieren i hopp under Lillehammer-OL i 1994 var stort. Å være til stede i Lysgårdsbakken, der jeg trådte mine barneski, var uforglemmelig. På veien hjem fra bakken fikk vi meldingen om norsk trippel i alpinkombinasjonen i Hafjell. For en dag! Rekdals straffespark som ga seier over Brasil i fotball-VM i 1998 var et stort fotballøyeblikk, skjønt jeg synes faktisk fotballjentenes OL-gull i Sydney i 2000 var nesten like stort. Og endelig, kanskje det mest magiske og uforglemmelig fotballøyeblikket, Ole Gunnar Solskjærs seiersmål to minutter for Manchester United på overtid i Champions League-finalen mot Bayern München i 1999.

Igjen er Manchester United i Champions League-finalen, fast bestemt på å forsvare tittelen. Solskjær er på plass i Roma. Men det er dessverre lenge siden han la opp. Ronaldo er god, men det blir liksom ikke det samme. Sammen med et barnebarn som er stor ManU-fan – og med pizzaen på plass, er vi selv på plass foran TV’en i kveld og håper på en stor finale. Men – noen Solskjær-reprise blir det ikke. Der får vi nøye oss med YouTube-snutten, som viser en mengde Solskjær-scoringer, med den største av dem alle helt til slutt.
Se også:
Derfor vinner Barcelona
Derfor vinner United
Drillo ikke imponert

Oppdatering: Pizzaen var god, kampen dårligere, syns nå vi da, som holdt med ManU. Men, det beste laget vant, ingen tvil.

I hvilken god hensikt?

David Irving er i Norge, og TV2 har funnet det opportunt å gjøre et intervju med ham som skal sendes i kveldens Tabloid. Det vekker naturlig nok reaksjoner.

David Irving avviser at han er holocaustfornekter, men har argumentert for at det ikke fantes gasskamre og at drapene på jøder under 2. verdenskrig ikke skjedde som følge av en bevisst plan. ”Det døde flere kvinner i baksetet på Edward Kennedys bil enn i gasskamrene i Auschwitz”, er ett av hans utsagn. Ifølge den norske historikeren og leder av Holocaustsenteret i Oslo, Odd-Bjørn Fure, baserer Irving aldri sine oppfatninger på fakta, men i sine ideologiske og politiske forestillinger. Hans bøker om 2. verdenskrig er gjennomsyret av bedrageri og uærlighet. I 2006 ble han av en domstol i Wien dømt til tre års fengsel for å ha benektet Holocaust, en dom som utfordrer ytringsfriheten. Den er da også blitt kritisert av enkelte menneskerettighetsorganisasjoner.

Om en slik dom kan diskuteres, kan det ikke være noen tvil om at Irving viser en total mangel på respekt for de millioner av ofre som nazistene myrdet under 2. verdenskrig. Ikke rart at det reiste seg en storm av protester da det ble kjent at den kunstneriske lederen for Litteraturfestivalen på Lillehammer i fjor inviterte Irving til årets festival, som starter i dag. Protestene var så sterke at invitasjonen ble trukket tilbake. Det er vanskelig for å se hvilket bidrag en slik mann skulle ha på en festival som har temaet ”sannhet”.

Nå dukker Irving likevel opp i Norge og skal holde foredrag et eller annet sted på Lillehammer i privat regi. Det er selvfølgelig å be om bråk, og ingen hoteller på Lillehammer har ønsket å gi Irving og hans eventuelle meningsfeller rom.

Men TV2 slipper ham altså til. Jeg kan ikke se med hvilken god hensikt. Personlig kommer jeg ikke å bidra til at TV2 får høye seertall på kveldens Tabloid.

Oppdatering: TV2 betaler reise og opphold for David Irvings Norgesbesøk, opplyser NRK. Har virkelig ikke TV2 bedre måter å bruke pengene sine på?
Se også:
Fure trakk seg fra Tabloid-debatten.

"Et bål av vilje"

Jeg har levd noen år, ganske mange faktisk. Haakon Lie har vært en del av mitt liv – i hele mitt liv. Ikke slik at jeg kjente ham personlig. Jeg møtte ham aldri. Men det føltes likevel som man kjente ham. Så sentral var han ikke bare for min generasjon som vokste opp i hans storhetstid, da han var partisekretær i Arbeiderpartiet, eller rettere: Det norske Arbeiderparti, som han som han brukte å si med ettertrykk. Han var en viktig del av norsk historie. Omstridt og elsket. Nå er den gamle stridsmannen død.

På sine eldre dager skrev han fantastiske memoarbøker. Jeg har dem i min bokhylle, og har lest dem med stor interesse. Mannen skrev jo utrolig levende og godt. Hans tobindsbiografi om arbeiderhøvdingen Martin Tranmæl, er også et kunstykke. De to bindenes undertitler beskriver også forfatteren: ”Et bål av vilje” og ”Veiviseren”.

Det skal bli interessant å lese Lahlums biografi om Haakon Lie.

Fremskrittpartiets sololøp

Frp har i årevis malt på at de såkalte "borgerlige" partiene må gå sammen for å danne et styringsdyktig flertall. Samtidig kjører partiet sitt sololøp. I mange år snakket Carl I. Hagen om "politikerne" i bestemt form flertall uten å regne seg selv med i kategorien. Denne talemåten har man nå klokelig forlatt. Det ville rett og slett være for dumt å fortsette med en slik retorikk. Nå heter det "de andre partiene", som alltid er imot "oss". Partiet lever av å markere seg som "annerledes" enn alle de andre. Samtidig som man spiller fornærmet fordi de andre partiene tar konsekvensen av dette, gjør Frp alt det kan nettopp for å skape avstand.

Landsmøtets vedtak om å tillate aktiv dødshjelp er det siste eksemplet som illustrerer holdningen. Med dette vedtaket tar Frp et langt skritt vekk ikke minst fra Krf på et område som berører Krfs kjerneverdier. Har det vært vanskelig for Krf å samarbeide med Frp tidligere, har dette landsmøtevedtaket nå gjort det nærmest umulig. For et parti som vil ta det kristne menneskesynet og sitt kristne verdigrunnlag på alvor, vil det være umulig å være med på å legalisere eutanasi.

Det skal bli interessant å se hvordan Frp vil utforme de konkrete reglene for hvordan prinsippet om aktiv dødshjelp skal praktiseres. Partiet sier det vil tillate slik dødshjelp "i noen situasjoner". Hvordan skal disse situasjonene defineres? Hvem skal avgjøre hvem som skal ha retten? Aktiv dødshjelp skal reguleres av et "strengt regelverk", sier Frp. Ja vel. Men tror virkelig noen at en rett bare skal kunne forbeholdes noen få? "Diskriminering" vil det bli kalt. Ønsker man å gi en rett til aktiv dødshjelp, må noen pålegges plikten til å ta liv. Ikke rart at legene sier nei. Når Frp møter realitetene i denne saken og blir utfordret på hvordan prinsippet skal gjennomføres i praksis, tipper jeg man vil prøve å bortforklare hele vedtaket.

Frp hevder å være et parti som bl a bygger på norsk og vestlig kulturav med "basis i det kristne livssyn", som det heter. Carl I. Hagen har en rekke ganger presisert at Frp bygger på kristne verdier og at partiets politikk skal ligge godt forankret i det kristne verdisynet", som han har uttrykt det i en avisartikkel. Hvordan Frp får vedtaket om å legalisere eutanasi til å gå i hop med sin uttalte forpliktelse på et "kristent livssyn" og "kristne verdier", er gåtefullt. Partiet velger en destruktiv etisk liberalisme fremfor å ta konsekvensen av sitt uttalte kristne verdigrunnlag.

Jeg tror veien til regjeringskontorene kan bli lang for Frp. Og mye taler for at om partiet kommer dit, vil det skje i ensomhet - og med en snarlig død.

Viktige seire

Start fikk låne tabelltoppen en stakket stund etter solide 4-0 over Bodø-Glimt på hjemmebane. Viktig seier for Kristiansandlaget. Men lykken på toppen varte bare et par timers tid. ”For ingen banker RBK”, synges det på Lerkendal. Rosenborg har ennå ikke tapt i serien, heller ikke i denne runden. Det kunne ha gått galt. Jarstein gjorde på nytt en tabbe da med klønete opptreden lagde straffespark. Men så viste han hva han kan da gjorde det godt igjen ved å redde straffesparket. Men sannelig holdt han ikke på å gjøre enda en generaltabbe. Lustig reddet kvelden for RBK og Viking ble sendt hjem til Stavanger med 0-1. Viktig seier også for Trondheimslaget, som beholdt plassen der alle venter de skal være, på toppen. Spørsmålet er om noen skal kunne ta fra dem den plassen. Etter hvert som serien skrider fram, kommer nok RBKs solide spillerstall til å bli en stadig viktigere faktor. Start tar neppe sikte på å gjøre dem rangen stridig. Dertil er laget fra sør ennå ikke modent nok. Men sannelig er det godt gjort det Start til nå har prestert. Utrolig morsomt med unge Stokkelien, som dukker opp fra intet og setter inn mål i kamp etter kamp. Mange av ekspertene tippet at Start ville være nedrykkskandidat. Med 20 poeng etter 11 runder skal det vel mye til at så galt skulle skje.

Lillestrøm karret seg vekk fra nedrykksplass med 2-1 over Sandefjord. Om laget er friskmeldt, gjenstår vel å se. Men seks poeng på de to siste kampene hjelper godt i en jevn serie. Vålerenga slo Godset 1-0 og klatret helt opp på femteplass etter en bedrøvelig seriestart. Jeg tviler imidlertid på at laget vil blande seg inn i tetstriden. Opplegget med Martin Andresen i mange roller er neppe optimalt, spesielt ikke når han i tide og utide skjeller ut sine medspillere i stedet for å oppmuntre dem. Litt elementær kunnskap i lærings- og motivasjonspsykologi hadde gjort seg.

Sterk organisasjon – dårlig politikk

Jeg har aldri vært der, så jeg vet ikke hvordan det har vært på Frps landsmøte. Men Jan Simonsen vet, i hvert fall hvordan det var for noen år siden. Den tidligere stortingsrepresentanten for Frp gir på bloggen sin et interessant innblikk i hvordan partikulturen var i det partiet som nå higer etter å overta regjeringskontorene i Norge. Simonsen beskriver et Frp-landsmøte i Tønsberg for noen år siden preget av smuglersprit, hjemmebrent og grove vitser. Blant annet forteller han om intense nattlige debatter om hvem som kunne lage den beste hjemmebrente spriten, og om en kvinnelig NRK-reporter som forlot en landsmøtefest i protest mot kjønnsdiskriminerende vitser langt under beltestedet. Det ekskluderte partimedlemmet forteller at han savner det alt sammen, inkludert offiseren som utbrakte en skål for kong Olav den sjuende.

Mye kan sies om Frp, men det synes åpenbart at partiet har lagt ukulturen bak seg. Frp har etter det jeg forstår jobbet hardt for å skape en bedre partikultur. Det er imponerende hvordan partiet også har bygd ut en sterk og effektiv organisasjon som muligens bare Ap kan matche. Det ser vi nå når partiet er samlet til landsmøte. Det er en velsmurt partiorganisasjon som holder møte på Gardermoen. Over hele landet er partimedlemmer skolert til seriøst politisk arbeid. Det er langt fra Anders Langes hundegutter til dagens Frp-organisasjon. Spørsmålet er om ikke de andre partienes undervurdering av Frp kanskje er størst akkurat her. Mens de andre partiene har sovet i timen, har Frp arbeidet flittig og gjort leksene sine. Det høster alle partier fruktene av nå, om enn fruktene er mest søte for Frp.

Men effektiv partiorganisasjon er lite verdt hvis en ikke når fram til folket med et politisk budskap. Også der har Frp lykkes, til tross for at partiet har stått alene mot ”røkla”. Skjønt, kanskje nettopp derfor. Dagbladets John Olav Egeland hadde en interessant kommentar i går med den treffsikre tittelen ”Elitenes beseirer”. Ja, for det er nettopp ”eliten” Frp har tatt innersvingen på. Egeland skriver at norsk virkelighet og selvforståelse har i tiår etter tiår blitt fortolket av noen sentrale grupper med elitepreg:
”Etablerte politikere, radikale journalister og redaktører, akademikere, kapitaleiere og offentlige byråkrater av ulik tapning. De trodde de eide Norge. At de forsto landet. Det var en fatal feil. En stor del av folket har en fiendtlig innstilling til alt denne kulturen står for, inklusive den sosialdemokratiske gullrekka av partier fra Høyre til SV. Det fantes altså en taus, men forbannet indre opposisjon ingen hadde regnet med.”
Interessant at denne selverkjennelsen står å lese i Dagbladet, det presseorganet som mer enn noe annet har stått for nettopp den arrogante og fordomsfulle eliteholdningen, som Egeland beskriver. Men ros til Egeland, som for øvrig er den eneste grunnen til at det en og annen gang kan være verdt å kjøpe Dagbladet, (til tross for Marie Simonsen, som etter min mening er et godt eksempel på en som tror hun forstår landet – uten å kjenne det).

Personlig er jeg uenig med Frp i mye, selv om også dette partiet naturligvis har enkeltpunkter i sitt program som jeg verdsetter. Partiets opportunisme er imidlertid det verste. Kappen snus etter vinden. Det ser vi også på dette landsmøtet. Når det gjelder helt grunnleggende verdier, henger partiets politikk rett og slett ikke sammen. Landsmøtets vedtak om å si ja til aktiv dødshjelp, er et eksempel. Derfor stoler jeg ikke på partiet, som for øvrig aldri får noe gjennomslag for sine forslag i Stortinget. Men jeg har respekt for partiets evne til å nå fram til folk som kjenner seg fremmede for den eliten som tror de eier landet, som Egeland uttrykker det. Jeg har også vært så pass mye borti organisasjonsarbeid at jeg vet litt om hvor tøft det kan være å bygge opp et godt organisasjonsapparat. Derfor – gratulerer med godt arbeid, Frp! Måtte det likevel ikke føre til at dere kommer til regjeringsmakt!

Frps landsmøte, rapporter og kommentarer:
VG: Vil kaste ut foreldre til jenter med hijab
VL: Dårlig klimapolitikk
DB: 50 milliarder i skattelette
DB: Likelønn
DB: Vil ha eldrehoteller
VL: Biskop opprørt over dødshjelp-ja
DB: Overrasket og sjokkert over ja til dødshjelp
DB: Som å legalisere selvmord
A: Et meget beklagelig vedtak
VL: Frp lover ikke ny ekteskapslov
VG: Frp mangler likestillingspolitikk
VG: Advarer mot muslimforbi
DB: Foreldre skal ansette og sparke lærere

Frp tilbake – men sover godt

Frp får en dårlig hilsen til landsmøtets åpning i dag i form av en tilbakegang på 4,3 prosentpoeng på Vårt Lands partibaromenter. Men oppslutningen på den forrige målingen var så høy at partiet likevel ender på hele 26,0 prosent, som er langt over valgresultatet for fire år siden. Høyre får en framgang som nesten tilsvarer Frps tilbakegang og overtar mange fra Frp. Men oppslutningen på forrige måling var så lav at partiet ikke får mer enn 14 prosent tilslutning. Målingen er tatt opp etter Høyres landsmøte. Også Krf får framgang til 6,6 prosent. Det ser ikke ut til at partiet har tapt på sitt klare nei til regjeringsamarbeid med Frp.

