Ingen kamel er for stor til at ikke Erna Solberg er i stand
til å svelge den. Sylvi Listhaugs gjeninntreden i regjeringen viser at Solberg
er en svak statsminister, som synes å ha ett overordnet prinsipp for sitt
regjereri – å beholde makten med alle mulige midler og for enhver pris.
Dette kan ikke være uttrykk for noe annet desperasjon fra
Solberg side, et forsøk på å kjøpe seg en pustepause fra et Frp som sliter på
målingene. Håpet er at Listhaug skal redde dem. Men Høyre sliter på målingene
selv, og har akkurat skaffet seg mer trøbbel, for å sitere Jan ArildSnoen. Regjeringssamarbeidet ble neppe styrket med dette, skriver
Aftenpostens kommentator, Trine Eilertsen.
For et år siden måtte Listhaug gå av som justisminister
etter at hun 9. mars 2018 skrev på Facebook at Arbeiderpartiet mente
terroristenes rettigheter var viktigere enn nasjonens sikkerhet. Fire ganger
måtte hun tvinges opp på Stortinget før det lykkes å få ut av henne noe som kunne
ligne på en unnskyldning for hennes horrible påstand.
Etter at Listhaug i det året som er gått, har gjort det hun
kunne for å løpe fra unnskyldningen, sier Solberg i dag at Listhaug «står vedden unnskyldningen hun ga fra Stortingets talerstol».
Å gå av som statsråd er det beste som har skjedd meg, sa Listhaug til Aftenposten i fjor høst. Det er å håpe at det beste kan skje henne igjen - så snart som mulig.
Å gå av som statsråd er det beste som har skjedd meg, sa Listhaug til Aftenposten i fjor høst. Det er å håpe at det beste kan skje henne igjen - så snart som mulig.
I KrF og Venstre toer man sine hender. «Håper hun har lært»,
sier KrFs Grøvan. Ja, det er jo lov å håpe. Men jeg tviler.
Konsekvensene av KrFs veivalg blir bare mer og mer
uspiselig.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar