Artikler om haugianere

En av de mange bygdene i Norge der Hans Nielsen Hauge satte dype og varige spor, er Øyer i Gudbrandsdalen. Hauge besøkte Øyer i årene 1800 og 1803, og besøkene førte til en dyptgripende religiøs vekkelse. En rekke kvinner og menn i prestegjeldet ble grepet av vekkelsen, både ved Hauge og ved andre haugianske forkynnere. Flere ble betydningsfulle predikanter og personligheter som var med å føre Haugebevegelsen videre, ikke bare i Gudbrandsdalen, men også i andre deler av landet.

I en artikkelserie i årsskriftet for Øyer og Tretten historielag, "I gamle fotefar", har jeg skrevet om fire av haugianerne fra Øyer. Artiklene er publisert i årsskriftets utgave i årene 2011-2014.

Haugianerne. (Maleri av Adolph Tiedemand)

Jens Johnsgård

Den mest kjente var Jens Johnsgård. I årene fra 1820 og fram til 1860 var Johnsgård en av de mest betydelige ledere innenfor den kristne lekmannsbevegelsen i Norge. Han var ingen stor predikant. Johnsgård var først sjelesørger og veileder. I den personlige samtalen var han uovertruffen. Her dro han fullt ut nytte av sin visdom, sitt skarpe blikk og store menneskekunnskap. Han hadde en merkelig evne til å skape en tillitsfull atmosfære som fikk folk til å åpne seg for ham.

Det førte også til at han fungerte som en slags "åndelig ”riksmeglingsmann”. Hørte han om strid i en kristen venneflokk, reiste han av gåre for å megle, noe han som regel lykkes med. Med rette ble han kalt "en fredens og kjærlighetens mann".

John Eriksen Bjørge

Kanskje den mest begavede og særpregede i rekken av haugianske personligheter fra Øyer var John Eriksen Bjørge. Allerede fra tidlig barnsben av var han opptatt av religiøse tanker, og som ung gutt gjennomlevde han dype religiøse kriser. Disse har han beskrevet i en liten bok, som vitner om et menneske som tidlig nådde langt i religiøs tenkning og åndelig modenhet.

Hans Nielsen Hauge hadde store forhåpninger til den talentfulle øyværingen. Det er antydet at han endog så John som sin ettermann som bevegelsens åndelige leder. Hauge sørget derfor tungt da John gikk bort i så alt for ung alder.

John døde bare 27 år gammel, men rakk likevel å sette dype og merkbare spor etter seg som en sjelden ildfull forkynner.

Arne Arnesen Bjørge

En annen særpreget haugiansk forkynner fra Øyer var Arne Arnesen Bjørge. Han vokste opp sammen med John Eriksen Bjørge og ble sterkt preget av oppvekstbrorens åndelige kamper. Arne reiste i mange år som predikant i Sør-Norge inntil han på 1830-tallet slo seg ned i Stavangerområdet som gårdbruker, samtidig som han fortsatte forkynnervirksomheten. I Stavanger ble han en del både av det såkalte "brødresamfunnet" og av haugianermiljøet i byen, der den ledende skikkelsen var gründeren John Haugvaldstad, også kalt "haugianerbispen".

Et interessant poeng ved Arne Arnesen er at enkelte sider ved hans liv, ikke minst hans ekteskap nr to, ser ut til å ha gitt viktige impulser til Alexander Kiellands mest populære roman ”Skipper Worse”. ....

Johannes Kråbøl

Den fjerde haugianeren fra Øyer jeg har skrevet om, er Johannes Kråbøl, som ikke er blant de mest kjente. Dertil var han alt for tilbakeholden og beskjeden. Han huskes først og fremst på grunn av sin inderlige fromhet, sin ydmyke personlighet og fordi han etterlot seg en samling åndelige sanger, som han utga på sine eldre dager.

Kråbøl fartet ikke rundt som predikant, men holdt enkle oppbyggelsesmøter i hjembygda, der han gjennom sine varme og inderlige vitnesbyrd gjorde stort inntrykk på folk. Det er sagt om Johannes at han ”gjorde inntrykk av at han bar sin sjel på hender”.

Holdt kirken sammen
I likhet med andre haugianere førte alle disse haugianske personlighetene videre Hans Nielsen Hauges kirkelige linje. Med tanke på den skammelige behandlingen Hauge fikk av kirkens embetsmenn, hadde det ikke vært overraskende om hans etterfølgere hadde brutt ut og dannet sitt eget kirkesamfunn.

I stedet bidro de gjennom sin virksomhet til å lede haugianismen inn i den indremisjonsbevegelse som hører til de mest karakteristiske trekk i det kirkelige bilde i Norge fra andre halvdel av 1800-tallet og framover. Ved at den kristne lekmannsbevegelsen organiserte seg, ikke i egne kirker, men i frivillige organisasjoner innenfor kirken, bidro den til å holde kirken sammen, snarere enn å splitte den.

Niels Iversen Riis

I tillegg til haugianerne fra Øyer, har jeg skrevet en artikkel om den unge haugianske predikanten Niels Iversen Riis fra Flesberg i Numedal. Han var bare 19 år, og hans meget korte og dramatiske historie som aktør i Haugevekkelsen varte bare et års tid (1799-1800). Likevel satte han spor etter seg som få andre.

Sin unge alder til tross viste Niels en bemerkelsesverdig åndelig modenhet. Hans veltalenhet og evne til å snakke med folk var helt utenom det vanlige. Niels ble like elsket av folket som han ble hånet av mediene og forfulgt av kirken og myndighetene.

Artikkelen om Niels Iversen Riis er publisert i "Melhusbyggen", Årsskrift for Melhus historielag, 2012.

Artiklene

Du kan lese ovennevnte artikler her:

Jens Johnsgård

John Eriksen Bjørge

Arne Arnesen Bjørge

Johannes Kråbøl

Niels Iversen Riis

Les også "En huspostills historie".