Kanskje det mest interessante ved denne målingen er at Ap får hele 35,4 prosent, som er den høyeste oppslutningen Ap noen gang har hatt på Vårt Lands partibarometer. De rødgrønne ville beholdt stortingsflertallet hvis denne målingen hadde vært valgresultatet. Sp bidrar dårlig her og lever farlig med bare 4,7 prosent oppslutning. Mange spør seg vel om det har noen hensikt å stemme på Sp når de like gjerne kan stemme på Ap. Jeg antar at slik tenker nok også en del når det gjelder SV.
Les også: Frp klar med vafler

Endelig en seier

Så fikk Lillestrøm endelig en seier og jubler henrykt. Den måtte jo komme. Det lå liksom i kortene at det skulle skje mot Godset, selv om kampen ble spilt på Marienlyst, der Godset har vært vanskelig å slå. Lettelsen er utvilsomt stor i Lillestrøm. Nå har laget kontakt med lagene foran, en seier til, og LSK er med igjen.

Bodø-Glimt var nok også svært godt fornøyd etter 3-0 mot Aalesund. Og Rekdal kjefter som vanlig uhemmet når han har tapt. Viking var også sure etter bare uavgjort mot Godset 16. mai. I hjemmekampen mot Stabæk ble det også uavgjort, ikke minst takket være enda en tabbe av en keeper som noen merkelig nok mener bør få landslagsplassen. De må ha glemt at Myhres tabber som kostet Norge dyrt i den forrige kvalifiseringen Norge deltok i.

I Fredrikstad var det godt at Brann vant med to mål, slik at et tvilsomt Brannmål ikke ble avgjørende. Forstår ikke helt hvordan dommeren kunne se at en av Karadas-headingene var over linjen. Molde fortsetter å imponere. Full kontroll mot Tromsø, men seieren glapp da Tromsø utlignet på overtid. Keepertabbe der også, om ikke riktig så gedigen som i Rosenborgs kamp mot Sandefjord. Jarsteins tredje tabbe på rad, betyr nok exit landslaget for Jarstein, kanskje også som førstevalget i Rosenborg.

Start hadde nok håpet på seier over Odd, men måtte nøye seg med uavgjort mot Odd. Grenlandlaget spilte hele annen omgang med bare ti mann, og med litt flaks kunne de ha vunnet kampen. Odd-trener Fagermo har virkelig vist seg å få sving på klubben i sitt hjerte. Da han fikk jobben i Odd etter et par sesonger i Strømsgodset, uttalte han at dette var drømmejobben for ham, og det vises.

Vålerenga har utrolig nok ikke slått Lyn siden 1981, og klarte det ikke denne gangen heller. Uavgjort 4-4 mot Lyn i en meget underholdende kamp. Vålerenga klarer rett og slett ikke å slå Lyn og må fortsatt se langt etter tittelen ”Best i by’n”. Vålerengatreneren er misfornøyd fordi laget hans ikke vant, men burde være glad han fikk et poeng etter at Vålerenga fikk godkjent et offsidemål.

Den berømte Lillehammersaken

Drapet på Lillehammer skiller seg fra det vanlige mønsteret når det gjelder drap i Norge ved at drapspersonen var kvinne, men faller inn i det vanlige mønsteret ved at drapsvåpenet var en kniv. De aller fleste drap i Norge blir begått av menn. I fjor var det bare én kvinne blant gjerningspersonene. I løpet av de siste ti årene ble kniv brukt i over 120 drap. Nærmere 80 personer ble i samme periode drept med skytevåpen, ifølge drapsoversikten fra KRIPOS.

For øvrig skjedde det mest kjente drapet i min barndoms by, Lillehammer, i 1973, da agenter fra den israelske etterretningstjesten Mossad henrettet den marokkanske kelneren Ahmed Bouchiki. Dette drapet regnes som den alvorligste terrorhandlingen på norsk jord. Bouchiki bodde på Lillehammer, var gift med en norsk kvinne som var gravid da han ble henrettet ved en feiltagelse. Mossad trodde Bouchiki var en annen, nærmere bestemt en av lederne av den palestinske organisasjonen Svart September, som hadde deltatt i massakren av israelske deltagere ved OL i München året før.

Seks av en større gruppe Mossadagenter som hadde deltatt i aksjonen ble pågrepet av norske myndigheter og fem dømt av Eidsivating lagmannsrett året etter, fire for delaktighet til drap. Lederen for aksjonen klarte å komme seg unna og ble ikke utlevert fra Israel for å stå til rette for drapet. En av de dømte agentene Sylvia Rafael, som ble benådet og deportert fra Norge etter litt over ett års soning, giftet seg etter løslatelsen med sin norske forsvarsadvokat Annæus Schjødt.

Lillehammersaken vakte stor internasjonal oppmerksomhet. Det var første gang at israelske agenter var blitt avslørt og arrestert etter en slik aksjon. Israelske myndigheter har aldri offisielt erkjent at Israel sto bak drapet på Bouchiki, men datteren og enken etter ham fikk 23 år senere erstatning fra Israel. Også en sønn av Bouchiki sønn fra et tidligere ekteskap fikk en erstatning.

Ingen overraskelse

Samtidig med at høringen i Akersaken finner sted i Stortinget, kommer meldingen om at Berit Kjøll trekker seg fra vervet som statens representant i Aker Holding-styret. Det kan neppe sies å være noen stor overraskelse. Hun bedyrer at hun ikke er presset ut. Kjøll sier som riktig er at gode relasjoner og tillit er viktig for at et styre skal fungere effektivt. ”Samarbeidsklimaet i Aker Holding-styret har båret preg av de siste ukers diskusjoner, noe som ikke er til aksjonærenes og selskapets beste”, skriver hun i en pressemelding. En formulering som i virkeligheten uttrykker at i samarbeidsklimaet i styret er elendig.

Kjølls problem har vært at hun har hatt en tillit til Røkke & co som har vippet over i naivitet. Hun har rett og slett ikke matchet profesjonaliteten til de andre aktørene. Når det dreier seg om rå business, er det neppe nok med en tillitsfull holdning. Da må man også ta med seg den nødvendige realisme inn i styrerommet, spesielt i styrerommet til folk som Røkke og hans drabanter. Jeg føler meg ikke overbevist om at Berit Kjøll har hatt de nødvendige egenskaper for å matche disse. Det er vel det hun har innsett,og har derfor gjort en god beslutning.

Mener å ha hørt det før

Den norske forskeren Jørn Hurum viser fram et bilde et 47 år millioner gammelt fosil av skjelettet av en ape på en pressekonferanse i New York. Fosilet, som ble funnet sør for Frankfurt i Messel i 1983, og deretter kjøpt av Naturhistorisk museum i Oslo i 2007, er blitt studert av norske forskere. Funnet karakteriseres som en historisk sensasjon. ”The missing link” er funnet, proklamerer Naturhistorisk museum i en pressemelding.

Jeg synes jeg har hørt det før, det med at ”the missing link” er funnet, mener jeg. Men det er jo artig at norske forskere har gjort en virkelig stor oppdagelse. Så får vi overlat til de lærde å tolke funnet. Der vil det nok bli strid.
Les også: Hemmelighetskremmeri

Regjeringen struper private barnehager

I dag aksjonerer et par tusen private (ikke-kommunale) barnehager over hele landet i protest mot regjeringens forslag om å endre § 14 i barnehageloven. Til nå har paragrafen sikret at godkjente private barnehager skal behandles likeverdig i forhold til offentlige tilskudd. Denne bestemmelsen vil SVs kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell ta ut av loven. Han vil innlemme øremerkede statstilskudd til private barnehager i rammetilskuddet til kommunene.

Forslaget betyr at statlige øremerkede tilskudd, det eneste forutsigbare tilskuddet i dagens system, forsvinner. Kommunene overtar all finansiering og kan fritt fastsette tilskuddnivået til private barnehager etter eget skjønn. De private barnehagene blir med andre ord prisgitt den kommunale velviljen. Klageretten til Fylkesmannen angående tilskudd, blir borte. Kommunen selv blir eneste klageinstans. Endelig legger regjeringen opp til at retten til offentlig tilskudd for nye private barnehageplasser skal falle bort etter 1.1.2011. Alle minimumsgarantier i forhold til offentlig støtte fjernes fra denne dato.

De private barnehagene vil dermed miste den økonomiske forutsigbarheten, støtten blir usikker og det blir en kamp år for år om å få midler. Faren er reell for at private barnehager i lengden ikke orker å leve med en slik usikkerhet og gir opp driften. Riktig nok sier statsråd Solhjell at kommunene skal ha plikt til å støtte de private barnehagene. Men denne plikten skal altså ikke være lovbasert. All erfaring tilsier at kommunene først og fremst vil sørge for de barnehagene de selv driver. De private barnehagene vil komme til å måtte leve på kommunens nåde. De private barnehagene frykter med rette at den ordningen som foreslås, vil betyr mindre tilskudd og dermed true kvaliteten i de private barnehagene. Erfaringen fra en tilsvarende omlegging i Danmark er ikke gode. I dag mottar private barnehager bare 85 prosent offentlig støtte. Snarere enn å legge opp til reduserte tilskudd, burde regjeringen ha sikret private barnehager rett til å motta samme støtte som kommunale barnehager.

Før valget for fire år siden satset SV-leder Kristin Halvorsen sin politiske karriere på løftet om full barnehagedekning. Hvis hun nå mener at løftet er oppfylt, kan hun ikke minst takke de private barnehagene for det. Omtrent halvparten av barnehagene i Norge drives i privat regi, mange av organisasjoner, institusjoner, foreldregrupper osv som driver på ikke-kommersielt grunnlag. Den behandling SV og de rødgrønne legger opp til når et gjelder de private barnehagene, er derfor utrolig smålig. Forslaget er selvsagt ideologisk motivert. Det lyder hult når Solhjell bruker store ord om hvor flotte de private barnehagene er. Hvis private barnehager hadde vært viktig for den rødgrønne regjeringen, ville den selvfølgelig ha opprettholdt et lovmessig grunnlag som sikret en likeverdig behandling av disse når det gjelder offentlige tilskudd.

Dette burde få foreldrene til å reagere. For fire år siden hanket SV og Kristin Halvorsen inn en del stemmer på sine barnehageløfter. Hvis den foreslåtte finansieringsordningen blir gjennomført, ville det være vel fortjent om SV mister mange av disse stemmene.

Les:
Foreldre slakter regjeringens barnehagepolitikk
Runar støtter barnehagestreiken

Velkommen etter

Noen skvetter kanskje i stolen når de leser en av dagens avisoverkrifter: "Siv Jensen ikke lenger formann". Kan det være mulig at hun gir seg? Noen hadde kanskje håpet, ikke minst i Høyre. Men nei, det dreier seg om noe så lite dramatisk og lite uvanlig som at Frp forlater et av sine prinsipper. Lenge har Frp tviholdt på formannsbetegnelsen. Kjønnsnøytral ledertittel har blant mange vært ansett som likestillingstullball, og Siv Jensen har funnet seg vel til rette med å være "formann". Nå ser hun ingen gode grunner til å bevare formannstittelen lenger, og på landsmøtet blir hun "leder". Vi kan bare ønske lykke til og velkommen etter.

Så får vi se om lederen også blir statsminister. Hun mener i hvert fall selv at hun bør bli det.

Nesten ikke til å tro

Dagbladet forteller en historie som det hadde vært vanskelig å tro på, hadde det ikke vært for at den er godt dokumentert. Etter at et norsk-pakistansk par i 2007 inngikk ekteskap, er det sendt ut 14000 sjikanerende brev om paret. Brevene er sendt til privatpersoner, moskeer, innvandringsorganisasjoner og profilerte norskpakistanere og paret selv. Ifølge Dagbladet er innholdet så grovt og krenkende at det ikke kan gjengis. Et enkelt regnestykke tilsier at det kan ha kostet over 100 000 kroner å sende ut de sjikanerende brevene. Det eneste vi får vite om årsaken, er at paret giftet seg av kjærlighet, noe som ikke skal ha falt i god jord hos en del av jentas familie. Generalsekretæren i Islamsk Råd sier til VG at han ikke kjenner til brevene, som altså er sendt ut i et antall av 14000. Jeg må tro ham på hans ord, men Islamsk Råds mangelfulle kunnskap reiser spørsmålet om hvilken kontakt rådet har med grasrota.

Politiet har etterforsket saken, men har ikke kommet noen vei og har henlagt den etter bevisets stilling, som det heter. Saken er nå anmeldt på nytt. Selv om politiet lider under ressursmangel, er det vanskelig å akseptere at man ikke skal komme til bunns i saken og få stilt de som står bak til ansvar. To unge menneskers liv kan stå i fare for å bli ødelagt av denne fryktelige trakasseringen.
Oppdatering 27. mai: Ifølge Dagbladet har politiet henlagt saken på nytt.

Snakk om å dra til med fela!

Alexander gjorde det! Snakk om suveren seier!
Jeg har vært litt skeptisk til det hysteriet vi har sett utfolde seg de siste dagene i forbindelse med ESC. Men det er umulig ikke å la seg rive litt med av den sjarme og begeistring som vår deltager har representert i dette gigantshowet i Moskva. Han var blant forhåndsfavorittene. Norske mediefolk både i Moskva og her hjemme har for lengst utropt ham til vinner, og sannelig fikk de rett! Det er bare å gratulere den unge, talentfulle musikeren fra Nesodden.

Men – hvorfor kunne ikke noen ha stoppet den forferdelige skvaldringen til Synnøve Svabø under opptellingen! Opptellingen under en slik konkurranse er mer enn halve moroa. Med sin evindelige, ustoppelige prating var det omtrent umulig å høre hva representantene for de ulike landene sa når de kunngjorde resultatene.

Se også:
En ny verdensstjerne
Gratulasjoner
Surmaget engelsk kommentar

17 mai ødelagt i Stavanger

Viking ledet lenge mot Godset i Stavanger, men Drammenslaget utlignet og tok helt fortjent med seg det ene poenget i lagenes oppgjør i den niende Tippeligarunden. Det like gjerne ha vært tre. TV-overføringen av kampen ble ødelagt av en kommentator som var mer opptatt av å fortelle hvilken krise det ville bli for 17. mai-feringen i Stavanger hvis Viking ikke vant, enn å forholde seg saklig til det som skjedde på banen.

Lillestrøm hadde seieren i lomma til bare få minutter til bare før slutt, og hadde fortjent seieren. Men Odd utlignet, og dermed må LSK fortsatt vente på sin første trepoenger. Rosenborg benyttet ikke anledningen til å dra fra Molde, klarte bare uavgjort på hjemmebane etter utligning på overtid, men har fortsatt en to-poengs ledelse. Uavgjort også i Nord-Norge-derbyet i Tromsø. Vålerenga klarte en heldig seier mot Fredrikstad på Ullevål.

Etter en 2. omgang der Vålerenga virket som de har glemt kondistreninga i vinter, skal Oslolaget prise seg lykkelig over at de fikk tre poeng. Fredrikstad kan føle seg tilsvarende snytt, ikke minst på bakgrunn av at kampens dommer syntes å ha glemt at det er noe som heter straffespark. Fredrikstads svenske trener skal ha ros for at han ikke klaget høylydt etter kampen. Et eksempel til etterfølgelse. Snytt følte nok også Branntilhengerne seg da en Start-innbytter like før slutt utlignet Branns ledelse og fikk med seg ett poeng hjem til Kristiansand. Det var nok Start mest fornøyd med.

Stabæk viste endelig litt av sitt fjorårsjeg og satte Sandefjord på plass med 4-1-seier. Tiden vil vise om Stabæk er kommet på et varig vinnerspor. I Aalesund var Rekdal svært fornøyd med 2-0-seier over Lyn etter den siste tidens turbulens, som han selv har vært en viktig årsak til.

Oppdatering: Viking-keeper Thomas Myhre er ifølge VG sint på sine medspillere etter kampen mot Godset og krever oppvaskmøte. Han er misfornøyd med innsatsen. Det må være lov. Men jeg har vanskelig for å se at det skulle være noen katastrofe at Viking klarte uavgjort i kampen. Kanskje kan det være grunn til å minne om at et lag ofte ikke spiller bedre enn det mostanderen tillater. Godset kontrollerte kampen bra og Viking bør være fornøyd med at de fikk ett poeng.

Dra til med fela, Alexander!

Det dags for finale i Russlands hovedstad. Hele Europa med Norge og Aserbajdsjan i spissen lever i intens spenning før det braker løs i kveld. Nettavisene holder oss oppdatert time for time om hva vår mann i Moskva gjør, spiser, sier og tenker, og om hva alle andre sier og mener om vår deltaker. Journalistene løper rundt i håp om å kunne finne en skandale. Foreløpig har det vært tynne greier. Man har liksom ikke klart å få noe særlig ut av historien om den russiske dommeren. Men det kan endre seg i kveld hvis Sverige vinner. VG Nett har gjort et scoop ved å ha fått tilgang til en videohilsen til unge Rybak fra hans bestemor i Hviterussland, formidlet av en hviterussisk TV-journalist. Jo, dette er stort. Vinner VI ikke i kveld, er det noe galt med musikksmaken til de europeiske folk.

Spøk og fleip til side. Uansett fesjå, mediehysteri, glitter og fjas, Norge stiller med en usedvanlig begavet og moden musiker som går utenpå det aller meste som har vist seg fram i dette sirkuset. Han vinner, sier Bobbysocksdamene. Vi sier lykke til, Alexander! Dra skikkelig til med fela og la hele Europa få høre hvordan en god poplåt skal lyde! Jamen skal vi heie på deg i kveld!

Det store sykkeltalentet

I skyggen av den store oppmerksomheten rundt sangfestivalen i Moskva opplevde vi i går en av de virkelig store prestasjonene i norsk idrett dette året. Etter at han dagen før hadde vunnet spurtoppgjøret om 2. plassen i etappen, presterte den unge norske sykkelrytteren Edvald Boasson Hagen å vinne en etappe i det store sykkelrittet Giro d'Italia. Sykkelekspertene er over seg av begeistring, og betegner ham som en gavepakke til norsk sykkelsport. Antagelig forstår vi knapt her i landet hvor stort det er å vinne en slik etappe i sykkelsporten. Skjønt, Thor Hushovd og Kurt Asle Arvesens prestasjoner de siste årene har lært oss litt om det. Og nettopp disse to vet å verdsette prestasjonen. De er samstemte om at de aldri har sett en bedre rytter enn Edvald, alderen tatt i betraktning.

Alle som er interessert i sykkelsporten her i landet har store stunder i vente.

DB VG: Ny andreplass

Rødgrønn fattigdom

For noen år siden var det ikke måte på hvordan de rødgrønne harselerte med Bondevikregjeringens bekjempelse av fattigdommen i Norge, eller rettere: det man mente var den daværende regjeringens manglende fattigdomspolitikk. Med rødgrønn regjering skulle det bli andre boller. Ikke minst tok SV kraftig i: ”Ingen fattige i Norge etter 2009”var parolen. SV hadde riktignok problemer med hvordan de skulle definere ”fattigdom”, og modererte seg noe, det skulle i hvert fall bli færre fattige, uansett definisjon.

Nå er rollene snudd om. Det er knapt blitt færre fattige, og i forbindelse med revidert budsjett anklager KrF SV og de rødgrønne for alt for dårlig satsing på fattigdomsbekjempelsen. Bondevik erkjente i sin tid at man burde ha gjort en bedre jobb på dette feltet og løftet saken fram i den forrige valgkampen. Det hadde ikke gjort noe om Stoltenberg og Halvorsen hadde erkjent det samme og gått inn i et konstruktivt samarbeid bl a med KrF for å få på plass en bedre politikk på dette feltet, slik KrF inviterer til. Generelle løfter om milliardsatsing på omsorg overbeviser ingen. Det må konkrete tiltak til.

Verdidebatt.no

Avisa Vårt Land lanserte for én måned siden sin nye debattside, Verdidebatt.no. Det dreier seg om en kombinert blogg- og debattside. Det spesielle med denne debattplattformen er kravet om at enhver debattant må bruke sitt eget navn. Det er ikke tillatt å skrive anonymt, heller ikke for dem som kommenterer poster. På denne måten ønsket man å tiltrekke seg bare seriøse debattanter.

Konseptet er sympatisk. Anonymiteten i de andre avisenes nettdebatter gjør at disse flommer over av personsjikane, hetsing og stygg språkbruk. På de ”private” bloggene er situasjonen noe bedre, fordi disse gjerne blir moderert, enten i forkant eller i etterkant. Derfor tillater de fleste av disse anonyme kommentarer.

Det ble spådd at Verdidebatt.nos navnekrav ville bety at debatten ville dø ut. Redaktøren skriver at responsen har overgått de mest optimistiske forventningene. I løpet av de fire ukene som har gått siden starten, har man hatt ca 700 innlegg og ca 10 000 visninger pr dag. Over 400 bloggere har så langt registrert seg. Jeg registrerer imidlertid at en stor del av disse ikke har skrevet innlegg. Av tjue tilfeldig valgte navn på navnelisten, hadde kun tre skrevet innlegg eller kommentar. Man har invitert åtte faste skribenter og noen gjesteskribenter og, ved siden av at avisens redaktører og journalister har sine egne blogger.

Noen spørsmål melder seg: Hva innebærer navnet på plattformen? Jeg kan ikke se at man noe sted har presisert om navnet skal innebære noen avgrensninger med hensyn til hva man ønsker/vil tillate av tema? Navnet innbyr selvfølgelig ikke akkurat til de mest tøysete, selvdiggende og intetsigende bloggene, som bloggsfæren flommer over av. Redaktøren skriver at interessen for verdidebatt er fellesnevneren for dem som deltar. OK. Man regner formodentlig med at selve navnet er tilstrekkelig for å avgrense. Kanskje det. Men en viss klargjøring av eventuelle konsekvenser av navnevalget hadde kanskje ikke vært så dumt?

