Når juksing blir hyllet

Diego Maradona er i VM igjen, denne gangen som trener for Argentina. Det blir spennende å se om han vil ha suksess som lagleder. Jeg har mine tvil, selv med Messi på laget. Maradona håper Messi skal kopiere hans egen suksess i VM. I så fall håper jeg Messi gjør det uten å kopiere det jukset som Maradona stod for i Mexico-VM i 1986.

Det var i kvartfinalen mot England det skjedde. I denne kampen gjorde Maradona to scoringer som kanskje er de mest bemerkelsesverdige scoringene i hele VM-historien. Den ene scoringen, der Maradona fra egen banehalvdel driblet 65 meter gjennom seks engelske spillere og scoret, er blitt kalt ”århundrets mål”. I Argentina omtales målet som ”det kosmiske svevet”. I sannhet en fantastisk scoring. Det andre målet (Maradonas første i kampen) er nesten like berømt og omtalt, selv om det aldri skulle ha vært noen scoring. Maradona gikk opp i en duell med Englands keeper Peter Shilton. Liten som han var, hadde Maradona ikke en sjanse til å nå ballen med hodet, men slo i stedet ballen i mål med hånden. Alle på stadion, bortsett fra den tunisiske dommeren, så at Maradona brukte hånden, og målet ble godkjent til tross for engelskmennenes heftige protester.

Maradona var frekk nok til å si at det var ”Guds hånd” som grep inn. I et intervju i BBC flere år senere virker han noe forlegen når han blir spurt om han brukte hånden, men innrømmer at han gjorde det, før han begynner å bortforklare det hele.

Jeg har aldri forstått at så mange hyller Maradona også for denne ”scoringen”. ”Målet” var regelrett juks og burde omtales som det. Argentina hadde utvilsomt det beste laget i Mexico-VM og vant da også mesterskapet med kanskje verdens beste spiller på laget. Men for meg vil det alltid hefte ved Diego Maradona at han jukset seg til et mål på veien til finalen.