Rødgrønn fattigdom

For noen år siden var det ikke måte på hvordan de rødgrønne harselerte med Bondevikregjeringens bekjempelse av fattigdommen i Norge, eller rettere: det man mente var den daværende regjeringens manglende fattigdomspolitikk. Med rødgrønn regjering skulle det bli andre boller. Ikke minst tok SV kraftig i: ”Ingen fattige i Norge etter 2009”var parolen. SV hadde riktignok problemer med hvordan de skulle definere ”fattigdom”, og modererte seg noe, det skulle i hvert fall bli færre fattige, uansett definisjon.

Nå er rollene snudd om. Det er knapt blitt færre fattige, og i forbindelse med revidert budsjett anklager KrF SV og de rødgrønne for alt for dårlig satsing på fattigdomsbekjempelsen. Bondevik erkjente i sin tid at man burde ha gjort en bedre jobb på dette feltet og løftet saken fram i den forrige valgkampen. Det hadde ikke gjort noe om Stoltenberg og Halvorsen hadde erkjent det samme og gått inn i et konstruktivt samarbeid bl a med KrF for å få på plass en bedre politikk på dette feltet, slik KrF inviterer til. Generelle løfter om milliardsatsing på omsorg overbeviser ingen. Det må konkrete tiltak til.