Enkelte veletablerte bloggere som bruker andre bloggtjenere, publiserer de samme postene på Verdidebatt.no. Etter hvert som stortingsvalget nærmere seg, vil jeg anta at politikere som blogger, vil benytte seg av dette i økende grad. Vi ser allerede tendensene. Det kan man ikke hindre, skriver redaktøren. Sant nok. Men ønsker redaktøren dette?

De åtte faste skribentene som presenteres på startsiden representerer en ganske stor bredde, alder kanskje unntatt. Den eldste er 65 år. Bidragene så langt fra disse er svært varierende både i kvantitativt og i kvalitet. Den yngste har foreløpig bare levert ett bidrag. Men redaksjonen bør etter min mening gi signaler om å skrive kortere. De aller fleste bidragene er alt for lange. Over 600 ord er det vanlige. Det finnes eksempler på over 1000 ord. Jeg tror interessen vil øke med noe kortere innlegg.

Mot ren Ap-regjering?

Arbeiderpartiet går fram på tre politiske meningsmålinger som presenteres i dag. Framgangen er størst på Aftenpostens måling, der partiet går fram 2,5 prosentpoeng til 35,8 prosent. På de to andre målingene går Ap også fram og får en oppslutning på henholdsvis 33,3 prosent og 31,5 prosent. Men rødgrønt flertall er likevel ingen selvfølge. Aps framgang følges nemlig av dårlig oppslutning om SV, som går tilbake på alle de tre målingene. Oppslutningen om SV ligger på 5,8 - 6 prosent. På to av målingene går også Sp tilbake. Her varierer målingene mellom 4,7 og 6 prosent.

Jeg blir ikke forundret om dette mønsteret vil vare ved framover. Slik SV og Sp står fram i praktisk regjeringspolitikk, er det vanskelig å se hvilken hensikt det skulle ha å stemme på disse partiene for velgere som ønsker at Stoltenberg skal fortsette. Både SV og Sps profil er svekket, spesielt SVs, et parti som følger med på ferden endog i saker som går på partiets grunnleggende identitet, slik som utenrikspolitikken. I skolepolitikken ønsket SV ved siste stortingsvalg å framstå som selve skolepartiet, men har ført en skolepolitikk som ikke skiller seg mye fra den forrige regjeringens politikk. Etter en den verbale sleiv i starten, snakker og handler finansminister Kristin Halvorsen som en finansminister fra omtrent hvilket som helst annet parti, Frp muligens unntatt.

En mindretallsregjering av Ap etter valget til høsten framtrer som stadig mer sannsynlig, med mindre Frp og Høyre får flertall alene. Det virker ikke sannsynlig med den relativt dårlige oppslutningen Høyre har. Men selvfølgelig, det er lenge igjen til valget og mye kan skje.

Skandalen ble unngått

Utover å kaste dritt på de andre utøverne, var NRKs reporter ved det store sangstevnet i Moskva mest opptatt av hvilken skandale det ville være om Norges utøver i konkurransen ikke kom til finalen.

Skandalen ble unngått.
Vi kan puste lettet ut, så langt.
Nasjonens ære er reddet, så langt.
VI kom til finalen!

Men statsministerens telegram til vinneren må nok vente enda en stund.
Gullet er ennå ikke i boks.
Men det er bare et tidsspørsmål.
Finalen går på lørdag.
Gjør deg klar til å skrive, Stoltenberg!
Og Kong Harald med!

Det mangler ikke dekning av stevnet:
DB Aftenposten VG VG TV2 NRK VG DB DB VG DB VG

Et godt initiativ

Fredag kl 10.15 legger regjeringen fram revidert budsjett for 2009 for Stortinget. Paul Chaffey skriver i den anledning en post på bloggen sin som anbefales. Han skriver bl a:
”Revidert budsjett bør rett og slett være en Krisepakke II som tar sikte på å stimulere aktivitet på områder som er særlig viktige for at vi skal komme styrket ut av krisen. Ikke et budsjett som subsidierer og beskytter ting som ikke har livets rett. Men et budsjett som bidrar til kompetanseløft, til forskning, til innovasjon og til investeringer i infrastruktur og miljøtiltak som vil lønne seg uansett.”

Chaffey er leder av Abelia, NHOs forening for kunnskaps- og teknologibedrifter. Sammen med flere andre organisasjoner har Abelia sendt et åpent brev til statsministeren, finansministeren og forskningsministeren, der de peker på betydningen av å satse på forskning og kunnskap for å skape og styrke det næringslivet som skal komme ut av krisen. Det foreslås flere konkrete tiltak, bl a flere fullfinansierte studieplasser, støtte til enkeltpersoner som tar etter- og videreutdanning ved fagskoler, høyskoler og universiteter, økte basisbevilgninger for å sikre grunnforskning og forskningsbasert undervisning, og konkrete mål for forskningsinnsatsen med en forpliktende opptrappingsplan for neste stortingsperiode.

Jeg slutter ikke å undre meg over i hvor liten grad politikere er villige til å ta inn over seg den erkjennelse som ligger til grunn for dette initiativet. I Norge har vi på grunn av våre økonomiske ressurser en enestående mulighet til å satse nettopp på det som i dag mer enn noe annet trengs for å sikre vårt framtidige næringsliv: forskning og undervisning.

Måtte bare våre politikere lytte og følge opp!

VG

Oppmuntring for Venstre

Etter at Sponheims forsøk på bildebruk i den politiske debatten kom tilbake som en boomerang med treff i kroppens midtre del, smaker det sikkert godt med en liten oppmuntring på dagens politiske meningsmåling. På en måling Opinion har gjort for Avisenes Nyhetsbyrå i mai har partiet en oppslutning på 8,7 prosent, en framgang på 2,5 prosentpoeng. Dermed holdes det liv i Venstres ambisjon om en oppslutning på 9 prosent ved stortingsvalget i september.

Målingen viser for øvrig 4,3 prosents oppslutning for Sp, en tilbakegang på 1,5 prosentpoeng. Sp er dermed farlig nær sperregrensen. De andre partiene har omtrent samme oppslutning som i april på denne målingen.

Oppdatering: Hvis dette hadde vært valgresultatet, ville Abid Q. Raja kommet inn på Stortinget for Venstre.
Se også:
Dette skaper politikerforakt

Det kollektive hysteriet

Liten tvil om hva som vil være i fokus for nasjonens interesse i dagene framover. Allerede for lengst er Melodi Grand Prix en sikker vinner på tabloidenes førstesider, både på papir og på nettet. Jeg har ikke oversikt over hvor stor interessen er i alle landene som deltar i Eurovision Song Contest (ESC), men mye tyder på at hysteriet når de store høyder i stadig flere land.

For min egen del har interessen dabbet noe av de siste årene. Noen vil sikkert si det har med alderen å gjøre. Kanskje det. Jeg merker i hvert fall at det blir litt for mye glitter og stas, og frem for alt for mye hysteri. Som forholdsvis ”altetende” når det gjelder musikk, er jeg heller ikke helt uten en viss popmusikalsk interesse. Men etter hvert som alt fjaset omkring sangkonkurransen har økt, føler jeg at selve musikken er kommet i bakgrunnen. Tatt i betraktning hvor mye dårlig som har vært presentert gjennom årene, er det kanskje like greit at selve showet mer blir hovedsaken, selv om det altså blir litt for mye for meg.

Derimot må jeg innrømme at selve konkurransemomentet fascinerer meg. Det er vel nettopp her en finner årsaken til at en tross alt følger litt med, og slik selv tar litt del i hysteriet. Etter at det ble innført semifinaler, er dette momentet blitt ytterligere skjerpet, og det ligger alltid en viss spenning i å følge opptellingen, selv om en knapt har hørt låtene og sett på framføringen. Det er naturligvis i den nasjonale patriotismen hemmeligheten ligger. Her utløses de samme følelsene og det samme engasjementet som når en følger de store idrettskonkurransene. At mange nye europeiske nasjoner har kommet med i konkurransen, har bidratt til å forsterke konkurransemomentet, og det er interessant å konstatere at for disse nasjonene, ser det ut til å bety svært mye å hevde seg i ESC. Det er forståelig.

