onsdag 17. mars 2010

Samboerforhold og skilsmissers betydning for barns familieliv og velferd

Forsker Anne Reneflot disputerte nylig på en avhandling der hun rapporterer resultatene av fire ulike studier av hvilken betydning veksten i samboerforhold og skilsmisser har for barns familierelasjoner og fremtidige velferd. Undersøkelsene baserer seg på intervjudata, registerdata og kvalitative data.

I et sammendrag av avhandlingen tas det utgangspunkt i det velkjente faktum at veksten i skilsmisser fører til at færre barn tilbringer hele oppveksten sammen med far, og at samboerskap forsterker denne trenden ved at bruddrisikoen er høyere enn i ekteskapet. Reneflot viser i avhandlingen at samboerfedre er mindre villige enn sin kvinnelige partner til å konsolidere forholdet gjennom å gifte seg og på den måten styrke båndene til barna sine. Hun finner også indikasjoner på at samboerskapet som familieform kan være mindre egnet til å fremme fedres investeringer i barna sine enn ekteskapet.

Videre viser Reneflot at foreldrebrudd i barndommen også har betydning for det videre livsløpet ved å innvirke på unge menn og kvinners utdanningsnivå og familiedanning. Kvinner er i særlig grad påvirket av foreldrebrudd. Når det gjelder utdanning, ser det ut til at førskolealder er en ekstra sårbar periode i barns liv hvor endringer i familiestruktur og tap av ressurser og stress forbundet med en bruddprosess kan være spesielt skadelig. Endelig tyder resultatene av undersøkelsene på at selv om de fleste fedre er fraværende fra barnets hushold etter et brudd, så kan deres ressurser og ekteskapelige status fortsatt spille en rolle for deres barns velferd.

1 kommentar:

Odd sa...

Skillsmisse og ekteskapsbrudd er ikke av det gode, og som gammel lærer vet jeg litt om hva elever som har skilte foreldre strever med. Ingen barn ønsker at foreldrene skal skilles. Det er barna som blir skaldelidende. Det vet vi jo. Men allikevel kommer vi ikke bort fra at skillemisse kommer til å skje så lenge som det er folk på denne jord. Det er skadevirkningen ovenfor barna som må begrense så mye som mulig. Og det er det foreldrene som er de nærmeste til å takle. Selv om de skilles så bør de ta vare på barna. Men jeg vet hvordan far og mor prøver å påvirke barna. Det burde nesten være tvungen opplæring i hvordan barna skal ivaretas når foreldre skilles