Jeg har registrert at det knytter seg store forhåpninger den til den norske deltageren, som knuste sine konkurrenter i den norske finalen. Nå har mediene dekket omtrent alle hans skritt så langt i Moskva, og sannelig har de ikke også klart å finne fram til en ”skandale”. Så kan det vel sies at å stille på fest hos en av dommerne kanskje ikke er det smarteste han har gjort der borte, selv om han bedyrer at han ikke drakk vodka, og NRK-ansvarlige sier det dreier seg om en ikke-sak. Andre sier han må tåle ”granskning”. Hele greia ser ut il å være storm - om ikke i vodkaglass - så i vannglass. Men det har gitt mediene mye skrive om. Og det blir nok flere ”skandaler” – om ikke nødvendigvis knyttet til vår representant, som av en tidligere deltager oppfordres til å passe seg.

Som ofte er når Norge har en lovende deltager i en internasjonal konkurranse, kan det nærmest virke som om norske medier allerede har utropt ham til vinner. Om så var, ville jo det være hyggelig for en utvilsomt begavet ung musiker, som åpenbart er mer talentfull enn de fleste som har representert Norge i konkurransen tidligere. Men musikalsk kvalitet er ikke nødvendigvis noen garanti for at man når opp når sirkuset er blitt vel så viktig som det musikalske. Jeg tør knapt tenke på hvilket kollektivt traume nasjonen vil gå inn i hvis Alexander Rybak skulle bli slått ut i semifinalen. Spesielt etter at både Sverige, Finland og Island kom til finalen. Men uansett hvordan det går, har han talent nok til å gjøre en stor karriere som artist. Blant annet blir det spådd at han vil bli en superstjerne i Russland.

Se også:
Svensk dill-dall
Ville ikke kjøpt "Fairytale"
Nesten litt skummelt
Rybak takker

Et velkjent mønster

Drapene på Nesøya går inn i et velkjent mønster: De fleste drap i Norge skjer i hjemmet, og svært ofte er den som dreper, en person offeret kjenner, gjerne en i familien. I løpet av de ti siste årene er ca 80 kvinner blitt drept av partneren eller en tidligere partner, ofte i forbindelse med konflikter og krangel. I samme periode har fem menn blitt drept av sin nåværende eller tidligere partner. Drapsoversiktene fra KRIPOS viser at de langt fleste drap ble begått i felles bopel eller i offerets eller gjerningspersonens bopel. Gjerningspersonen er nesten alltid en mann. I 2008 var det bare én kvinne blant gjerningspersonene. Drapene på Nesøya skjedde ved bruk av skytevåpen. Men skytevåpen er ikke det mest vanlige drapsvåpenet, slik en kanskje skulle tro. Det mest brukte drapsvåpenet er kniv, som ble brukt i over 120 drap i løpet av de siste ti årene. I tillegg kommer en del drap utført med øks og andre sikkvåpen. Nærmere 80 personer ble i samme periode drept med skytevåpen.

Antall drap pr år i Norge har de siste årene ligget på vel 30. Mange vil kanskje være overrasket over at tallet ikke har økt, men har holdt seg relativt konstant i flere år. Omkring 1990 var tallet atskillig høyere. I 1991 hadde vi hele 55 drap her i landet. For øvrig viser KRIPOS-statistikken at det bare er unntaksvis at drap ikke blir oppklart. I 2008 hadde vi bare ett uoppklarte drap, året før ingen. Dette viser at vi i Norge har en effektiv drapsetterforskning.

Se også:
Skjøt med uregistrert rifle
Overkjørt i rettstvist
Fortalte datteren om dobbeltdrapet
Gjemte seg med nyfødt baby
Får kanskje aldri vite hvorfor
"Kjør vekk!"

Dagens frekkis

Frp har fått en klimapolitikk – som er bedre enn regjeringens, sier partiets miljøtalsmann Ketil Solvik-Olsen.
Riktig nok er ikke regjeringens klimapolitikk bedre enn den burde være, men at Frps klimapolitikk skulle være bedre, nei, den var dog for drøy.

Pinlig og ydmykende

Enighet om Akertransaksjonene, heter det i en pressemelding fra Nærings- og handelsdepartementet. Transaksjonene mellom Aker Solutions AS og selskaper i Aker ASA-konsernet skal behandles på generalforsamling i Aker Solutions ASA. Dermed kan det høres ut som regjeringen har vunnet en seier. Slik vil nok regjeringen også at vi skal forstå det. Men saken er at Kjell Inge Røkke har fått det akkurat som han ville. De store eierne er nemlig blitt enige om at både transaksjon og pris skal aksepteres. Staten vil altså stemme for transaksjonene på generalforsamlingen. Riktig nok mener regjeringens prisanalytiker at prisen var 625 mill for høy. Men Brustad vet ikke om den riktig eller ”gæli”.

Generalforsamlingen blir bare av symbolsk betydning og vil ikke endre noe som helst. Den fungerer som et skuebrød for at Brustad skal kunne si at hun har vunnet fram med sitt krav. Brustad har i realiteten gått på et totalt nederlag, en skikkelig knock out, som en kommentator beskriver det. Aksjonæravtalen skal imidlertid reforhandles. Dermed blir det dokumentert at statsråd Dag Terje Andersen gjorde en slett jobb da han inngikk avtalen. Pinlig både for Brustad og Andersen. Opposisjonspolitikerne i Stortingets kontrollkomite får en stor stund når disse statsrådene skal grilles om sin befatning med saken.

Se også:
Slik vant Røkke over Brustad
Stolte blindt på Røkke-rådgiver
Vurderte bare tre selskaper
Flåthen refser pressen

For store forventninger

Start, Sandefjord og Odd er de tre nyopprykkede lagene i årets Tippeliga. Etter at Odd avsluttet den åttende runden med seier over Brann, ligger disse tre lagene på henholdsvis tredje, fjerde og femteplass på tabellen etter Rosenborg og Molde. Utrolig morsomt, synes nå jeg, som liker at "underdogs" overrasker og gjør det godt. Odd vant 3-1 over Brann, helt fortjent. Brann scoret først etter en forsvarstabbe av Odd. Deretter vartet Odd opp med festfotball og gikk opp i 3-1 så raskt at Brann knapt rakk å telle baklengsmålene. Branns Bjarnason fikk to sjanser fra straffemerket, men Arason reddet. I annen omgang kom Brann bare til én skikkelig målsjanse, og Odd cruiset inn til en sikker seier. I likhet med lag som Lillestrøm og Vålerenga er Brann alt for mye oppskrytt i mediene. Det lider lagene nå under. De har så langt ikke klart å leve opp til forventningene. Tiden vil vise om de må fortsette å slåss om plassene fra midten av tabellen og nedover.

Det blir spennende å se om Molde og de tre opprykkslagene fortsetter suksessen i 16. mai-runden. Da skal Molde møte Rosenborg, en kamp som blir avgjørende for tabelledelsen. Brann skal møte Start hjemme, og da blir det nok et folkekrav i Bergen at Brann skal vinne. Det kan bli vanskelig nok, så gode som Start nå er. Sandefjord møter Stabæk borte. Ingen blir overrasket om Stabæk får et nytt nederlag. Skjønt akkurat den kampen, tror jeg Stabæk vinner.

Utestengelse på livstid

Sykkelkommentator Johan Kaggestad skriver om doping i sykkelsporten på TV2-bloggen sin. "Folk som Ivan Basso, som regelrett har jukset seg til flere seire, burde strengt tatt sittet i fengsel for økonomisk kriminalitet. Hvis ondet skal bli tatt ved roten, bør livstidsstraff gjelde", skriver han. Jeg kunne ikke vært mer enig. Det er gåtefullt at ikke idrettens ansvarlige ledere iverksetter de tiltak som virkelig kunne monne. Det er tidligere tatt til orde for livstidsutestengelse for utøvere som blir tatt for doping, jfr initiativet fra et femtentalls skiskytternasjoner i vinter. Men lite skjer. I mellomtiden fortsetter juksemakerne, og idretten bringes i vanry.

Se også:
Svigermors drøm?
Kokaintatt igjen
Boonen utestengt av eget lag

Ikke greit for Erna

Erna Solberg har det ikke lett. Meningsmålingene er ikke akkurat hyggelige, og noen mener hun bør gi fra seg ledervervet. Den siste målingen utført for NRK presentert dagen før partiets landsmøtestart, viste en oppslutning på 11,9 prosent, en tilbakegang på 1,8 prosentpoeng. Gjennomsnittet for de siste målingene ligger på ca 14 prosent. Ikke akkurat så mye å hoppe i taket for. Det dreier seg om et parti som mener det bør ha i hvert fall 20 prosent.

I sin tale til landsmøtet la Erna Solberg ikke skjul på at de siste årene har vært tøffe. Hun talte rørt, og slikt beveger naturligvis partifellene. Men tårer gir neppe mange stemmer. Heller ikke kravet om at hun bør gå av. Kravet er forståelig, for Høyres leder har ikke mye appell. Hun er også utydelig. Men å skifte leder nå, ville være galematias. Det burde ha vært gjort før. Nå er det for sent med tanke på valget til høsten. Men når Høyre etter valget etter alt å dømme må finne seg i et dårlig valgresultat, er nok tiden kommet.

Les også:
Erna om ledigheten

Håpløs diskusjon

Snart kan det ikke spilles en fotballkamp uten at det i etterkant kommer sure oppstøt fra spillere og ledere over dommeren. Reaksjonene som Tom Henning Øvrebø ble utsatt for etter kampen i London gikk langt over støvleskaftet. Selvfølgelig var det situasjoner i denne kampen som kan diskuteres. Men slike er det i alle kamper. At følelsene kommer i sving når det skjer noe dramatisk i sluttsekundene, er forståelig. Men slike reaksjoner som enkelte av Chelseaspillerne kom med mot den norske dommeren, hører ingen steds hjemme. Disse spillerne bør å avgjort få et oppgjør med rette instans for sin oppførsel.

Det samme gjelder Aalesundtrener Kjetil Rekdal for sine uhemmede utgydelser etter kampen i Drammen. At en trener kan slenge ut av seg slike usakligheter som Rekdal her prestererte, sier mye om en trener som kanskje burde vurdere om han skulle finne seg noe annet å gjøre enn å være leder. Vi får i hvert fall håpe at Fotballforbundet sier tydelig i fra om at dette ikke kan aksepteres og utestenger Rekdal fra et par kamper i håp om at han skjerper seg.

Disse evindelige diskusjonene om dommerne er og blir helt håpløse. De fører ikke noe sted hen. I verste fall bare til at flere dommere ikke vil mer. Det er ikke fotballen tjent med.

Se også:
Verre tabber
Jaktes som en kriminell
Vil kvitte seg med Drogba
Kan koste ham jobben
Har levert skandalerapporten
Vil gjerne snakke
Venter på tillatelse
Hiddink vil ikke staffe Drogba
Alarmklokkene ringte
Håper han ikke gir seg
Nådeløs UEFA-rapport

Fortsatt i vinnermodus

Start er fortsatt i vinnermodus, og LSK fortsetter tapsrekka. LSK ble knust i Kristiansand. Lite lystelig situasjon for LSK, som kanskje trenger et nedrykk for fornyelse. Stabæk det samme. Hjem fra Aspmyra med nytt tap mot Glimt og i tabellbunnen sammen med LSK. Klanen stilte krav om seier borte mot Molde, og fikk det, med god hjelp fra Moldekeeperen. VIF ga Molde en smell, men friskmeldes ikke. Dermed overlever kanskje Martin Andresen likevel. Men forventningene til ordningen med Martin Andresen og en hel skokk med trenere, som ble lansert med brask og bram, var alt for store.

Godset fikk en hardt tiltrengt seier, og hele Drammen gleder seg. Aalesund ble sendt hjem uten poeng. Godt for Godset, som trengte poengene mer enn Aalesund. Men trener Rekdal viser slett holdning og klager over dommeren. klager over dommeren. Sandefjord vant igjen. Viking ble sendt hjem med tre baklengs i sekken. Godt gjort av Sandefjord. Rosenborg klarte bare uavgjort mot Lyn, men ettersom Molde tapte, er tabelledelsen klar nok for RBK.

Men det store samtaleemnet er en norsk dommer i London. Det ser ut til at han ikke var helt heldig med sine dommerbeslutninger.

Imponerende

Start imponerer. Før seriestart var laget tippet som klar nedrykkskandidat. Etter sju serierunder ligger laget på tredjeplass med 12 poeng. Kristiansandlaget vant fortjent over Vålerenga på bortebane ved scoring på overtid av Bolanos, en spiller som har vist seg å være gull verdt for Start. Også Sandefjord var blant de forhåndstippende nedrykkskandidatene, men ligger på fjerde plass med like mange poeng som Start. Godset kunne og burde vel ha klart poeng mot Sandefjord, men laget kjemper i motgang, og må nå snart komme på vinnersporet. Kampen mot Aalesund i neste runde blir viktig.

Rosenborg er den eneste av forhåndsfavorittene som innfrir. En etterlengtet hjemmeseier mot Fredrikstad smakte sikkert godt, selv om treneren ikke var tilfreds med spillet. Også Viking jubler over en hjemmeseier mot Glimt. Det er lenge siden sist. Stabæk fortsetter å slite, og var heldige som fikk uavgjort mot Lyn. Også i denne runden måtte en trener klage på dommeren. Resultatet for Odds trener var bortvisning fra benken. Men til Oddtrenerens fordel skal det sies at han angret og erkjente at han hadde overreagert. Uavgjort borte mot Tromsø var bra av Odd, men de var nær en seier.
Les mer: DB DB DB VG VG

Så samles vi på valen – av skatter tynget ned

Det er 1. mai. Rundt om på torg og i forsamlingshus synges det formodentlig arbeidersanger, kanskje også Internasjonalen. Denne mest kjente sangen innen arbeiderbevegelsen ble skrevet av franskmannen Eugene Pottier i 1871, opprinnelig til melodien av La Marseillaise. Melodien som brukes i dag ble komponert i 1888 av Pierre Degeyter. Den norske oversettelsen kom i 1904 og ble skrevet av Olav Kringen (bokmål).

Sangen har fem vers, men som regel synges bare det første. Forståelig nok, kanskje. Teksten i flere av versene passer nok dårlig i dag, f eks denne linjen fra tredje verset: ”I mot oss statens lover bøyes, av skatter blir vi tynget ned.” Skjønt, noen vil vel mene at det passer veldig godt.

En bør ha forståelse for at få kan alle versene, selv om man kanskje burde vente at Stoltenberg ikke begynner å stotre allerede i det andre, slik han røpet for en tid siden. Her følger litt hjelp både til Arbeiderpartiets formann og andre som måtte ønske hjelpen: hele teksten.